Problemstilling:

Jeg er blitt interessert i akkurat denne religionen fordi det er svært mye publisitet knyttet rundt det. I forbindelse med film og bøker om svart magi, skremmende historier om zambier og voodoo dokker og ikke minst dokumenterer om voodoo som jeg har sett. Disse har etterlatt i meg et inntrykk om at det er dyrking av svart magi som er det sentrale i voodoo. Men jeg er usikker og svært uopplyst om det virkelig er slik. Derfor har jeg valgt å undersøke nærmere de områdene som interesserer meg. For å lære og finne mer fakta bak ”voodoo”. Er voodoo slik jeg har fått inntrykk av eller er det kun en fordreining av sannheten om religionen?

1. Hva er det sentrale i religionen?

2. Hvor viktig er ritualer, hvordan er disse ritualene?

3. Har vodun et farlig eller truende menneskesyn?

 

 

Bakgrunnen til voodoo:

Det første jeg har oppdaget er at vodun er det opprinelige navnet som etter hvert utviklet seg til voodoo og vodun og mange andre fordreininger.

 

Vodun er en eldgammel religion som opprinelig stammer fra kontinentet Afrika, lenge før konolisering og kontakt med europeere oppstod. Enkelte utøvere påstår at religionen er 10 000 år gammel mens andre sier at det er nærmere 6000 år. Selve moderne vodun, slik vi kjenner den i dag, stammer fra Haiti under Spanias kolonitider rundt 1600- tallet. Ulike grupper Afrikanske slaver var kimen til utviklingen av voodoo i Haiti i den tiden. Vodun virket som et middel ulike grupperinger med forskjellig geografisk bakgrunn kunne samle seg rundt og bli til et samfunn på.

 

 

 

Moderne vodun er en fusjon av gamle afrikanske religioner fra bla nasjonene Etiopia, Libya, Angola, Senegal, Guinea og Conga. Men den største innflytelsen har kommet fra en vest – afrikansk religion ved navnet ”Yoruba”. Det Yurobanske folket bor i dag iTogo, Benin og Nigeria.  Selve ordet voodoo stammer fra vest – Afrika og betyr ånd. Etter hvert fikk voodoo en del innslag fra katolisismen, men dette er det ikke absolutt enighet om blant vodun praktiserende. Vodunn ble aktivt undertrykt i kolonitiden av kolonistene som hovedsakelig var katolikker fra Spania. Vodun prester ble enten drept eller fengslet. Pga trusselen denne nye religionen var mot europeiske kristnes dominans. Kolonistene ønsket rett og slett ikke noen konkurrerende religion som ikke kunne styres av deres prester, av frykt for opptøyer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det fins i dag 60 mill mennesker som praktiserer vodun. Størsteparten av disse er fra Benin, Dominican Republic, Ghana, Haiti, Togo, Cuba, Dominikanske repuplik og Jamaica. I Benin har vodun vert statsreligion siden 1996. Det eksisterer lignende religioner i Sør-Amerika ved navn Umbanda, Quimbanda og Candomble.

 

Vodun praktiserende tar sterk avstand fra voodoo. I deres øyne er voodoo en imaginær og ond religion som er blitt skapt i filmleretene i Hollywood. Med uvirkelige ting som voodoo dokker, vold, zomabier, menneskeofring, kannibalisme og andre bizare ritualer. Vodun troende sier voodoo kun eksisterer i tankene/hodet til de som har oppfunnet religionen av kommersielle årsaker. Mye av disse misforståelsene kommer fra en bok skrevet i 1884 av S. St. John, "Haiti or the Black Republic", som beskriver vodun som en ond religion. Mange av faktaene i boken har kommet fra vodun prester under totur.

 

 

Sentral tro i vodun:

Innen vodun er det et sentralt festet tro og begrep at:

- ingenting er tilfeldig

- ingen har et liv uavhengig av andres

- universet er et

- Hver gjenstand påvirker en annen gjenstand.

- Det understrekes at alt og alle er en og samme ting.

 

Disse synspunktene medbærer at det du gjør mot andre, gjør du mot deg selv, fordi du ER den andre. ( Dette kan sammenlignes med den gylne regel; gjør mot andre det du ønsker de skal gjøre mot deg ). I vodun er med mennesker et speil over ens egen sjel, slik jeg er et speil for deres sjel. Og dermed kan man bestemme hvor godt man har det ut ifra hvordan andre har det.

 

Som i de fleste religioner så finnes det også ulike grener og retninger innen vodun. Hver gruppe/gren tilber en spesiell gruppe ånder kalt Lwa/Loa. Ordet Loa betyr mysterium på språket Yoruba. (Dette gir innblikk om hvor stor betydning mystikk har i vodun).

 

I Yorubansk tradisjonell tro fanstes det en konge/sjef over alle guder kalt Olorun. Olorun bad en god med mindre autoritet, Obatala, å skape jorden og alle dets skapninger.

 

Det fins hundrevis av mindre ånder og noen av dem er avdøde ledere som har eksistert. De åndene som senere har blitt lagt til kalles for Petro ånder. Resten er de opprinelige få og kalles for Rada. Her er noen få eksempler på ånder og deres funksjoner.

 

 

Agwe: Sjøen / havets ånd

Aida Wedo: Regnbueånden

Ayza: beskyterånden

Baka: En ond ånd som tar form som et dyr

Baron Samedi: bevokteren av graven

Erinle: skogsånden

Ezili (eller Erzulie): Kvinelig kjærlighets ånd

Mawu Lisa: Skapelses ånd

Ogou Balanjo: Helbredelsesånden

Ogun (eller Ogu Bodagris): Krigsånden

Osun: Ånd av helbredende strømmer

Sango (eller Shango): Stormånden

 

Shango: Lyn ånden

Sobo: Torden ånden

Yemanja: Kvinnelig krigs ånd

 

 

Det er en del fellestrek mellom vodun og katolisisme. Det kan være bevis på at vodun har noen trekk fra katolisismen.

- Petro åndene kan minne om katolske helgener som har levd eksepsjonelle / eksemplariske liv. Som blir hedret gjennom helgen betegnelsen.

- Begge tror på eksistensen av onde usynlige ånder / demoner.

Motsetninger mellom vodun og katolisismen er at i vodun kontrollerer ikke hounganen presten adgangen til den åndelige verdenen slik den romersk katolske presten gjør. Vodune er tvers igjennom en demokratisk tro. Hver troende har ikke bare direkte kontakt med åndene men kan til og imot dem i sin egen kropp.

I vodun tror man at et hvert menneskes sjel består av to deler. Gros bon ange, dens tore beskyttende engel, og ti bon ange, den lille beskyttende engel. Ti bon ange kan forlate kroppen når vi sover eller er under påvirkning av Loa, en gruppe ånder. Det er en fare for at ti bon ange kan bli skadet eller tatt til fange av ond trolldom mens den er atskilt fra kroppen.

 

 

Vodun-ritualer:

Formålet med ritualer er å kontakte åndene for å vinne deres gunst. Dette kan man oppnå ved å ofre dyr og gi dem gaver. Det de fleste ber til åndene ting som mat (avlinger), høyere levestandard og forbedret helse. Menneskene og åndene, Loa, er avhengig av hverandre. Menneskene skaffer til veie mat og andre materielle ting til de gode åndene. Disse gode åndene gir til gjengjeld god helse, lykke og beskyttelse mot onde ånder.

 

Det holdes også ritualer

 

- for å feire gode hendelser

- for å unnslippe uhell

- for å helbrede en syk person

- ved fødsel

- ekteskap

- død

 

Vodun prestene som framfører disse ritualene kan være både menn, houngan, og kvinner, mambo. Kjønn spiller liten eller ingen rolle i religionen. I en vodun tempels, hounfoue, senter finnes det et poteau – mitan som er et sted hvor gud og åndene kan kommunisere med mennesker. En slags alter som er dekorert med stearinlys og symbolske gjenstander relatert med Loa.

 

 

En rituell består av følgende ting.

 

- Faste før hovedritualet

- Skape en bølge / mønster av blomster eller korn på golvet. Mønsteret avhenger av hvilken ånd ritualet skal tiltrekke.

- Spill på trommer / rangle og danser for å fange åndens oppmerksomhet..

- Dansens intensitet øker til en av danserne besettes av en ånd og faller. Den besatte danserens lille beskyttende engel, ti bon ange, har forlatt danserens kropp og ånden har tatt kontroll over danserens kropp. Den besatte danseren vil opptre som ånden og blir behandlet med respekt av de andre rundt.

- Dermed ofres dyret, kan være en geit, sau, høne eller hund. Disse dyrene drepes vanligvis ved at deres strupe kuttes. Blodet samles i en bolle. Da tror man at åndens tørst er tifredsstilt. Deretter kokes og spises dyret vanligvis.

- Dyreofring er en måte å gi ånder, forfedre og guder mat på. For å selv å få hell og det man ønsker seg.

 

Her har er en kort beskrivelse av en del rada - ritual for turister i Haiti:

 

Hvitkledde jenter, innviede, kommer inn og plasserer tente stearinlys på bakken. Vodun prestinnen, mamboen, tegner en figur/sirkel på bakken ved hjelp av maismel. Detter er en veve, symbolet for den loa som skal påkalles. Mamboen leder de innvidde inn i figurens sentrum, lepoteau mitan. De innvidde går i motsatt retning av urviseren inntil de alle samlet kneler foran den mannlige presten, hounganen.

 

Hounganen leder ritualet med bønn og en rangle. Åndene manes frem i hierarkisk rekkefølge, de mektige sist. Så setter dem minste trommespilleren i gang, cata. Den neste trommespilleren, secone, fortsetter etterfulgt av lyden fra den største og kraftigste av de tre trommene, maman. Hver tromme har sin egen rytme og sin egen tonehøyde. Mamboens høylydte påkallelser kan høres hele tiden. De innvidde starter å danse rundt figuren, innovervendt mot seg selv og trommene og vekk fra publikum. Dansen er ikke noe ritual og er mest preget av skulder og armbevegelser og av føtter som tramper mot jorden med enkle og repeterende trekk. I førtiminutter pågår dansen. Til slutt bryter mamantrommen ut av rytmen til de to andre trommene, da stivner en av de innvidde til. Den innvidde begynner å spine rundt, slør i løse luften og gjenvinner sin balanse og faller til ro i bakken. Hun løfter ansiktet mot himmelen og blir herved besatt av ånden. Loaen, ånden ånden som seremonien hadde, var kommet.

 

Videre i seremonien biter den besatte av et glass og svelger glassbitende. Løfter voksne menn i været uten besvær. Mamboen rekker den innvidde en levende due som hun ofrer ved å knekke vingene på den og rive over halsen med tennene. Nå er to andre innvidde besatt. Mamboen løper rundt og spruter drikkeoffer av vann og hvit rom. Så like plutselig som ånden var kommet forsvinner de. De besatte personene faller i en innadvendt transe.

 

Dette var en beskrivelse av en rada ritual.

Rytmen og dansen i rada ritualer er konsentrert rundt taktslagene fra trommene.

 

 

Ond trolldom:

Den mannlige og den kvinnelige presten begrenser deres aktiviteter til ”hvit”magi som brukes for å fremkalle hell og heberedlse. Men det fins likevel personer, caplates,  som utfører svart magi / trolldom. Denne bruken kalles venstre - hånd vodun fordi det ikke er like mektig som god magi. Det er kjeldent en prest vil involvere seg med slike ting. Men det fins noen få som bytter mellom hvit og svart magi. De utøvende prestene innen svart magi kalles Bokor.

 

En spesiell tro inne vodun er at en død person kan bli gjenopplives etter at han/hun er blitt begravet. Etter gjenopplivning har ikke zombien en egen vilje men forblir under kontroll av de som har gjenopplivet det. I virkeligheten er en zombie en levende person som aldri har død, men som er under innflytelsen av kraftige medikamenter/dop som er gitt av en ond ånd/ eller bokor. Selve ordet zombie kommer fra det kongolesiske ordet nzambi, som betyr ånden til en død person.( Et eksempel på de sterke afrikanske røttene til vodun - religionen og vodun – samfunnet ). Vodun dyrkere tror at prester har makt til å få døde mennesker til å reise seg fra graven. Og disse prestene bruker de gjenopplivende personene som slaver.

 

For å forhindre denne skjebnen pleier familien til den døde noen ganger å drepe kroppen til den avdøde en gang til. Enten ved å kjøre en kniv i hjertet på liket, eller ved å skille hodet fra kroppen.

 

Forskere, Davits Wade, Nate Kline og Heinz Lehmen, tror det er en biologisk gift som brukes på en person og som forårsaker bla feber, vannsamling i lungene, prikking i huden, lav puls, lav blodtrykk og lammelse av muskel nerver. Til slutt opplever personen total bedøvelse/ reduksjon av kroppsfunksjoner og vil havne i en komatilstand som kan forveksles med døden eller som sjelden kan skilles fra døden. Denne komatilsatanden kan vare i flere dager etter at giften er inntatt. (Som en sterk bedøvning). Giften er ment for å strøs på offerets hud, det er viktig at giften ikke kommer i offerets blodomløp ettersom det medfører sikker død.

 

Denne giften kommer hovedsakelig fra en blanding av en plante Ditura stramonium ( latinsk), kjent som zombi – agurk, og en padde med giftige kjertler kalt Bufo marinus(latinsk).

 

Det er også en hypotese fra forskerne at den giftpåvirkede personen er ved full bevissthet i den tiden giften virker på han/henne, men har ikke kontroll over noen muskler i kroppen fordi giften lammer alle musklene.

 

Tradisjonelt sett er dette hvordan man lager denne zombie – giften:

Utstyr:

 

- Tordenstein, peiere tonnerre, laget av torden og lyn ånden, sobo og shango ved at lynet treffer en klippeframspring og noen steiner faller ned i dalen.. Så må denne steinen ligge uberørt i i et år etter lynslaget.

- Emaljeskål dekket med magisk salve

- Væske som moses ut fra en død persons kranium

- To nylig drepte øgler, agamont, kinnende og blå

- En padde, bufo marinus i samme krukke om en orm,

- Blader fra planteartene: albizzia og pois grater – beinrester fra menneskebein

- Giftig kulefisk, fuga.

- En havskilpadde, crapaud

 

Alle disse ingrediensene grilles og moses deretetter til pulverform. Pulveret er brunfarget og er sværts sterk. (Må ikke komme i kontakt med huden).

 

Da offeret gravlegges ved en feiltakelse har giftbrukeren en motgift som kan strøs på Offeret. Denne motgiften opphever den paralyserende effekten giften har på kroppen.

 

Den andre versjonen av hvordan zambier oppstår er at en prest (bokor eller) fortroller en død persons kropp og for kontroll over kroppen. Zombien er da en viljeløs undersåter av presten til presten dør.

 

Selv om mange tror på dette er det ingen som neon gang offisielt har sett en zombie, kun ubeviste påstander fra landsbygder.

 

Å stikke pinner i voodoo dokker er en metode brukt for å forbanne en person. Dette praktiseres av vodun troende i New Orléans, USA, og noen stede i Sør- Amerika.

 

Drøfting og vurdering av vodun, med tanke på problemstillingen min

Jeg har fått et splittet syn på vodun når det gjelder tekst og bilde formidling. Bildene vitner om det inntrykket man får av voodoo i media/filmer intens, oppslukende og ikke minst bizar. Som bildet nedenfor av kvinnen i graven.

 

Men tekstene jeg har lest gir inntrykk av en vennlig om ikke annerledes religion en de dominerende i verden. Religionen avhenger av hvordan menneskene bruker det, godt eller ond.

 

Vodun ligner på hinduisme med tanke på ritualer og ånd(er). Vodun har et komplisert syn på skaperverket, alt er et. Det vill si at det en gjør vil få konsekvenser for andre/alle. Dette finner man ikke direkte i andre religioner som vi har lært om. Mystikk tror jeg er karakterisk for vodun, mystikken rundt ånder, menneskesjel og ting vi mennesker ikke kan se med øyet. Vodun omfatter ikke bare ritualer og begreper om ånder, den bygger også på en filosofi, en måte å leve på et etisk verdigrunnlag som regulerer sosialt atferd. Ledeeren for dette samfunnet er hounganen som ikke bare er en prest, men også en lege, psykolog, spåmann, musiker, og en sjelesørger.

 

Det som det fokuseres mest på i vodun er ritualer. Og disse ritualene er det ingen begrensning for når det gjelder formålet med dem. Det er heller ingen bestemt mønster å følge. Ritualene har flere fellestrekk. Det er enten dans, dyreofring eller dekorasjon og mønsterlaging. Dyreofring er like vanlig i Islam og kristendommen, og det gjøres å eksakt samme måte som i vodun. (kjære over strupen på dyret). Ritualene kan være rettet mot gode eller onde ånder, avhenger av brukerens mål. Dokke og zombie virksomhet er også en del av vodun. De forbindes med negativitet fordi det å benytte seg av onde ånder. Slik virksomhet har grobunn i New Orléans og neon steder i Sør- Amerika.

 

 

Alt tatt i betraktning vil jeg si at vodun ikke har et negativ ellet farlig menneskesyn. Tvert imot så er vodun positiv og fokuserer på hvordan mennesker kan hjelpe seg selv gjennom tilbedelse av ånder. Det jeg tror er at det er stor skilnad mellom vodun praktiserende i verden. Jeg tror at religionen tilpasses brukerens forhold. Enten det måtte være sosialt, økonomisk eller geografisk. Det forklarer de ulike måtene ritualene gjennomføres på og de ulike inntrykkene man kan få. Voduner ikke noen kult, den er en sammensatt , mystisk verdensbilde, et trossystem som gjelder forholdet mellom mennesker, naturen og universets overnaturlige krefter. Jeg tror at vodun prøver å binde sammen det kjente og det ukjente.

 

 

Kilder:

Internet:

http://www.mamiwata.com/vodou1.htm

http://www.religioustolerance.org/voodoo.htm

http://members.aol.com/racine125/index.html

http://www.bright.net/~jimsjems/vodun.html

http://members.aol.com/porchfour/beliefs/vodoun.htm
http://www.swagga.com/voodoo.htm

http://geocities.com/Athens/Delphi/5319/tableofcontents.htm

http://www.folkart.com/voodooshop/dolls.htm

www.denandresiden.com/Heksekunst/Heksekunst.htm

 

Bøker:

The faces of the gods av Leslie G. Desmangles

Voodod Truth and Fantasy av Laennec Horbon Slangen og Regnbuen av Davis wade