- Hei! Er det du som er ferskingen, eller?
Pål så seg raskt over skulderen og startet å gå raskere. I det han hadde snudd seg, hadde han skimta minst fem gutter på skateboard som sikkert var på hans egen alder. Han hørte lyden av skateboardene, som rullet nærmere, og plutselig tok en av guttene ham på skulderen og vridde ham rundt. I det neste sekundet hadde alle guttene flokket seg rundt Pål og så skeptisk på ham.
- Jeg spurte deg et spørsmål, mann!
En av guttene så strengt på ham. Pål nikket på hodet og smilte forsiktig. Gutten smilte og nikket tilbake. Pål sa at han måtte skynde seg hjem, men at han sikkert ville komme tilbake neste dag siden det var sommerferie.
Neste dag tok Pål sykkelen sin og syklet ned til parken hvor guttene hadde skatet dagen før. Han kunne se samme gjengen samlet ved en stor, uttørket fontene. Pål syklet ned til gjengen. De første ordene som møtte ham, var fra en liten tett, rødhåret gutt med de nyeste og dyreste skate-klærne på markedet. Pål måtte klare løypen på søppeldyngen før han fikk bli med i gjengen. Pål var i god form og tenkte at han kom til å klare løypa uten problem når han så på de andre i gjengen som sikkert måtte ha gjennomgått samme løypen. Søppeldyngen var den største skrothaugen Pål noen gang hadde sett. Noen av guttene smilte lurt på vei ned til dynga.
De sneik seg gjennom et lite hull i gjerdet rundt søppeldynga. Gutten som virket som lederen i gjengen peket på toppen av den største haugen på hele søppeldyngen og sa at jeg måtte komme meg opp og ned fra toppen på under 10 minutter. En i gjengen sa lavt til en annen en at det var fem minutter mindre enn tiden de hadde fått, men han som så ut som lederen forsøkte å ignorere det han sa. Pål så skeptisk på saken men trengte sårt noen venner siden han var ny her. Pål bad dem om å ta tiden på ham og sette i gang å løpe mot haugen.
Siden Pål hadde gått på fotball, BMX og hadde en sterk kroppsbygning kjente han ingenting i starten men han visste han ikke var i god nok form til å slippe unna uten å bli sliten. Han kravlet på alt fra store søppelposer til bilvrak. Det verste var å gå på gamle og skitne klær som folk har brukt. Han prøvde å få et glimt av gjengen men de var som forduftet. I det han hadde nådd toppen prøvde han enda en gang å se etter dem uten hell. Uten å tenke mer på det begynte han på turen ned. Han hadde så vidt komt ned, da det brått kom det en mann i en stor bulldoser i minst førti kilometer i timen med stø kurs mot sykkelen hans. Ingen av guttene var å se så Pål spurtet mot sykkelen meden hjertet banket som det aldri før hadde gjort.
Han grep sykkelen og kastet seg på når bulldoseren bare var rundt tjue meter fra ham. Heldigvis for ham hadde han syklet masse med bmx sykler før han hadde flyttet, så han syklet så raskt han kunne med hjertet i halsen og hoppet på hauger av skrot og jord. Etter noen minutter jakt klarte Pål akkurat å komme seg ut gjennom det ødelagte gjerdet som de hadde kommet seg inn gjennom. Det var heller ingen fra gjengen utenfor gjerdet så Pål begynte å tru at det hele var planlagt og at det kom til å bli hardt å komme seg inn i denne gjengen. Da han kom hjem stanket det både søppel og svette av ham så han måtte ta seg en lang dusj.
Neste dag var Pål litt usikker på om de ville ha ham med i gjengen men han ville prøve uansett. Gjengen stod som vanlig med de tomme fontenene som de brukte og skate i. Da han nærmet seg gjengen prøvde de å ignorere Pål helt inntil til han sa hei. To av guttene sa forsiktig hei tilbake meden resten så bort.
- Vis hva du kan!
Ledertypen pekte på den tomme fontenen og så utrolig overlegen ut.
Pål visste godt hva han kunne gjøre med sykkelen sin. Han hoppet ned i den store fontenen og sykla så raskt han kunne mot en av kantene. I det han var i luften gjorde han en perfekt ”treseksti” og etterpå klarte han så vidt en lav ”backflip” på et annet hopp som guttene stod og gapte etter. Pål hørte noen av guttene banne og rope av det utrolige trikset.
Da Pål kom opp fra fontenen stod ledertypen og så surt på ham. Han la fra seg sykkelen og gjekk bort til gjengen som nesten bare stod og gapet. Ledertypen rekte fram handa til Pål, og vred humøret fra sur til blid da han tok ham i handen.
- Beklager for det som skjedde på dynga i går kompis.
Pål sa han sikkert hadde gjort det samme. Han hadde endelig funnet seg noen venner etter tre veker i det nye hjemmet sitt.