TJUKK L
- Østlandet, Trøndelag, deler av nordland
- Ikke av –rd i isoglossene for tjukk l
- Utviklet seg ulikt fra et felles opphav: gammelnorsk
JAMVEKT (KLØYVD INFINITIV)
- Trykket på tostavingsord kunne være fordelt på to måte
o Jamvektsord
Eks. Vera, fara, lesa
§ Holdt seg til -a
o Overvektsord (1. Stavelse mest trykk)
Eks. Blása, leika, finna
§ Redusert til –e, eller apokope
Kløyvd infinitiv finner vi på Østlandet, der de systematisk bytter mellom a-endelse og e-endelse. I Trøndelag har de også kløyvd infinitiv, men med apokope.
Vest-Norsk og Nord Norsk:
a-mål: - her ender inf. på a
- her ender svake hunkjønnsord på a
(Sør-Vestlandet)
e-mål: - inf. på e
- svake hunkj.ord på e
(Nord-Vestlandet, Sørlandet)
e/a-mål: - inf. på e
- svake hunkj.ord på a
(Troms og Finmark, + Lista)
JAMNING
- Forekommer bare i jamvektsord
- Stavingene påvirker hverandre slik at de nærmer seg hverandre
o Utjamning
§ Vokalene i første og andre staving blir helt like
Eks. Kåmmå(koma), vukku(viku)
(Nord-Østerdal, Sør-øst-Trøndelag, Nord Gudbrandsdal og Aust-Telemark)
o Tiljamning
§ Nærmer seg hverandre
Eks. Væra(vera)
TRYKKET I FREMMEDORD
Vest-norske dialekter plasserer trykket i siste stavelse
Østlandet og trøndske dialekter plasserer trykket i første stavelse
Alle disse fire skilles øst- og vestnorsk.
PALATALISERING
- j-aktig uttale av ll, nn, dd, tt
(Nordre del av Vestlandet/Østlandet, Trøndelag, hele Nord-Norge)
RETROFLEKTERING
- -rn, -rt, -rl, -rd, -rs, og tjukk l +t
- Prikk under siste konsonanten
(Sør-Norge m/ tjukk l (Østlandet – Trøndelag) + hele Nord-Norge)
OVERGANG FRA P,T,K > B,D,A
- Skjer etter lang vokal (gabe, fad, kage)
(Sørlandet og Sør-Vestlandet)
RULLE -R OG SKARRE –R
Skarre –r: litt nord for Bergen og sørover + Sørlandskysten
DIFTONGER OG MONOFTONGER
Diftonger: haust, røyk, stein
Monoftonger: høst, røk, sten (Østerdalen + sørlige og indre østfold)
INNSKUDDSVOKAL
- En ekstra –e
Eks. Ein kalle kveld (kaldr – kalder – kalde)
Eg kjeme nå
Ligge du der?
For å lette trykket på uttalen falt r-en bort.
(Telemark, indre Agder, deler av Vestlandet)
BØYING AV SUBSTANTIV
Bestemt form entall av hunkjønnsord
a) Sterke hunnkjønnsord (ender på kons.)
Bygda : Østlandet, Sørlandet, Ytre Sogn, Møre og Romsdal, Nord-Norge
b) Svake hunkj.ord
Visa: Indre Østlandet, Tr.lag, Troms, Finmark
Konklusjon: Hele Østlandet har –a –a
Hele Vestlandet har varierende former
DATIV
Etterlevning av norrønt
- Indirekte objekt: Hu ga gute sine ein klem
- Etter visse preposisjoner: Han fraus oppunder kalde isa
Ofte har dativ hankjønn samme endelse som nom. Hunkjønn (og omvendt)