"Appelsinpiken" av Jostein Gaarder

Anmeldelse av "Appelsinpiken" av Jostein Gaarder (10. klasse).
Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.09.29

Appelsinpiken er en bok av Jostein Gaarder, som ble gitt ut i år 2003 av Aschehoug forlag. Boka har 175 sider.

 

Denne boka handler om Georg som er 15 år, han bor sammen med moren Veronika, stefaren Jørgen og halvsøsteren Miriam. Georgs far døde av kreft da Georg var knapt 4 år, så Georg husker nesten ingen ting av han. Georg er 174cm høy, har blå øyne og lyst hår. Han spiller piano og er veldig interessert i universet, og han har nettopp skrevet en særoppgave om Hubble-teleskopet.

 

En dag kommer Georgs farmor og farfar på besøk og de har med et brev de har funnet, som Georgs far har skrevet til Georg like før han døde. Hovedtemaet i boka handler om det Georgs far forteller i dette brevet. I brevet skriver faren Jan Olav om hva han og Georg gjør sammen den siste tiden før han dør, han forteller om turer til hytta deres på fjellet, turer til barnehagen osv.

 

Etter hvert begynner han å fortelle om appelsinpiken som han traff når han studerte til lege i Oslo på slutten av 70-tallet. Første gang han ser appelsinpiken er på en trikk i Oslo. Hun skiller seg ut fordi hun har en oransje anorakk på seg og holder en stor papirpose med appelsiner. Hun ser omtrent like gammel ut som Jan Olav de får øyekontakt men sier ingenting. Han tenker at han aldri kommer til å glemme henne. Han går og leter etter henne i mange uker, men finner henne ikke.

 

Etter noen måneder møter han henne på en kafé og senere i domkirka på julaften, da snakker de litt sammen men han vet fremdeles ikke hvem hun er eller hva hun heter.

 

En dag får han et kort med et bilde av en appelsingård i Sevilla i Spania. Han skjønner at det er fra appelsinpiken, som han kaller henne. Han reiser til Spania og etter en stund finner han henne, og da forteller hun at hun er Veronika, og at de var venner da de var små, men da hun var 7 år flyttet hun til en annen del av byen. Da husker Jan Olav henne, og han får vite at hun går på maleskole i Spania og hun brukte å male appelsiner.

 

Etter dette ble de kjærester, og da de kom tilbake flyttet de sammen og senere fikk de Georg. Georg blir veldig oppslukt av det han leser, og han skjønner at faren ville at Georg skulle bli bedre kjent med han via dette brevet. Georgs far skriver veldig personlig, som om han sitter og prater med han, og han stiller Georg mange spørsmål om livet og døden.

 

Boka veksler mellom brevet fra faren og Georgs tanker om det han leser. Georg føler at han blir mye bedre kjent med faren. Både brevet og resten av boka er skrevet i jeg - form og da blir det mer personlig.

 

På slutten forteller faren om hvordan han og Georg sitter på terrassen en hel natt bare noen uker før han døde og faren forteller om universet, stjernene og Hubble-teleskopet. Da kommer Georg på at han husker denne natten, og han skjønner at det er faren som har fått han så interessert i universet.

 

Handlinga foregår til dels hjemme hos Georg og familien hans, vi hører mest om når Georg sitter å leser brevet fra faren. Vi får høre om farens liv på 70- og 80-tallet når han leter etter appelsinpiken rundt i Oslo.

 

Georg er en ganske vanlig gutt på 15 år, men etter han har lest brevet fra faren føler han seg mer voksen, og han tenker mer på forholdet mellom livet og døden. Han skjønner at faren er veldig trist på slutten fordi han vet han kommer til å dø fra familien, og da blir Georg også ganske trist. Faren stiller Georg mange spørsmål som gjør at Georg må tenke over de tingene faren tar opp, for eks. spør faren han om han ville valgt livet hvis han visste at han skulle dø fra alle han var glad i etter en kort stund.

 

Et av symbolene i boka er en død hvit due som Jan Olav og Veronika så da de var i Spania, på slutten da han fikk vite at han hadde kreft, tenkte han at duen hadde vært et varsel om at han skulle dø.

 

Boka er litt filosofisk, og jeg tror budskapet til Jostein Gaarder er at man skal ta vare på livet for man vet ikke hvor lenge man har det.

 

Jeg synes boka var ganske bra fordi den var ganske spennende for man viste ikke hvem appelsinpiken var før på slutten, og så var den litt trist, siden faren ofte pratet om hvor trist det var at han skulle dø.     

 

<bilde>

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst