God psykisk helse defineres som evnen til å fordøye livets påkjenninger. Vår psykiske helse er et resultat av vår totale utvikling; intellektuelt, fysisk, følelsesmessig og sosialt, (psykisk helse, ndla). God psykisk helse innebærer å ha det godt med seg selv, evnene til å ha kontakt med andre mennesker, evnene til å tåle alminnelige påkjenninger, evnen til å arbeide og evnen til å elske, (Einar Kringlen, universitetsforlaget). Utviklingen av en god psykisk helse er et aktuelt tema i dagens samfunn fordi, det er 400 selvmord i Norge per år, og mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig, (selvmord, NHI). Men hva fremmer/hemmer god psykisk helse? I denne oppgaven skal jeg undersøke hva som fremmer og hemmer god psykisk helse og forklare hva man kan gjøre for å unngå en oppstart på hemmende utvikling av psykisk helse, gjennom psykologiske, biologiske og sosiale faktorer som påvirker individet. 

Fysisk aktivitet kan fremme og hemme god psykisk helse. Forskning viser at folk som er i fysisk aktivitet; har det bedre med seg selv, sover bedre, har mindre muskulære indre spenninger, opplever mindre stress, og er mindre deprimerte enn andre, (fysiske faktorer, psykologi 2). Når vi er i fysisk aktivitet frigjøres nevrotransmittere som for eksempel dopamin og endorfin, som gir bedre humør, dom igjen kan medføre lettere tanker, (fysiske faktorier, psykologi 2). Fysisk aktivitet kan også være en kilde til positiv mestringsfølelse, som også er den sterkeste beskyttelsesfaktoren mot psykiske lidelser. Dette er typiske ting som kan fremme god psykiske helse og skape positiv utvikling i henhold til de fysiske faktorene. Men fysisk aktivitet kan også ha en hemmende utvikling, hvis det går galt. Megareksi er det motsatte av anoreksi, altså at man ikke blir stor nok. Megareksi handler om feilopplevelse av kroppen, og er en kroppsbildeforstyrrelse, (megareksi, psykologi 2). De dom lider av forstyrrelsen vil gjøre hva som helst for å få så store muskler som mulig ved å for eksempel trene og spise proteinrik mat. For noen er ikke dette nok, og individene vil dermed gå til andre midler for eksempel anabole steroider, for å oppnå ønsket størrelse. Kroppsbygningen opptar hele livet og blir hoved fokuset. Dermed øker risikoen for å miste kontroll over livet sitt, som kan skape negativ utvikling og påføre for eksempel depresjon, (megareksi, psykologi 2). Derfor kan fysisk aktivitet fremme god psykisk helse i kontrollerte mengder, og hemme i ukontrollerte mengder. 

Sosial støtte er med på å fremme psykisk helse. God sosial støtte innebærer at en får for eksempel; kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk, og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet, (sosial støtte, FHI). Sosial støtte er en sosial faktor som forsterker mestring og god utvikling i henhold til hva som hemmer/fremmer god psykisk helse. Det er vanlig å trekke frem tre former for sosial støtte; følelsesmessig sosial støtte, instrumentell sosial støtte, og informasjon og råd, (forebygging og behandling, psykologi 2). Følelses messing sosial støtte er støtten vi får fra våre nære relasjoner, for eksempel familie, venner, osv. Denne støtten er typisk kjærlighet, omtanke, omsorg, trøst, tilhørighet og trygghet. Det er bevist gjennom forskning at kvaliteten på våre nære relasjoner, er viktigere enn antall relasjoner. Forskere har bevist at de som tar seg mye tid til å være med familie og venner, opplever bedre livskvalitet og mindre stress, (sosial støtte, psykologi 2). Instrumentell sosial støtte tolkes som konkret hjelp fra omverdenen i form av praksis, for eksempel barnevakt, oppussings hjelp, vaskehjelp eller økonomisk støtte (NAV). Hvis den instrumentelle sosiale støtter feiler, vil det få konsekvenser som for eksempel; at en mister eiendeler og eiendom pga finansielle problemer, at en må la ungene bli alene hjemme til å klare seg selv uten mor eller far, eller at man ikke får pusset opp huset ferdig, osv. Dette er alle konsekvenser som gir større risiko for oppstart på en hemmende utvikling, og/eller psykiske problemer/lidelser. Den siste delen av vår sosiale støtte er informasjon og råd, for eksempel bestilling av psykolog eller bare gode råd til 10 åringen om sin første kjæreste, (sosial støtte, psykologi 2). Dermed har sosial støtte stor betydning for den psykiske helsen, i form av sosiale faktorer. 

Rusmisbruk er med på å hemme god psykisk helse for individet. Det er fastslått at rusavhengighet og psykisk sykdom blir mer effektiv i sammenheng, enn alene, (rusproblemer, helsenorge.no). Rusmidler er i tillegg antatt å kunne utløse psykiske lidelser, for eksempel stoffer som cannabis. Skadelig bruk av rusmidler påvirker evnen til å arbeide, studere og fungere sosialt, og øker risikoen for en rekke psykiske lidelser, (rus, s.347) Flere bruker rus som «selvmedisinering», for å kunne klare å mestre livet med en psykisk lidelse, selv om rus er en betydelig risiko faktor i den hemmende utviklingen av den psykiske helsen. Det finnes ulike alvorlighetsgrader, men består av alt fra abstinenstilstander, til avhengighet, personlighetsforandringer og psykotiske forstyrrelser, (rus, s.347). Det å håndtere psykiske plager ved hjelp av rus er uhensiktsmessig og en dårlig mestringsstrategi, fordi den kun kan hjelpe i kort sikt, mens i det lange løpet kun skape flere og større problemer, både fysisk og psykisk. For eksempel rusavhengighet og abstinenser, økt stress, dårligere søvn, flere psykiske lidelser, og større vanskeligheter for å slutte, (rus, psykologi 2). For å unngå en oppstartet hemmende utvikling kan man for eksempel ta i bruk den følelsesmessige sosiale støtten fra nære relasjoner og den instrumentelle sosiale støtten i form av hjelp til å for eksempel bestille psykolog eller andre typer terapeuter. Flere undersøkelser viser til at folk med alvorlig psykiske lidelser svært ofte har rusproblemer, og at mennesker som er avhengige av rus svært ofte er psykisk syke, (rus, helsenorge.no). Derfor har rus en hemmende effekt/utviklingen på den psykiske helsen, i henhold til psykologiske faktorer. 

Opplevelse av positiv mestring er med på å fremme god psykisk helse. Mestring er sett på som den mest beskyttendefaktoren mot psykiske lidelser, (mestring, psykologi 2). Mestring er et begrep som viser til at en person håndterer oppgaver og utfordringer som vedkommende møter i livsløpet, (mestring, snl.no). Det er din opplevelse av forholdene mellom opplevde utfordringer og vurdering av ressursene vi har, som har betydning for mestring, og ikke hvor store utfordringene er sett utenfra. Tidligere erfaringer med mestring har stor betydning for hvilken grad man vurderer om egne ressurser er tilstrekkelig for å løse oppgaven man står overfor, (mestring, psykologi 2). Tap av kontroll kan gi oss følelsen av ubehag, og derfor har tilliten til egen mestring stor betydning for individet. Det engelske begrepet «self-efficacy» fra den kanadiske psykologen Albert Bandura, omfatter i hvilken grad du har tro på egne ressurser, og at de matcher utfordringene. For å unngå en oppstart på en negativ utvikling kan man for eksempel ta i bruk handlingsorientert mestring; hvor man kan be om hjelp, skaffe informasjon om noe, og ivareta egne behov. Dette er alle tingene vi gjør for å endre en situasjon vi føler vi har mulighet til å påvirke, (mestringsstrategier, psykologi 2). Eller så kan vi søke omsorg og trøst gjennom følelsesorientert mestring. Følelsesorientert mestring er innsatsen vi gjør for å få kontroll på stresset og sårbarheten våres gjennom kognitive eller adferdsmessige strategier, (mestringsstrategier, psykologi 2). En risiko og sårbarhet ved mestring ved ulike mestringsstrategier, er at alle metoder ikke er like sunne og lite hensiktsmessige. Å søke mestring gjennom rus og unnvikelsesatferd er uhensiktsmessige metoder, og fungerer dårlig i det lange løp, (mestringsstrategier, psykologi 2). Derfor er opplevelse av positiv mestring positivt for utviklingen av en god psykisk helse, i henhold til psykologiske faktorer. 

Fremmende psykiske, sosiale og fysiske faktorer er viktig å ivareta hos hvert enkelt individ. Beskyttelsesfaktorer er faktorene som beskytter oss mot stress og økt risiko for psykiske lidelser. Disse faktorene er viktig for at vi skal kunne utvikle en god psykisk helse. Beskyttelsesfaktorer beskytter oss fysisk, psykisk og sosialt mot hemmende utvikling av vår mentale psyke, (beskyttendefaktorer, psykologi 2). Fysisk aktivitet har både fremmende og hemmende effekt, og kan beskytte oss mot psykiske lidelser ved riktige mengder, og er en fysisk faktor. Sosial støtte (sosial faktor) og mestring (psykisk faktor) er de to viktigste beskyttelsesfaktorene. Rusmisbruk har en av de mest hemmende effektene på vår psykiske helse, og er både en fysisk og psykisk hemmende faktor. Positive og fremmende faktorer er eksistensielle for vår psykiske helse. 

Kilder:

https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/behandling-av-samtidige-rusproblemer-og-psykiske-lidelser

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/

https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-og-fysisk-aktivitet

https://ndla.no/nb/subjects/subject:4/topic:1:172816/topic:1:173908/resource:1:67705

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/selvmord/selvmord/

https://www.google.com/search?q=mestring+definisjon&oq=mestring+&aqs=chrome.2.69i57j0l5.3988j0j7&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Psykologi 2, Tonje Fossum Svendsen, Åse Herheim og Ole Schultz Larsen; Aschehoug