Det er vanskelig å fatte hva folk fordrev tiden med før fjernsynet kom. Særlig hvis videospilleren var i stykker. Vi har hørt rykter om at de snakket sammen, men det kan umulig stemme, siden det ikke var noen fjernsynsprogrammer å snakke sammen om. For man snakket vel ikke bare sånn rett ut i luften? Det må jo være innhold, kunnskap og omtanke bak ordene. Og hvor tar man slikt fra hvis skjermen er svart.
Om fjernsynet ikke fantes, så hadde vi i hvert fall hatt radioen. Men jeg har hørt om tider da denne ikke engang fantes, og da snakker jeg ikke om under krigen. Der satt de altså og stirret ut i svarte natta uten så mye som en parabol eller antenne i mils omkrets. Det må ha vært et liv så stusslig at vi knapt kan forestille oss det. Da er det noe annet med oss. Så sent som i dag tidlig var jeg på en snarvisitt i Spania. Jeg har nemlig vært i hvert eneste land i hele verden, gjennom fjernsynet altså. Vi ser verden gjennom fjernsynet. Jeg tør å komme med påstanden om at NRK er Norges desidert beste reisebyrå. Hvem har vel ikke vært i fjerntliggende strøk med Erik Diesen? Til og med bestemor vet hvor hun burde dra, om hun for eksempel skulle til Sao Paulo.