Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Matavfall – noe vi har tenkt på?

Matavfall – noe vi har tenkt på?

Er matavfall en av de katastrofale problemene i Norge, er det noe vi har tenkt over?

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.01.2008


I den siste tiden har det vært veldig mye snakk om CO2–utslipp, noe du må ha fått med deg. Kanskje har vi fokusert oss litt for mye, vi ser over andre viktige problemer. Mitt navn er Jonas Eriksen og jeg har funnet ut en del angående matavfall her i Norge. Vet du virkelig hvor mye som kastes i løpet av et år og hva som skjer utover dette? Er du en av de som ikke bryr seg om hva som skjer med samfunnet, oss mennesker og naturen?

 

I Norge har vi overraskende nok X antall butikker. Alle disse butikkene arbeider for bærekraftig forbruk; redusere miljøproblemer, tilby helsemessig bra produkter, samt sørge for at produksjon skjer på en etisk forsvarlig måte. Presset på naturressursene øker, miljøproblemene vokser og forskjellen mellom fattig og rik blir større. Disse utfordringene må varehandelen forholde seg til. Samvirkelag er i all hovedsak dannet fordi det skal være lettere for oss mennesker å få mat, ikke minst brødfø oss. Tenkt deg et liv uten butikker med mat!


 

Dessverre er det mange steder i verden hvor det er fattigdom. De har ikke butikker som oss og må skaffe mat på tallerkenen selv. De har ikke like mye mat som oss her i Norge og i andre land og sliter derfor med å finne mat som de kan dekke på bordet til familien. Her kommer poenget mitt fram; overskuddet i butikker som i vårt land kastes!

 

Det er så store forskjeller her i verden at det er til å spy av. Vi lever i luksus; vi kan velge å vrake mellom ulike butikkjeder rundt oss hvor vi bor og kan plukke med oss hva vi måtte ønske fordi vi har penger til det. Norge har nok mat til å brødfø oss nordmenn, men likevel importerer vi mat fra andre land fordi vi vil ha flere matvarer å velge mellom. Hvem tenker på alle de fattige menneskene som dør av sult, som ikke har mat til familien? Med tanke på disse menneskene vil jeg informere om et av Norges mest tragiske og daglige hendelsene; matavfall kastes.

 

Avfall

Avfall kan komme til nytte, enten ved å bruke det om igjen, lage nye produkter eller ved å utnytte energien som oppstår når avfallet brennes. Avfall som ikke håndteres forsvarlig kan medføre risiko for helse- og miljøskader.

 

Vi produserer stadig mer avfall. Fra 1995 har årlig avfallsmengde økt med nærmere 30 prosent.

Avfallsmengden fra husholdningene øker mest.

Omlag en tredjedel av alt avfall materialgjenvinnes.

Mer enn 10 prosent av alt avfall gjenvinnes til ny energi.

I Norge er det nå 86 ordinære søppelfyllinger og 18 forbrenningsanlegg.

Siden 1998 har antallet søppelfyllinger med systemer for uttak av metangass blitt doblet. Mer enn 1/3 av denne gassen brukes til produksjon av elektrisitet og fjernvarme.

Mer varer inn - mer avfall ut

 

Metan gir økt drivhuseffekt

18 % av husholdningsavfallet havner på fylling. Cirka 3 % av alle utslipp av klimagasser kommer fra søppelfyllingene.

 

Andre utslipp til luft

Stadig mer avfall brennes, men de giftigste utslippene er redusert med mellom 45 og 98 prosent siden 1990.

 

Jeg jobber selv i butikk, en av coop prix butikker, og ser hva og hvor mye som kastes når jeg er på jobb. Det er rett og slett skremmende! Før jeg legger fram noen bekreftelser vil jeg opplyse om at mengde matavfall hos butikkene trolig er et ”ikke-tema” fordi mange ikke vil oppgi tall. Alle butikker har faktisk oversikt over disse tapene per måned og år. Dette skal være med i et regnskap slik at de kan se hvor stor tapet er.

 

Her viser jeg tallmaterial fra Coops butikker. Dette er basert på tall fra 2000, men er sannsynligvis fortsatt relevante, sier Knut Lutnæs, Miljø- og IK – matsjef.

 

Oversikten under viser nøkkeltall for de viktigste avfallsfraksjonene med hensyn til volum pr. omsetning. Tallmaterialet bygger på tidligere undersøkelser fra dagligvarebransjen, både nasjonalt og internasjonalt, og omsetningstall for Coop, år 2000. Du ser også da beregnet mengde for Coop totalt, basert på 2000-tall. Verdianslaget i kollonne 3 er basert på prisene for innsamlet bølgepapp og plast i 2000.

 

Fraksjon      Mengde pr. mill. omsatt Total mengde Coop butikker (tonn)     Verdi m/ realistisk prisanslag 
Papp  740 kg/mill   9.316 t kr. 4,7 mill  (500 kr/t)     
Plast 40 kg/mill    503 t kr. 0,8 mill (1500 kr/t)    
Glass 68 kg/mill    856 t        
Matavfall     415 kg/mill   5.225 t        
Restavfall    363 kg/mill   4.570 t        
Totalt ca. 1600 kg/mill      20.471 t  

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil