Pauli så på datteren som hadde fått stryk på de fleste fagene. ""hva har skjed Lisa? Før jul endte du opp med gode karakterer, men nå...""

""Jeg beklager pappa, men.. denne gangen ble det sån!

skolen er mye vanskligere nå en før. Lisa viste at faren kom til og bli kjempe forbanna.. Og det ble han!

""Hvordan kan du si noe sånt Lisa, det du sier nå er uhørlig"" ""Jeg beklager pappa det var ikke meningen å si det, jeg...""

"Nei Lisa det er min skyld, jeg skulle aldri begynt ettermidagen vår på den måten, jeg skjønner at du er forviret etter mammas død, men det betyr ikke at du må gi opp! Hop finnes over alt"" Etter at Lisa hadde hørt på farens kjærlige ord tenkte hun seg grundig om, og lovet faren bedre tider. Hun reiste seg fra stolen i kjøkenet, og tokk seg en tur ut i naturen. Lisa tenkte på så veldig mye, alt kom liksom på en gang, mest av alt morens død!

""Jeg savner deg mamma, du er så langt borte fra meg"" hvisket Lisa, mens tårene presset ut av henne..

Moren døde i en bil ulike rett etter jul om et halvt år siden. Siden den gang har Lisa hatt noe vondt i seg.

Alt Lisa orker eller tenker på er moren som hun hoper et eller anet sted der ute hører henne. Lisa nermet seg en elv.

hun satte seg ved elven og halte med beina utover.

Hun tokk av seg de hvite sandalene, og ligget de ved siden av seg. Så tenkte hun: Hva skjer hvis jeg glemmer alle de ferle tingene rundt meg?.. Hva skjer hvis jeg bare faller ned der?.. Et lite plask gjør ingen ting... Hjerte hamret som det aldri hadde gjort. Spørsmålene dirret inn i hodet hennes.. Nysgjerigheten tok over! hun reiste seg opp og stupte nedover som en gal.. Strømmen tokk over. Lisa var lei av livet... Og nå er hun borte, for alltid!