Tåren i gresset

Bidrag til påskekrimkonkurransen 2000.
Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2000.05.27
Tema
Død

Hun hadde gått her lenge nå. Andrea var på vei hjem etter en lang tur. Etter telefonen hun fikk fra sykehuset, hadde hun bare sprunget ut, gått flere kilometer før hun hadde snutt, og nå var hun altså på vei hjem. Det hele startet i oktober, da bestemoren hennes hadde blitt syk. Hun hadde vært på en vanlig legesjekk da legen hadde funnet ut at hun hadde kreft. Andrea besøkte henne flere ganger i uka, og nå var hun altså død. Andrea kunne ikke fatte det. Resten av familien var på sykehuset og skulle hente tingene hennes, ordne med dødsannonse og begravelse og sånne ting.
     I julen hadde bestemoren vært hjemme hos dem en liten snartur. Bare på selveste julaften og første og andre juledag, men selv om det var bare tre dager, var det verdt det. Resten av romjulen måtte hun være på sykehuset. Andrea hadde aldri sett et mer lykkelig fjes enn da bestemoren fikk julegaven fra henne, et hjemmelaget innerammet silkemaleri av et solfylt vakkert landskap. Hun ble selvsagt glad for alt det andre hun fikk også, men hun ble spesielt glad for dette. Hun tok det med seg på sykehuset og hengte det opp ovenfor sengen. Nyttårsaften var hele familien samlet på sykehuset sammen med Martha, som bestemoren til Andrea hette. Mannen hennes, Peder, døde for tre år siden av hjertestans, men det hadde Martha nettopp komt over.


     Det var mandag, dagen etter at familien hadde fått dødsbudskapet. Andrea og søskenene hennes hadde valgt å bli hjemme den dagen, de klarte ikke å gå på skole. Elisabeth, moren deres, hadde ringt til skolen og forklart situasjonen, og det var helt greitt at de fikk fri. Begravelsen til Olina var fastsett til torsdag samme uka, og det var mye som skulle ordnest. De skulle lage kaker, bestille blomster, bestemme hvilke sangar de skulle ha i begravelsen. og selvsagt invitere gjester. Dei begynte allerede mandag med gjestene og blomstene, resten kunne vente. Tirsdag gikk Andrea på skole, men hun skulle få fri to siste timene til å vere med på begravelsebyrået, der de skulle ordne visse ting.
     Torsdagen kom, og nå hadde de det travelt hos familien Andersen. De hadde mange gjester som hadde komt dagen før, og mye de skulle ordne. Da de kom seg til kirken, ble de møtt av synet av en hvit kiste med mange blomster på, og brennende lys mange steder i rommet. Ellers holdt organisten på å øve på "Bred dina vida vingar", som og var den første salmen i gudstenesten. Den salmen hadde vært yndlingssalmen til Martha.
     Etter gudstenesten, gikk de ut og bort til stedet der Martha skulle begravest. Det var sammen med Peder, som lå der fra før. Der sang de de to første versene av "Ingen er så trygg på ferden", og da de senket kisten ned, sang de det siste verset. Mens de sang det, kunne ikke Andrea holde seg, en tåre tvinget seg frem i øyekroken, rant nedover kinnet til enden, og slapp fint taket og dalte ned på marken. Der lå hun i det grønne gresset og blenkte når solen skinte på henne.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst