I 1960 døde den danske sykkelrytteren Knud Enemark Jensen under det 100 km lange sykkelrittet i Ol i Rom på grunn av inntak av amfetamin under ekstremt harde fysiske forhold. Etter dette laget IOC en liste over hva som regnes som doping.

I dag prøver man for harde livet å forbedre dopingtestene slik at "synderne" kan bli tatt. Samtidig forsøker utøverne å finne nye stoffer som ikke står på dopinglistene. Dette resulterer i at det blir eksprimentert med stadig farligere stoffer.

Selve begrepet "doping" kommer av det sydafrikanske "dop", en sermoniell drikk med stimulerende virkning. Så langt tilbake som til antikken, har atleter forsøkt å drikke vin og spise planter med euforiserende virkning for å styrke seg. De antikke egypterne drakk blandinger for å øke prestasjonsmulighetene. Selv middelalderens riddere benyttet seg av tilsvarende stoffer, selv om de ble oppfattet som ansvarsfulle og eksempler til etterfølgelse.

I nyere tid har doping blitt brukt siden andre halvdel av det 19. århundret. En kjemiker fra Korsika, Angelo Mariani, ble kjent for å lansere en drikk omkring 1850, som blant annet inneholdt ekstrakter fra cocablader blandet med vin. Et annet eksempel er "speedball", en mikstur bestående av heroin og okain som ble brukt av sykkelryttere i 1860-årene. Den gangen ble man helt når men vant et løp, uavhengig om en hadde brukt doping eler ikke.

Hva er doping?

Doping er, i følge leksikon, en fellesbetegnelse på stimulerende - og prestasjonsfremmende midler og anabole steroider. Doping blir ofte i idrett oppfattet som stoffene som står på IOCs liste over forbudte stoffer. Derfor prøver mange å eksperimentere med nye stoffer for å unngå å bli kalt 'dopingmisbrukere'. Blant vanlige folk blir doping ofte oppfattet som kunstige, usunne stoffer som er farlige.

"Doping er bruk eller medvirkning til bruk av medikament eller andre metoder for å øke prestasjonsevnen til idrettsutøveren på kunstig måte."

Hva gjør doping med kroppen?

Ved å stimulere sentralnervesystemet, hjertekretsløpet eller muskelaturen, kan prestasjonsevnen bli bedre. Når utøveren nærmer seg utmatting, sender organismen ut signaler. Signalene blir vanligvis tolket som smerte. Om organismen blir tilført et middel som kan utsette trøtthetsfølelsen, kan utøveren utnytte perioden mellom utmattelse og tidspunktet for full kolaps. Med andre ord kan man presse seg enda mer ved å koble ut varsellampene. Men; på denne måten utsetter man seg selv for livsfare. Amfetaminpreparat er særlig brukt til å utsette trøtthetsfølelsen i idretter hvor det blir stilt krav til langvarig, hardt arbeid.

I andre idretter er det om å gjøre å ha nervene undre kontroll, for eksempel i skyting og stup. Beroligende midler er desverre vanedannende, og overgangen fra idrettsutøver til pillemisbruker kan skje fort. Forskjellige blodtrykkssenkende medisiner er også blitt brukt under skytekonkurranser.

Anabole steroider:

Organismen setter automatisk ned produksjonen av testosteron ved kunstig inntak av anabole steroider, noe som gjør at dosen må økes hele tiden. I medidinsk behandling bruker man mellom 5 og 20 mg testosteron, mens dopingmisbrukere har en dosering på opptil 1 500 mg per dag!

Ved bruk av anabole steroider kan man risikere at:

·den nomale hormonproduksjonen i kroppen blir forstyrret.

·man blir impotent.

·leverfunksjonen blir nedsatt, + gulsott eller leverkreft.

·man får diabetes.

·man får åreforkalkning og andre hjerte- og karsykdommer.

·man får personlighetsforandringer (for eksempel depresjoner eller psykopati).

·At man får kraftigere muskelutvikling og større kroppstyngde, som fører til større belastning på leddene, som igjen fører til høy skadefrekvens på leddbånd og sener.

Framtidens doping - genspleising

Eero Mäntyranta overrasket alle under OL i Innsbruck i 1964 ved å vinne gull på både 15 og 30 km og sølv i stafetten. Verken Mäntyrantas treningsmetoder eller hans fysiske fremtoning kunne forklare en slik plutselig suksess. I dag vet vi at Mäntyranta mangler et gen som regulerer nyrenes produksjon av erytropoietin, EPO. Dette gjør at benmargen begynner å produsere oksygentransporterende røde blodlegemer som er svært viktige i utholdende idretter som sykling, langdistanseløp og langrenn.

Forskningen gjør at både antidopingarbeidet og resten av idretten venter spent på hva som kan komme ut av eksperimentene. Legevitenskapens fremskritt har resultert i moderne doping, og det er derfor innlysende at genterapi også vil bli misbrukt til doping. Denne metoden gjør det mulig for kroppen å produsere for eksempel EPO selv, og det er ingen risiko for å bli avslørt. Disse stoffene er nemlig identiske med kroppens egne, og kan derfor ikke spores i en test.

Ikke bare innenfor toppidretten er doping et problem. Også innenfor ulike grupper mosjonister blir det brukt dopingpreparater. Særlig innen enkelte helsestudiokulturer som legger vekt på kroppsbygging.

Kilder:

http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/909-Styrketrening_&_Kosthold/doping.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=2928