Helt siden 2012 har det vært en voldelig borgerkrig i den sentralafrikanske republikk. Dette har vi satt oss inn i når vi har jobbet med prosjektet «glemte kriser» denne uken. Det er i samarbeid med leger uten grenser og handler om å få glemte kriser ut i lyset igjen.  

Den sentralafrikanske republikk (SAR) har vært svært ustabilt i mange år.
Etter valget i 2011 ar det vært stort misnøye med regimet til presidenten François Bozizé. Han ble beskyldt for å favorisere sin egen etniske gruppe (gbaya-folket) og for ikke å oppfylle forpliktelsene i en fredsavtale han hadde inngått med opprørere i 2007. 

Misnøyen førte til en koalisjon med opprørsgrupper i november 2012, kalt Séléka. Séléka er en allianse av opprørsgrupper fra øst i SAR. De tok over nord og sentrum av landet. I mars 2013 tok de over hovedstaden i landet. Presidenten flyktet fra landet og Sélékas leder, Michel Djotodia, utropte seg selv til president. Dette utløste en borgerkrig som splittet landet og som fremdeles preger befolkningen.

Flesteparten av soldatene i Séléka var muslimer, og i et land hvor 80% er kristne, ble konflikten stort preget av religion. Maktovertagelsen førte til at de kristne i SAR dannet en gruppe som var en motreaksjon mot sélékas vold og maktovertagelse. Den het «anti-balaka», balaka betyr machete eller stor kniv. 

De siste årene har konflikten og harde kamper tæret på sivilbefolkningen og landsbyer blir forlatt etter at grupper som Séléka setter fyr på hus og jager sivilbefolkningen på flukt. Flere enn 655.000 mennesker er nå på flukt i eget land og over 605.000 har flyktet til naboland som Tsjad, Kamerun og Kongo. Det betyr at rundt en fjerdedel av alle sentralafrikanere er på flukt. Halvparten av de på flukt søkte tilflukt på leger uten grensers sykehus, men dette var heller ikke alltid trygt. Mellom september 2018 og februar 2019 ble det registrert 171 episoder mot internasjonale hjelpeorganisasjoner. I 2017 var det i gjennomsnitt tre angrep i måneden på leger uten grensers prosjekter. Angrepene innebærer vold, drap, ran og bortføring av pasientene på sykehuset. Disse angrepene er så alvorlige at de må midlertidig trekke seg ut på grunn av sikkerheten til pasienter og ansatte.

Den kroniske krisen i Den sentralafrikanske republikk har vært på Leger Uten Grensers liste over glemte kriser nesten hvert eneste år, men den forferdelige krisen blir nesten aldri dekket av norske medier. Landet som har nesten like mange innbyggere som Norge fortsetter å lide i stillhet, og det er på tide at verdenssamfunnet tar ansvar og sørger for at færre lider og færre dør.