Vekkeklokken min ringte. Pip Pip Pip. Klokken hadde allerede blitt 10:00. Jeg våkna opp og skrudde den av og la meg inn i dyna igjen. Jeg tenkte på hva jeg skulle ha på meg i dag. Jeg gikk mot klesskapet mitt og så på de fine toppene og buksene jeg hadde. Jeg ville ha på meg den lyseblå buksen som mamma ga meg til julaften og den stripete svart og hvite fargete toppen som pappa ga meg til bursdagen min.
Jeg tok på meg og gikk til speilet, der stod jeg og så på meg og tenkte på hvordan jeg skulle sette håret mitt opp. Jeg så på mitt fine glatt hår og den hvite hud fargen min. Så tok jeg først håret mitt og børstet den av. Håret mitt var langt og glatt, og den luktet som tulipan. Jeg satte to fletter på håret mitt og et lyse blå panne bånn på hode.
Jeg og familien min bodde i et rekke hus og huset vårt var blått og rødt. Byen vi bodde på heter Stavanger og her har jeg bodd nesten i 8 år nå. Jeg har en lille bror som heter Markus og han er en liten galning og plagsom gutt. Han er 5 år og går i barnehagen, men skal snart begynne i 1. klasse. Pappaen min er en morsom kar og vett nesten alt om verdens krigen. Han er nesten aldri hjemme. Han jobber som vakt mester på et hotell. Mammaen min jobber ikke fordi hun er gravid.
Jeg var klar til denne dagen og gikk opp, der stod mamma og lagde frokost. Pluseligt sa hun’’så fine du var i dag, skal du en plass’’?. Mhm nikket jeg på hode. ’’ Hvor du skal hen då?’’ spurte hun. ’’Jeg skal til byen med Nora’’ svarte jeg. Nora er min beste venn og vi har vært beste venn siden i barnehagen. Hun er en snill og morsom venn og har en mor og far som er skilte. Jeg gikk til alten der det var stille og rolig. Jeg så mot himmel der det var grått og hvitt. Været var kaldt og det begynte å snø. Det var snart julaften. Jeg fortet meg å spiste frokosten min fordi jeg har ikke lyst at Markus skal være med til byen fordi hver gang han er med så begynner han å tulle. En gang så drog han opp trusen til en gammel dame og sa at hun var en stygge gammel kjerring.
Jeg fortet meg og tok på jakken og skoen min og gikk ut i den fine snøen. Jeg ringte til Nora og spurte om hun var på vei. Jeg ventet på bussen og der kom Nora løpende mot meg. Hun hadde på seg den fine dressen hun hadde fått av meg til julaften. Den var blått og svart og var litt stor for henne. Hun hadde også på seg den røde luen hun hadde fått av min mor.
- Hei! Svarte jeg.
- Heia! Har du ventet lenge? spurte hun.
- Nei kom nettopp sa jeg.
- Okey, oh det var fint sa hun.
- Jeg må fortelle hytteferien min etterpå sa hun.
- Ja det vil jeg gjerne høre nikket jeg glad.
Så kom bussen og vi gikk inn. Det var mange folk i bussen, noen var gamle og unge. Vi fortet oss inn for å finne en plass, der stod det en plass rett ved siden av en unge mann. Nora og jeg satt og så på alle forskjellige menneskene som var rundt oss. Det var en rare gammel dame som satt bak oss og hun så sur ut.
Neste stopp kom det en gammel dame som var ca. 90 år. Hun så på oss glad og kom mot oss.
- Hei unge jenter svarte hun.
- Kan jeg sitte her ved siden av dere fordi jeg har et dårlig hjerte? Spurte hun.
- Nei sa Nora
- Det er ikke plass her, finn deg en annen plass sa hun.
- Ikke vær frekk då Nora svarte jeg sint.
Hun gikk ensom og holdt seg i et stang. Pluseligt stoppet bussen på et stor fart og hun gamle damen falt på hode og ned til trappen. Ingen så hun og ville ikke hjelpe. Jeg synes synd på hun og gikk ned til hun. Hun brakk ryggen og beinet. Jeg tok hun opp og satt hun i mitt plass. ’’Takk unge dame’’ svarte hun. Du har et godt hjerte og smilte til meg. Nora svarte ikke og så sur ut og jeg bare holdt meg i stangen.
Når vi var framme gikk vi av. Nora ville gå til den nye butikken som heter Wow og hun ville kjøpe seg den jens buksen hun ville ha. Den kostet 299 kr og hun hadde med seg 1000kr. Jeg hadde 700kr med meg og brukte den til julegaver. Jeg kjøpte en leketøy deddy til Markus og den kunne snakke. Den kunne bare sei hei og god natt. Den fineste gaven jeg kjøpte var til Nora. Jeg kjøpte til henne en sminke koffert.
Så gikk vi inn i en julebutikken og der så vi den gamle damen vi traff på bussen.
- Hei! svarte jeg
- Hei igjen ja svarte hun.
- Så dere er her å kjøpe julegaver ja sa hun.
- Ja nikket jeg.
- Jeg tenkte om dere ville være med hjem og få noe kjeks og melk? Spurte hun
- Ja gjerne svarte vi.
Vi snakket på veien og gikk ned over bakker.
Endelig var vi framme. Huset hennes var stort og hvitt, og hagen var fult med rose og tulipan blomster. Vi gikk inn og der inne var det et stort luksus bilde. Hun var rike tenkte jeg. Hun sa at vi kunne sette oss og føle oss hjemme. Nora hadde bare munnen åpen fordi hun var helt i sjokk. Nora så penger og hun spurte meg om vi skulle ta dem. Er du gal ropte jeg. Hysj hysj sa hun til meg. Jeg tar pengene iallfall fordi da kan jeg kjøpe meg en hund til jul. Nei, vi kommer til å få kjeft av mamma sa jeg. Nora tok pengen og sa til gamle damen at det er seint og vi må gå hjem nå. Jeg kunne ikke sei et eneste ord og vi gikk ut av huset. Ja ja ja nå kan jeg kjøpe meg en hund sa Nora glad. Vi ventet på bussen og der stod det en politi, jeg var redd og bare latte som at jeg ikke var redd. Jeg trodde kanskje at politi letter etter oss.
Så kom bussen og vi gikk inn. Jeg satt meg ved siden av Nora. ’’Jeg er redd Nora’’ sa jeg.’’ Nei ikke vær redd hun er jo gammel hun vet jo ikke at det var vi som stjal pengene hennes’’ svarte hun. Det var bare en buss stopp igjen og da var vi framme. Jeg var fortsatt redd og ville ikke gå hjem fordi kanskje politiet har vært hos oss. Nå hadde været blitt mørkt og vi gikk ned til gatene og der så jeg huset mitt. Nora sa hade og gikk bare.
Når jeg kom inn så var mamma helt vanlig som hun pleier å være. Jeg gikk inn til den fine rose rommet mitt. Der jeg kunne være alene og tenkte litt inn i meg. Markus kom inn og ville leke med meg. Jeg lekte med han til jeg var trøtt. Jeg var redd ennå og vil aldri glemme den dagen.
Nå var det julaften og det kom ingen politi inn til oss og jeg var ikke redd lenger. Jeg liker alltid jul fordi da får jeg gaver. Jeg gikk ut og lekte med snø og Markus var også med. Vi lagde snømann og snøballer. Etterpå gikk jeg bare inn fordi det begynte å bli kaldt. Mamma så på meg som om hun var rasende, når jeg kom inn. Hun sa’’ politiet hadde komt til Nora, og politiet sa at dere hadde stjålet penger fra en gammel dame’’. Hun så rasende på meg ennå og sa at jeg ikke kunne være med Nora en stund. Den dagen hadde jeg både husarrest og både at jeg ikke fikk være med Nora helt til julaften var slutt. Sånn var dagen min, men neste gang skal jeg aldri gjøre dette igjen.