Jeanne d`Arc er ei ung jente fra Lorraine i Frankrike. En dag går hun en tur i bøkeskogen like ved der hun bor. Plutselig kommer det ei gammel dame. Hun hater Ninette, og det sies at hun er heks. Men Jeanne tror ikke på disse anklagene, og hun lar Ninette komme bort til seg. Frankrike er innvandret av engelskmenn, og den gamle begynner å snakke om det. Ninette sier at en ung jomfru fra Chenu-skogen er den eneste som kan frelse Frankrike fra England. Jeanne som bor like ved denne skogen synes det er latterlig, og attpåtil er frelseren på hennes alder.

En dag er Jeanne på fest. Like før dansen skal begynne ser hun broren sin stå på en kolle ved hjemmet deres å rope på henne. Det må være moren som trenger henne, tenker hun. Derfor løper hun hjem. Men moren har ikke sent bud etter henne. Den luringen av en bror, tenker hun. Han fik meg til å gå glipp av dansen! På veien tilbake til festen ser hun lammet hun er så glad i. Jeanne tar det opp og begynner å småprate med det. Ikke før hun har gjort det, kan hun høre stemmer. Noen sier navnet hennes, men hun kan ikke se noen. Stemmen fortsetter. - Du må være en god pike, Jeanne. En engel står plutselig foran henne. Den forsvinner like etterpå. - Jeg må være annerledes, tenker hun. En engel har snakket til meg. Himmelen hadde åpnet seg for Jeanne d`Arc. Men hva mente engelen med at hun må være god? Jeanne sier ingenting om denne hendelsen til noen.

Et helt år senere hører hun stemmen igjen. Men nå var det tre stemmer. - Jeanne, sa den ene. Hør etter Jeanne. Det var tre engler som stod foran henne. Nei, det var en engel, erkeengelen Gabriel og de to helgenene Katarina og Margareta. - Vær god, Jeanne, sa den hellige Katarina. - Vær rede, Jeanne, sa erkeengelen Gabriel. - Din tid vil komme. Med ett forsvant lyset og de tre. Siden syntes Jeanne hun kunne se de tre hellige ofte om hun var alene.

Det var triste år for Frankrike. Engelskmennene hadde hele invasjonshæren sin i landet. De gikk rundt og skrøt av at snart skulle de sette den franske kronen på hodet til den lille engelske kongen. Den engelske hæren var på plyndringstokt over grensen til Lorraine, og familien d`Arc og de andre som bodde der så seg nødt til å flykte. De dro til byen Neufchateau, der Jeannes familie bodde i en stall mens de arbeidet på jordene. En dag ute på jordene hørte Jeanne stemmene igjen. Stemmene sa til henne at hun måtte komme kronprinsen av Frankrike til hjelp. Jeanne måtte sørge for at tronarvingen ble rettmessig kronet til kong av Frankrike. - Dette er den største av alle oppgaver, Jeanne. Og du har ikke annet enn å adlyde. Jeanne var selvsagt forbløffet. Stemmen fortsatte. - Du vil få et år på deg. I tolv måneder vil Gud hjelpe deg. Din time vil komme.

Landsbyen til Jeanne og familien hennes var ødelagt. Til og med kirken deres var brent ned. - Jeg må gjøre noe tenkte Jeanne. Like etterpå kom hennes onkel til den ødelagte byen med mat. Jeanne fikk være med ham tilbake til hjembyen hans, Doremy. Det var ihvertfall meningen a hun skulle det. Omtrent halvveis til målet bad Jeanne onkelen ta av til en sidevei. Men onkel Durand smilte og sa det var feil vei. Men den ung piken stod på sitt. Hun skulle til Vaucouleurs for å treffe dauphinen. Til slutt ble onkelen overbevist, og de dro mot byen for å snakke med guvernøren. Han ville fortelle Jeanne hvor hun kunne treffe kronprinsen. Hun skulle sørge for at kronprinsen ble kronet til kong av Frankrike før engelskmennene invaderte hele landet.

Guvernøren ble ikke overbevist om at Jeanne var den som skulle redde Frankrike; en ung pike kunne ikke gjøre det. Men Jeanne nektet å forlate byen, og til slutt klarte hun å få ordnet et møte mellom henne og kronprinsen. Folk beundret Jeanne for hennes mot, og de håpet av hele sitt hjerte at hun var den piken det var snakk om i sagnet som skulle frelse Frankrike.

Ikke lenge etterpå møtte hun kronprinsen. Hen ble geleidet inn på et enormt rom der det befant seg over 300 kvinner og menn i tillegg til kronprinsen. De var der kun for å høre på Jeanne. Tre av kronprinsens beste hoffmenn satt midt i rommet. Jeanne enset dem ikke en gang, og gikk rett mot en liten mann som satt i et mørkt hjørne av salen. Det var kronprinsen som satt der. Han kunne ikke fatte hvordan hun hadde visst hvem han var. Hun hadde jo aldri sett ham. Han hadde plassert de tre hoffmennene i rommet for at Jeanne skulle tro han var en av dem. Dette for å sette henne på prøve. - Mine himmelske stemmer førte meg til deg, sa Jeanne. Hun la ut til kronprins Karl om hva de himmelske stemmene befalte, og kronprinsen lot henne dra til Orleans for å forsøke å heve beleiringen av Frankrike.

Uker senere dro Jeanne d`Arc ut sammen med et følge. En masse med tilskuere stod klar til å ta avskjed med henne. - Der er Jeanne, jomfruen som snakker med englene, sa de. - Hun er en sann engel selv. Innbyggerne av byen gav henne som seg hør og bør en gave. Den bestod av en skinnende rustning og et hvitt banner med påskriften Jesus og Maria. Jeanne befalte noen folk til å dra til landsbyen Fierbais for å hente sverdet hennes. Hun hadde bedt til den hellige Katarina, og hun hadde fortalt akkurat hvor sverdet befant seg. Da de utsendt folkene fant sverdet var det rustent og matt. Men straks det kom nær Jeanne skinte det opp.

Jeanne dro til den franske hæren som befant seg i Blois. Hæren bestod av ca. 3000 mann, men det var alt for mye drikking og spill blant soldatene til at de kunne seire over den engelske hæren. Men Jeanne skulle få skikk på dem. Hun sa at de ikke kunne vinne uten Guds hjelp, og Gud ville aldri hjelpe dem hvis de ikke fortjente det. Som om Jeanne d`Arc hadde kastet trolldom over dem, lystret de. De ble straks edruelige og arbeidsomme.

Det første Jeanne prøvde å gjøre mot engelskmennene var å få dem til å trekke seg ut av byen og landet. Hun sa hun var sendt av himmelens konge, men engelskmennene bare lo av henne og bad henne ha seg hjem til fjøset sitt.

Til slutt ble Jeanne nødt til å ty til makt. Hun førte den franske hær til seier etter seier. Til slutt ble det kamp om broen mellom fortet engelskmennene befant seg på og elvebredden til Jeannes hær. Den som klarte å vinne slaget om den, hadde en stor fordel. De franske soldaten feide all motstand til side, og erobret fortet tilbake. Midt oppe i alt dette opptro Jeanne som en slags Jesus. - Jeg kommer til å bli såret, utbrøt hun. Soldatene sukket. De måtte ha henne foran seg for å klare å kjempe. - Men fortvil ikke, fortsatte hun. Jeg kommer ikke til å dø. Ganske riktig ble Jeanne truffet av en snikskytters pil i det hun prøvde å beleire fortet på den andre sida av elva. Soldatene hennes mistet motet når ikke hun stod foran dem i slaget, og det var like før de blåste retrett da Jeanne igjen stormet forover, og soldatene så igjen et håp om å beleire fortet. Til slutt seiret den franske hær, godt hjulpet av byens innbyggere.

Jeanne d`Arc håpet nå hun kunne få med seg kronprinsen til Reims der han kunne bli kronet. Dessverre for Jeanne ønsket han å vente til franskmennene hadde klart å gjenerobre enda flere byer. Jomfru Jeanne adlød, og ikke lenge etterpå var alle byer bortsett fra den største, Paris under Frankrikes dømme igjen. Men da mente hun at det var på tide at Frankrike fikk seg en konge. Jeanne fikk kronprins Karl med seg til Reims, hvor kroningen skulle finne sted. Med en masse tilskuere så hun kronprinsen bli kronet til kong Karl av Frankrike. Nå skulle Jeanne få sin belønning. Beskjeden gikk hun bort til kongen og bad om en liten ting. - Hjembyen min er svært fattig, sa hun. - Derfor ber jeg om at alle innbyggerne må få slippe å betale skatt til neste år. - Dere skal få slippe det neste år og i alle år, var kongens svar.

Det neste kong Karl gjorde som konge, var å stoppe gjenerobringen av Paris. Han erklærte våpenhvile med engelskmennene. Dette syntes mang var et underlig trekk, for England hadde så visst ikke i sinne å slutte fred med franskmennene. Da det gikk mot slutten av våpenhvilen, dro Jeanne d`Arc og besøkte en kirke i Melun. I det hun gikk inn i den, hørte hun igjen stemmer. Jeanne syntes hun kunne skimte ansiktstrekkene til den hellige Katarina og den hellige Margareta. De sa til henne at hun ville bli tatt til fange. - Men du må ikke være redd, sa de.

Snart var krigene i full sving igjen. Uten problemer klarte Jeanne og hennes hær å slå de Engelske soldaten ved byen Compiegne. Men bak den første hæren de hadde slått, kom en ny og større hær. Jeanne innså at hun ikke ville klare å stå i mot den hæren, og for første gang som hærfører blåste hun retrett. Soldatene hennes trakk seg langsomt tilbake, men utrolig nok ble Jeanne stående igjen alene foran den enorme engelske hær, og ble selvfølgelig tatt til fange.

Jeanne d`Arc ble ført til et fort som tilhørte en mann ved navn Jean de Luxemburg. Hun ble godt behandlet som fange hos ham. Hun fikk vandre i hagen og var i det hele tatt ganske fri. Snart fikk hun vite at kong Karls rådgiver Trimoulle var engelskmennenes venn. Kong Karl gjorde alltid som han sa, dermed måtte det bli litt rusk i det franske landet. Tiden gikk, og Jeanne ble overført til et langt mer ukomfertabelt fengsel der hun ble plasser i tykke lenker.

Snart skulle rettssaken mot henne starte. Hun var beskyldt for en rekke ting som ville føre til dødsstraff. Blant disse at hun var heks pluss at hun drev med kjetteri. Hun ville at kirken skulle føre saken mot henne, og dette ønsket ble innfridd. Det eneste problemet med det for Jeanne, var at hele domstolen var blitt satt sammen av forrædere slik at hun ikke skulle ha noen mulighet. Rettssaken startet, og som forventet tapte hun saken. Den 30. Mai 1431 ble det bygd opp en stake og en plattform i Rouen. Har skulle Jeanne bli drept, bare 19 år etter hennes fødsel i 1912. Det siste hun bad om, var et kors som hun kunne ha foran hjertet. En engelsk offiser sprang også inn på den nærmeste kirke og tok med et kors som han holdt foran ansiktet til Jeanne slik at hun kunne se på det i det hun gikk døden i møte. - JESUS, var det siste menneskeheten hørte fra henne. - Nei, utbrøt en engelskmenn like etterpå. - Vi har drept en helgen.

Jeanne d`Arc var i sannheten den som reddet sitt land. Hun hadde blitt uskyldig dømt for å være heks og drive med kjetteri. En ny rettssak ble holdt etter Jeannes død, der hun ble frifunnet for de alvorlige anklagene hun hadde blitt utsatt for og brent for. Hun hadde verken vært heks eller kjetter, mer en sann patriot av landet sitt.

Fem hundre år senere ble hun som seg hør og bør erklært til helgen av hennes kirke. Hun var en helgen i himmelen. Nå skulle Jeanne d`Arc bli hedret som St. Jeanne over hele verden.