To øyne som smiler, en munn som ler.

Noe annet er det ingen som ser.

 

Sjelen gråter, hun er innvendig tom.

Hun lar kniven hvile i sin høyre hånd.

 

Kutt for kutt, og blod som renner.

Hun har lokket alle følelseslemmer.

 

Dypere og dypere for hver dag som går.

Men fortsatt ingen som ser hennes sår.

 

Til slutt øynene begynner virkelig å smile,

For nå vil hun for alltid der oppe hvile.