Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bygd og by - snart like?

Bygd og by - snart like?

Grunner til at by og bygd blir mer og mer likt hverandre.

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.07.2000


Det blir sagt at by- og bygde-Norge blir mer og mer likt hverandre. I denne artikkelen vil jeg prøve å gi et bilde av hva som ligger til grunn for at dette skjer. For å gjøre dette vil jeg prøve å gi et bakgrunnsbilde om kulturer, hvordan disse oppstår, og forskjellen på disse i bygde-Norge og i byene. Jeg vil også gå litt inn på hvorfor typiske byholdninger har en tendens til å smitte over på bygde-Norge.

 

Ungdommen spiller en stor rolle i at by- og bygde-Norge blir mer likt hverandre. Dette har utspring i de kulturer som eksisterer i dag. En kultur utvikler seg på bakgrunn av samfunnsmessige forutsetninger som bl.a. rasjonalitet, urbanitet, rollemodeller og media. Jeg vil nå forklare litt hva jeg mener med dette.

 

Dagens samfunn er sterkt preget av rasjonalitet. Det er viktig å beregne, å være målrettet og fornuftig. Dette gjør at mennesker som er preget av følelser og vil leve her og nå ofte må undertrykke denne delen av seg selv. Mangelen på muligheter i samfunnet gjør derfor spesielle kulturer attraktive for disse menneskene. Disse mulighetene er større for ungdommer som bor i byer p.g.a. større befolkningstetthet og at dannelser av slike kulturer ikke blir en for stor del av samfunnet. For slike ungdommer blir disse kulturene preget av nytelse i øyeblikket og følelsesmessige utløsninger attraktive. Dette enten de bor i byene eller i utkantstrøk.

 

Urbanitet kan også sees på som noe i samfunnet som er med på å danne en kultur. Sammenlignet med tidligere samfunn er det i dag et helt annet grunnlag for kulturer og gruppedannelser. I en storby kan man finne tilhørighet i en gruppe, finne folk som deler ditt ståsted og ut fra dette organisere en kultur. I dagens samfunn hvor kommunikasjonsmidler har blitt bedre, og dermed avstandene blitt kortere er det derfor lettere for ungdom å reise til sentrale områder for å omgås med disse menneskene. På lengere sikt er dette noe de ikke legger fra seg når de reiser tilbake, men i større og større grad vil bære med seg.

 

Internett er noe som etter en meget rask utvikling de siste år kan sees på som en slags superurbanitet. Der skapes det muligheter for mennesker å komme sammen og dele interesser. Dette uten hensyn til avstander og bosted. På internett kan disse interessene utvikles i ekstrem grad. Det skapes dermed muligheter for utvikling av grupper man ikke hadde tidligere. I det tradisjonelle samfunnet var det lettere å havne i en type avviker rolle når man ikke tilpasset seg fellesskapet. Med dagens muligheter er dette annerledes.

 

Rollemodeller vi har rundt oss er noe som i stor grad styrer våre holdninger og adferd. Disse rollemodellene er de samme enten man bor i by eller bygd. Disse vil derfor gjør sitt til at ungdommen vil ha de samme forbildene, og derfor bli mere like hverandre. ”Kommersialisering fører alltid til moter, markedskrefter bestemmer hvordan ting skal være, hva som er riktig. Kleskjeder henger seg med på denne trenden og da blir det mye oppskriftmessige bestemmelser på hvordan ting skal være.” Dagens unge har en rekke roller å velge mellom. I samfunnet slik det var før var det naturlig at odelsgutten tok over gårdsdriften, og at sønnen til kjøpmann selv ble kjøpmann. I dagens moderne samfunn er det så mange muligheter at det har blitt vanskeligere å velge. I dagens Norge må man ofte reise til by områder for å få seg en utdannelse. Dette preger da de som har reist fra bygdene for siden å reise tilbake til sine hjemsteder etter endt utdannelse. Mange velger også bli boende på sine hjemsteder, men skaffer seg jobb i byene, og pendler dermed frem og tilbake. Grunn til dette er at det med den sentraliseringen som foregår i Norge er det færre muligheter til å få jobb i bygde-Norge. Dette medfører at kravet fra samfunnet om at man skal tilpasse seg øker.

 

En av faktorene som spiller en stor rolle til dannelsen av en kultur er media. Jeg vil nå gi et eksempel på media sin rolle under starten av housekulturen i Norge. Engelsk presse omtalte housepartyer som sexorgier og ecstasy som sexdop på slutten av 80 tallet. Da housekulturen kom til Norge på begynnelsen av 90 tallet brukte Norsk presse de samme uttrykkene som den Engelske tabloidpressen hadde gjort. Dette gjør at folk som kanskje ikke har helt oversikt over hva denne kulturen egentlig dreier seg om, finner en hvis interesse. Dette har medført at Engelsk presse har begynt å skrive mer positivt om dopbruken i housekulturen. Dette kommer av at når de rollemodeller som eksisterer innenfor denne kulturen sier at det er ”streit” å bruke dop, så vil de innenfor denne kulturen også få et mer positivt forhold til dop. Problemet er at enkeltmennesker i liten grad har mulighet til å kontrollere hva som står i media. Når tabloidpressen kom med påstanden om at ecstacy=sex, var det ikke nok kompetanse i samfunnet til å motsi dette. Media kan derfor bidra til å skape og opprettholde myter om kulturer. De kan også med dette bidra til å forme og utvikle en kultur.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil