Over halvparten av landene i verden har nå avskaffet dødsstraffen enten i lovverket eller i praksis. Ifølge Amnesty International har vi fremdeles land som gjennomfører disse handlingene på flere måter. Noen land tar steget mot å avskaffe dødsstraffen, andre tar steget i retning av å gjeninnføre dødsstraffen.

I 2005 ble det henrettet minst 2 148 fanger i 22 land og minst 5 186 mennesker ble dømt til døden i 53 land. Dette er bare tilfeller som er kjent for Amnesty International, en regner med at de virkelige tallene er mye større.

”Er det riktig å ta liv som straff for at et liv er tatt?” Dette spørsmålet svarer norske myndigheter nei på. Dødsstraff er forbudt i Norge. Imotsetning til Norge har vi for eksempel Kina, Iran, Saudi Arabia og USA som står for 94% av alle henrettelsene (2005).

Spørsmålet noen av oss sitter igjen med er vel kanskje: ” Er det vi som er for snille med de som dreper, eller er det stormaktene i verden som gir seg selv makten til å dømme og drepe andre mennesker?”

Det dømmes ikke bare voksne forbrytere, men også ungdom kan bli dødsstraffet i enkelte delstater i USA. Hvem er det da som har sviktet i samfunnet når en kan bli stemplet med dødsstraff i en så ung alder? Er det da ikke myndighetene som har sviktet oppfølgingen av de unge gruppene? Et ungdom er mye lettere å forme enn en voksen person.

Hvorfor er dette ”akseptabelt” for myndighetene i Norge? Kanskje er det ikke akseptabelt, men det er ihvertfall ikke noe en diskuterer inn og ut hver dag, om USAs straffemåte på unge lovbrytere. Et eksempel er at det kan være lettere å dømme Kina og den tredje verden sin straffemåte, bare fordi henrettelsen er halshogging eller steiting til døde, istedenfor å sette inn en giftsprøyte? Kan dette skyldes at vi betrakter USA som et mer fritt og liberalt land enn det vi er? Vi ser klart at norske myndigheter og media ikke kritiserer USA men retter gjerne en kraftig kritikk mot henrettelser (deriblant steining og halshugging) i Midtøsten. Da spør vi oss igjen: Hvilken dobbeltmoral er dette – eller kanskje det er en mangel på moral og det fra en regjering som så absolutt burde sette menneskerettigheter høyere på sin agenda.

Dødstraff gir heller ikke den virkningen som er ment. Hyppige henrettelser og dødsdømte gir faktisk ikke mindre tall på drap og voldskriminalitet. Dette kan bevises med situasjonen i USA som har mange henrettelser og meget høye drapstall. I 1987 henrettet staten Louisiana åtte mennesker på åtte uker, under stor medievirksomhet. Til tross for dette steg drapsraten med 16% året etter. I Europa er det nesten ingen land som har dødsstraff, og drapstallene er mye lavere.

Å drepe er ikke alltid en løsning. Hva med de som faktisk angrer på det de har gjort? Mange av de dødsdømte hadde kanskje klart å blitt ett bedre menneske og angret sine gjerninger dersom de hadde fått muligheten til det. Å eliminere problemet er ikke alltid en god løsning.

Hyppige henrettelser og dødsdømte gir kanskje mindre tall på drap og voldskriminalitet, men en må ta hensyn til at det kan være andre årsaker som spiller inn på dette. Hvis en ikke eliminerer problemet, så kan samfunnet settes i fare dersom en morder er løslatt på prøve. Det sies at hvis du først har drept, så kan du fort drepe igjen.

USA mener at dødsstraff er den eneste riktige måten å straffe en person som har begått et drap. Å fengsle morderne på livstid bringer samfunnet ingenting godt utenom å gi fengselsbetjentene arbeidsplasser. Rehabilitering og god oppfølging av fangene krever mye tid og ressurser, noe en stat eller et land som regel ikke prioriterer i budsjettet sitt. Hvem vil dessuten ha en morder til nabo eller gående fritt på gata. Et eksempel på hvor mye tid- og pengekrevende retten tar er Nokas-ranet. En politimann ble skutt under ranet. De ressursene som er krevende for å løse saken, bringe den til retten og dømme de skyldige er nesten like mye som byttet som ble stjålet. Et par ran til i Norge og vi blakker oss selv.

Dødsstraff sparer retten for betydelige summer av år. Hvis den skyldige tilstår gjerningen med en gang så får vedkommende ikke dødsstraff. Selv om det er noe positivt ved det med dødsstraff, så er det langt ifra en gyldig grunn for å ta hundrevis av liv vært år.

Personlig mener jeg at dødsstraff på dem som ikke tilstår som skyldig er litt primitivt. Det finnes mange måter å lure seg unna på, eller å legge skylden på andre. Det som skjer idag er at mange sitter og venter på sin livsdom, selv om de er uskyldige. På en annen side mener jeg at de som er 100% bevist skyldig i drap bør dømmes til døden for sin ugjerning. Dersom personen dreper for å drepe så er det ingen tvil om hva konsekvensene bør være. Å losje på fengselsfugler bringer ikke mye godt for samfunnet. Det er klart at mange kan angre på det de gjør, men til hvilken grad og hvem skal få makten eller sette kriteriene for å skille mellom de som faktisk angrer, og de som bare vil komme seg ut og drepe igjen?

Dødsstraff til den som er bevist 100% skyldig.