Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ungdomsengasjement og medvirkning - og mangel på sådan

Ungdomsengasjement og medvirkning - og mangel på sådan

En subjektiv artikkel om ungdomsengasjement og medvirkning.

Karakter: 6 (1. klasse VGS, sidemål)

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.04.2007
Tema
Alder


Dagens ungdom syter og klager over alt som er galt med hjembygda/byen deres og landet de bor i, men svært få gjør noe mer enn bare å klage. Det er et absolutt mindretall som tar tak i det som ikke er bra, og som prøver å gjøre noe med det. Hva er grunnen til dette? Hvorfor er det ikke flere som engasjerer seg?

 

Norge er et av verdens rikeste land, og et av verdens beste land å bo i. Likevel er vi ikke fornøyde; folk klager og syter, vil alltid ha mer enn de allerede har, og ingenting er bra nok. Dette gjelder spesielt blant ungdommen. Norges ungdom er meget flinke til å syte over alt de vil ha forbedret og alt som ikke passer dem. Men de er mye mindre flinke til å faktisk gjøre noe med det.

 

Hva er så grunnen til denne mangelen på engasjement og interesse for medvirkning? Noen ungdommer gidder ganske enkelt ikke, de bryr seg fint lite. Andre mener at de ikke har steder de kan henvende seg til, de har ikke reell makt, og de får ikke gjennom noe uansett hvor hardt de prøver. De hevder at de ikke blir tatt seriøst. Disse påstandene kan stemme enkelte steder, men ofte er de et resultat av byråkratiskrekk, mistillit til politikere og mangel på informasjon.


 

<bilde>

Er det slik vi vil dagens ungdom skal være; slappe og uengasjerte?

 

For nå er det nemlig slik at svært mange kommuner har en egen arena der ungdom kan engasjere seg; ungdomsråd. Gjennom et ungdomsråd får ungdom være med på å påvirke det som skjer i lokalsamfunnet deres, være med på å bestemme hvordan oppveksten deres skal være, og uttale seg om alt som har med ungdom og gjøre. Dette er en gyllen mulighet til medvirkning, men likevel er det så få som engasjerer seg og bruker den. Dette kan være fordi de ikke vet at muligheten er der.

 

De voksne har mye av ansvaret for å oppfordre til engasjement. Spesielt i skolen burde det bli lagt opp til mer samfunnsundervisning, de unge burde tidlig blitt fortalt hvor og hvordan de skal engasjere seg, og hvor viktig det er. Slik det er nå, blir ungdoms- og elevråd ofte sett på som et nødvendig onde blant den eldre generasjon, og mange voksne og eldre vil ikke at ungdommen skal engasjere seg. ”Ungdommen skal rette seg etter det vi voksne sier, og adlyde, ikke si imot og diskutere med oss” – Slik var det før, og mange eldre vil at slik skal det være fortsatt.

 

Ungdomspolitikk i ungdomsråd, eller i de ulike ungdomspartiene (AUF, FpU, Senterungdommen, osv) vil på sikt være en rekrutteringsarena for kommunestyre og bystyre. Ungdom som på et tidlig stadium får opplæring og innsikt i politikkens verden, og som fra ung alder får muligheten til å påvirke, vil ofte bli interesserte og engasjerte i politikken senere, noe som vil være en fordel når ungdommen en gang i fremtiden skal ta over samfunnet.

 

Som nevnt føler enkelte ungdommer at de ikke blir tatt seriøst. De føler seg forbigått og tråkket på av politikerne. Ungdomsrådene kan føle at de bare får sitte og leke råd, og at politikerne skryter av at de har ungdomsråd når de egentlig ikke bryr seg om ungdommen, og gjør alle vedtak uten å ta hensyn til dem. Dette kan naturligvis føre til motivasjonssvikt og gjøre at ungdommen føler det er nytteløst å engasjere seg, og det er på ingen måte bra! Politikerne må se verdien av et ungdomsråd og ungdomsengasjement, ellers kan det få en destruktiv virkning. Et ungdomsråd er ikke bare til for at politikere skal ha noe å skryte av, det må faktisk brukes.

 

At ungdom får engasjere seg, i for eksempel ungdomsråd, fører ofte til økt følelse av tilhørighet, noe som henger tett sammen med bolyst. Personer som får være med å påvirke hvordan oppveksten deres i lokalsamfunnet skal være, får et positivt inntrykk av kommunen/distriktet sitt, noe som gjør at de får mer lyst til å flytte tilbake dit etter at de har vært ute og studert og sett verden. Det er viktig at innbyggerne har et positivt inntrykk av sin kommune/distrikt, og det er et ungdomsråd med på å skape. Så manglende engasjement fører ikke bare til at avgjørelser blir tatt uten at ungdom er med på det og får si sin mening, det kan også på sikt føre til fraflytting. Og fraflytting er ingen tjente med, i alle fall ikke politikerne.

 

Nå har det blitt mye fokus på ungdomsråd, men det er flere andre arenaer ungdom kan engasjere seg på hvis de vil. For eksempel er alle skoler pålagt å ha et elevråd. Et velfungerende elevråd har stor makt og innflytelse over skolehverdagen, og i og med at ungdommen tilbringer en stor del av tiden sin på skolen, skulle man tro at det måtte være ypperlig å få være med på å gjøre skoledagen sin best mulig. Merkelig nok er det svært få som gidder. Det er så altfor mange som har den ”jeg er ikke fornøyd, men gidder ikke å gjøre noe med det, hvorfor skal jeg gjøre det når andre kan” - holdningen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil