Innledning

Vi har valgt temaet bombingen av Kristiansund og Følgene av dette. Vi valgte temaet fordi det virket interessant og spennende. Vi håper at vi finner svar på spørsmålsstillingene våre: Hvorfor ble Kristiansund bombet, og hva var følgene av det? Avisene som lærerne har funnet i til oss tror vi at kan være mye til hjelp. Dessuten har vi tenkt å intervjue i hvert fall en person, vi skal se om vi finner noe på Internett, vi skal også se i leksikon og i bøkene våre, Kanskje har vi også noe hjemme som kan være til hjelp.

Intervju

Alv Harald Smenes var fremdeles ikke født da krigen varte, men han har vært spesielt opptatt av temaet, noe som hans far også var. Opp igjennom oppveksten har Alv fått hørt mye om krigen for mange opplevelser lå friskt i minnet.

Kjenner du til noe om bombinga av Kristiansund?

Da ”tyskeren” bombet Kristiansund var det veldig mye uerstattelige trebygninger som betyr mye for kystkulturen vår som gikk tapt. Når byen brant som verst var det en mann som het Bakker som kjøpte seg et sagbruk, for når alle de andre tenkte på å redde mennesker, og slokke, tenkte han at de kom til å trenge mye tre for å bygge opp igjen. (det skulle han tjene penger på.)

Etterkommerne hans eier det som i dag heter Bakker Trelast.

Ikke noe om kongen da…?

”Tyskeren” trodde at kongen var i Kristiansund. Du vet Kongebjørka? Ja, den i Molde som kongen og krompen stod under når byen ble bombet. Riktig, også har det blitt sagt at ”tyskeren” visste hele tiden hvor kongen var, fordi han hadde en kvinnelig adjutant, som til enhver tid informerte ”tyskeren” hvor de var. Men en dag i Bollia tok kongen henne på fersk gjerning og skjøt henne på stedet. Deretter kunne kongen og kronprinsen flykte til Bodø og videre til England. Da de kom til Bodø ville kronprins Olav bli igjen for å lede motstandsarbeidet men faren nektet han.

Kjenner du noen som ble innkalt til Kristiansund?

Min far måtte dra til byen der han fikk utdelt våpen, men når de stod klare til å dra til Åndalsnes for å kjempe, fikk de beskjed om å dra hjem - Norge hadde kapitulert.

Tror du Norge kunne kunne holdt motstand en stund til?

Ja, det mener jeg.

Takk for intervjuet.

Nektet (straffe!)skyld

Rett etter bombinga av Kristiansund nektet tyskerne for at de var skyld i at byen lå i ruiner. De hadde visstnok bare bombet et engelsk skip som lå til kais i Kristiansund. Nei da det var engelske fly som hadde bombet og satt fyr på byen ( For noen frekke engelskmenn! De hadde til og med tegnet hakekors på bombeflyene sine!!!)

Festung Kristiansund

De tyske troppene kom raskt og laget seg en festning i byen. På det meste var det 5.000 menn der. Tyskerne var pirkete og nøyaktige og byens borgere måtte alltid ha med seg legitimasjon, hvis de møtte noen tyskere måtte legitimasjonen fram, det var obligatorisk. Hele byen skulle mørklegges, så etter mørkets frembrudd skulle ikke noe lys vises, alt dette var veldig viktig.

Soldatene bestemmer

Det var ikke nok å legge byen i ruiner, alle stedsnavnene skulle være tyske, og det var tankssperringer i gatene. Hvis byen ble angrepet av England var det bomber som ble avfyrt mot flyene. Sjøen rundt Kristiansund var minelagt og det er ikke lenge siden det ble funnet en mine under Bremsnesferga. En gang greide de også å skyte ned et fly og jubelen stod i taket. Jubelen varte ikke lenge for flyet var av tysk opprinnelse....

Hovedkontoret i Kristiansund lå på St. hans Haugen, der var det mulighet for reparasjoner. Det var bunkerser, staller badstuer, våpenlager. Og arrestlokale ( bare arrestlokalene var det tillatt å bruke for de norske innbyggerne.) På havna lå det krigsskip klare til ”avgang”. 120 Kristiansunder gikk over til nazistene og men var aldri trygg.

Følgene av bombingen

Følgende for jødene

I Kristiansund ble 18 jøder sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen der flere millioner jøder ble myrdet under krigen. Blant annet ble Herman Fisher som var viktig for byen sendt til Auschwitz. Halvparten var barn, og ingen kom tilbake fra de fryktelige forholdene i Polen....
Disse ble sendt til Auschwitz:
- Abraham Borøchstein
- Marscha Borøchstein
- Rosa Borøchstein
- Leopold Borøchstein
- Filip Borøchstein
- Sonja Borøchstein
- Isak Borøchstein
- Herman Fisher
- Gusta Fisher
- Emanuel Fisher
- Judit Fisher
- Rut Fisher
- Theodor Fisher
- Sara Granstein
- Jacob Hirsch
- Frida Hirsch
- Ester Hirsch og Rolf Hirsch

Følgene rett etter

Rett etter var det kaos i Kristiansund, men heldigvis for innbyggerne greide Jacob Halvorsen å gi ut en slags avis som var kalt Budstikka. Denne avisa var den eneste informasjonen folke fikk, og var derfor svært viktig. Gjennom avisen fikk de blant annet vite hvor de kunne dra for å få mat, klær, og andre livsnødvendige ting. Etter bombingen var nesten hele byen en stor ruinhaug. Hadde man ikke visst at det var folk der ville men trodd at det var en spøkelsesby. Alt var kaos, for å prøve å hjelpe ble Langveien u.skole et lager for mat og klær. På Myra gård var det ei dame ved navn Næss som åpnet hjemmet sitt og hjalp hjemløse og andre som trengte det. Etter hvert ble det en matstasjon på gamlehjemmet, og alle slags hus ble brukt, Bedehus ble sykehus. Uthus ble apotek osv.

I september kom Terboven og beordret borgemester Næss (Næss er et vanlig Kr.sund-navn) som styrer av byen. Brakker skulle bygges for å huse de 10.000 hjemløse innbyggerne. Mye av byen var nedbrunnet som Knudzon og Herlofsen-gården.

Følgene på Averøya

Etter bombingen var det mange som flyktet på landsbygda rundt omkring, der fikk de mat og de fikk bo, spesielt mange kom til Averøya. Til sammen var det 12.537 personer som flyktet og 3182 av dem var på Averøya.

Tyskerunger

Egentlig kan man si at tyskerungene var en følge av bombingen av Kristiansund. Når en by blir bombet og okkupert kommer det soldater, som gjerne er unge menn, disse unge stramme mennene bedårer unge kvinnehjerter og gir utslag i nettopp tyskerunger, barn med tysk far og norsk mor. Disse barna ble mobbet og trakassert under oppveksten, selv om de ikke kunne for valgene til sine foreldre.

De kvinnene som fikk barn med tyske soldater ble barbert på hodet som bevis på deres ugjerning. De ble utstøtt, Tyskerjentene var ”fritt vilt”. Bare i Norge ble det født 900 tyskerunger, usikkert hvor mange i Kristiansund. Etter krigen ble Norsk Krigsbarn Forening stiftet, og tyskerunger fra hele landet ble samlet. Mange prøvde å finne tilbake fedrene sine, men ikke alle lyktes. Fedrene kunne være falt under krigen, døde, rept, fengsle eller bare forsvunnet.

FRED!!

8 .MAI 1945.
DENNE DAGEN VIL ALLTID BLI HUSKET AV KRISTIANSUNDERE SOM LEVDE DA. ENDELIG, ETTER 5 ÅR SOM OKKUPERTE VAR DE FRIE. MEN VELDIG UTMATTET.

Gjenreisingen

Skadene tyskerne hadde påført Kristiansund var mange. Til sammen ble prislappen for gjenoppbygging på godt over 55.millioner kroner. Dette er mye penger i dag, så man kan tenke seg hvor mye dette hadde kostet i dag (bare kinoen hadde kostet så mye!!) Med hensyn til Næringslivet i byen hastet gjenoppbyggingen, for med dårlige forhold øker arbeidsledigheten.

Positive ting med bombingen (!!)

Før Kristiansund ble bombet var Kristiansund en lite moderne by med trehus og trange smug. Nå som byen skulle bygges opp igjen var det viktig med nytenking , for å gjøre byen mer moderne, hygienisk, og sikker. Etter gjenreisingen var Kristiansund en moderne by. Tyskerne hadde bygd opp noe, men mesteparten stod igjen. Under bombingen hadde 70% av byen blitt ødelagt derfor var tyskerne ”pokka nødt” til å bygge opp noe.

Konklusjon

Vi fikk svar på spørsmålene våre, vi lærte mye og vi mener alt gikk bra, selv om vi trodde vi hadde valgt et enkelt tema med lite arbeid slik at vi kanskje skulle valgt litt mer, fikk vi mer enn nok å gjøre, men det var morsomt og det var veldig positivt.

Etterord

Mens vi har jobbet med dette prosjektet om andre verdenskrig har vi lært mye. Vi har også funnet ut ting som det kunne vært interessant å fordype seg i ved en senere anledning, noe som håper vi kommer til å gjøre. Vi har funnet mye stoff, og vi mener at prosjektet vårt har vært ganske vellykket.

Kildehenvisning

www.tk.no
www.r-b.no
www.nettavisen.no
Avisa gamle Kristiansund om byens historie.
Freden 50 år- tidens Krav
Aschehougs konversjonsleksikon bind 11- 1970
Aschehougs og Gyldendals store Norske- 1988
Studia. Bertmark Norge forlag as-1997
Damms Store Leksikon-1987
Norges Historie-bind 13-j.w.cappelens forlag 1979
Norge i Krig bind 5.Acshehaugs forlag 1990
Norge i Krig bind 1.Acshehaugs forlag 1990
Norge under Haakon VII.J.W Cappelen 1976.
Litt ubetydelig fra skolebøker.