Prahavåren

Kort stil om Prahavåren. Kronologisk rekkefølge, årsaker og konsekvenser.

Karakter: 6 (10. klasse)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.04.27

Alexander Dubceks reformer og Tsjekkoslovakias forsøk på frihet:

 

Hendelsene i kronologisk rekkefølge:

1948 – Josef Stalin påtvinger kommunistisk regime i Tsjekkoslovakia

1967 – Handelen i landet går dårlig, og dårlige forhold forverres. Tsjekkoslovakias leder Antonín Novotny gjør ingenting for å forbrede forholdene

1968, januar – kommunistregimet bytter Novotny med Alexander Dubcek

1968, mars – Dubcek kommer med en rekke reformer som gir innbyggerne mer frihet til å kritisere regjeringen

1968, august – Sovjets leder Leonid Bresjnev vil unngå noe lignende det som hendte i Ungarn i 1956, så han velger å innvadere Tsjekkoslovakia med 500 000 sovjetske soldater i tillegg til mindre enheter fra Polen, Ungarn, Øst-Tyskland og Bulgaria

1968, august – Dubcek blir arrestert og sendt til Moskva, hvor han må gi opp sine reformer og gå med på sovjetske utplasseringer i Tsjekkoslovakia

1969 – Dubcek blir erstattet av Gustáv Húsak

1969, februar – Tsjekkoslovakiske studenten Jan Palach tenner på seg selv midt i Tsjekkoslovakias gater i protest mot sovjets invasjon. Kort tid senere dør han av skadene han pådro seg. I begravelsen hans møter en folkemengde på 800 000 tsjekkoslovakere opp og roper i kor ”russere gå hjem!”

 

<bilde>

Alexander Dubcek

 

Prahavåren

 

Sovjet danner jernteppet

Selv om Sovjet og USA var på samme side ved 2. verdenskrig, gikk de tilbake til bitre fiender så fort krigen var over. På Sovjets side var det viktig å holde styr på ”sin del” av Europa. Dette førte til at alle landene underlagt eller i samarbeid med Sovjet ble totalt avkappet fra resten av verden. I en tale kalte Churchill denne delingen av Europa for Jernteppet:

 

Vi forstår at Russland må sikre sine grenser mot vest for å hindre ny tysk aggresjon. Det er likevel min oppgave å fortelle dere om den faktiske situasjonen i Europa. Fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et ”jernteppe” delt kontinentet. De kommunistiske partiene, som var veldig små i disse landene, er blitt mektige og forsøker å innføre totalitær kontroll over alt. Dette er over hodet ikke det fire Europa som vi kjempet for å oppnå. Heller ikke er det et Europa som kan føre til varig fred[1].

 

Svoboda  

 

– Frihet

I 1948 tvang Sovjets leder Josef Stalin på Tsjekkoslovakia et kommunistisk regime. Kun et parti var lov, og det skulle følge alle ordrer ifra Moskva, alle ordrer fra Kominform (Kommunistisk informasjonsbyrå). Kominform ble dannet 1943, etter oppøsningen av den kommunistiske verdensorganisasjonen Komiterm, og deres oppgave var å gjøre det lettere for de sovjetske lederne å kontrollere de Østeuropeiske landene.  

 

<bilde>

Josef Stalin - Jernmannen

 

Dette regimet gjorde levestandarden til tsjekkoslovakene meget dårlig. Industrien dreide seg mest om kull og stål, og det ble produsert lite av alminnelige varer som moderne klær, radio, møbler og kameraer. Aviser og andre medier ble sensurert i henhold til Sovjets interesser, og ingen så noe til frie valg.

 

<bilde>

Dårlige levestandarder

 

<bilde>
Antonín Novotny, Tsjekkoslovakias leder frem til januar 1968, fulgte Kominforms befalinger strengt, men gjorde lite for å bedre folkets hverdag. Da bestemte kommunistregimet at Novotny skulle avskaffes, og erstattes av Alexander Dubcek. Han meste Tsjekkoslovakia måtte forbli underlagt Sovjet, men han ville gi innbyggerne større frihet og bedre levestandard. Så i mars samme året la han fram en del nye reformer, som gjorde det mulig for avisene å skrive hva de ville, folk skulle få kritisere regjeringen om de ville, og de tidligere var fengslet for nettopp det ble satt fri, og det skulle bli lov med flere enn ett parti. Også skulle Tsjekkoslovakene få reise mer utenlands. Denne tiden ble kaldt ”Prahavåren”.  

 

500 000 Russere

 

– Invasjon i Tsjekkoslovakia

<bilde>
Den daværende Sovjetske lederen, Leonid Bresjnev, så disse reformene som en trussel mot Sovjets kontroll over Øst-Europa, på den måten at Dubceks reformer kan inspirere resten av de undertrykte landene, og starte et opprør mot Kominform, i tillegg til at han hadde hendelsen i Ungarn i 1956 i bakhodet. Nå var han redd Tsjekkoslovakia ville forlate Warzawa-pakten. Han bestemte seg for å innvandere landet. 

 

Så den 21. august 1968 innvandrerer over 500 000 sovjetrussere og et mindre antall soldater fra Polen, Ungarn, Øst-Tyskland og Bulgaria Tsjekkoslovakia. Enorme folkemasser møtte soldatene i folkemassene. Slagordene lød slik som: ”Russere dra hjem!”, og folk klatret opp på stridsvognene for å prøve å overtale sovjetrusserne om å dra hjem. Bortsett fra ett par påtente stridsvogner var demonstrasjonen fredelig, til tross for tsjekkoslovakenes frarøving av friheten.

 

<bilde>

 

Dubcek ble arrestert og ført til Moskva for avhør. Det endte med at han måtte gi opp sine reformer og godta at Sovjet satte ut sine utplasseringstropper. I 1969 ble Dubcek avsatt og erstattet med Gustáv Húsak, en leder som var lojal til Sovjet og lite åpen for forandringer.

 

Med denne handlingen viste Bresjnev at han ikke ville godta slik oppførsel, og at han ville være enda strengere mot landene Øst-Europa, dersom noe lignede skulle hende. For de fleste tsjekkoslovakene var det som å få en bit av ren frihet, men å så bli sendt rett tilbake til et fengsel uten rettigheter.

 

<bilde>

Russere dra hjem!

 

For noen ble hatet for stort. En tsjekkoslovakisk student tente på seg selv på åpen gate i Prahas sentrum. Han protesterte mot Sovjet, og det faktumet at ingen av Dubceks reformer beholdt. Han døde et par dager senere av skadene han pådro seg under protesten. Men i hans begravelse møtte det opp over 800 000 sivile mennesker for å vise sin protest og sitt hat mot russerne. Dette ble en minnedag for tsjekkoslovakene, hvor en følelsesladet folkemengde delte sine tanker og følelser.

 

Bresjnev dannet Bresjnev-doktrinen som sa at dersom et land var på vei mot opprør mot Sovjet via demokratisering eller annet, var det en plikt for andre land underlagt Sovjet å stanse dette i å finne sted.

 

<bilde>

 

Kilder:

Temaheftet ”Den Kalde Krigen”

www.wikipedia.no

bilder ifra google

[1] Side 9 i temaheftet ”Den Kalde Krigen”

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst