Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Norsk kultur

Norsk kultur

Fikk i oppgave å fortelle en innvandrer om Norge og vår kultur. Resultatetet ble et leserinnlegg til en pakistansk avis om Norge.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.03.2007


Hei, jeg heter Torleif Gaard og vil nå fortelle deg som leser litt om norsk kultur. Men først må jeg fortelle deg en liten historie som hendte meg. Denne historien er grunnen for jeg skriver dette i deres avis.

 

Den 26. januar 2000 møtte jeg en ny arbeider på min jobb som bjelkesveiser. Hans navn var Quaid-E-Azam Muhammed Ali Jinnah og han var en bortkommen mann i et helt nytt samfunn og var helt alene. Han kjente ingen, familien var hjemme i Pakistan som følger av at de hadde bare råd til å sende han til Norge for å tjene penger og etablere seg slik de kunne komme etter senere. Quaid-E-Azam var ganske flink i jobben sin og kom alltid først på jobb av alle, men det var ganske vanskelig og komme i kontakt med han og det tok veldig lang tid før han snakket en samtale med noen. Det kan være grunnet mye redsel blandet med respekt for alt det nye. Jeg så at det var mange som ikke likte at ”de” skulle komme inn her å ta jobbene våre, men jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke med han å få han til å føle seg trygg. Jeg og de andre trudde først det var mangel på kommunikasjon som var problemet men det var ikke tilfellet. En dag jobbet jeg overtid og hørte noen lyder, jeg gikk for å kikke og det var Quaid-E-Azam som klatret inn baderomsdøren for å sove. Det var da jeg kom i kontakt med han for første gang. Han var overraskende god i og snakke engelsk og vi snakket i timevis. Nå skal jeg beskrive for dere Norsk Kultur slik jeg oppfattet det i Quaid-E-Azam sine øyne og Norsk Kultur i mitt eget syn.

 

Det første Quaid-E-Azam syns var veldig fascinerende var all gleden og opplevelsene han fikk når han våknet en tidlig fri dag i mai. Denne dagen var uvanlig mange folk i gatene og alle gikk i bunader. Dette var da som du sikkert fatter var 17. mai-feiringen.

 

Dette og det norske flagget var noe av det første Quaid-E-Azam la merke til i Norge. Hovedsymbolet i flagget er jo Kristi hellige kors og de tre fargene blått, rødt og hvitt symboliserer de grunnleggende verdiene for frihet og demokrati. Det fascinerte Quaid-E-Azam veldig mye at disse edle verdiene som vi ser at store deler av verden mangler og lider av den grunn reflekteres i det norske flagget. ”I am very proud that i choosed this country now var hans ord”.

 

Den norske kulturen gjør at den norsk mann kan virke litt reserverte og tilbakeholdne før de blir ordentlig kjent med hverandre. Dette skyldes kulturen, men det er også fra person til person men det er slikt i flertallet. Det er mye om eg men om Norge er et homogent land, og dette kan jo verre grunnet at vi norske er ganske like. Vi har mye til felles som for eksempel historien vår, vi har felles språk, vi har et felles skolesystem og flertallet av den norskebefolkningen tilhører Den norske kirken og dette resulterer i felles verdier og kunnskaper. Men det er store ulikeheter også. Disse finner vi mellom Nord og Sør Norge. Noen forskjeller er for eksempel kulden, dialekter osv. Fra en nordmann sitt syn vil han kanskje si at det er typisk for en nordmann og smøre matpakke, gå på tur i fjell og natur og elske naturen, ”være født med ski på beina” og ikke minst være nøysom og forgude landsbygda og føle at det er det egentlige Norge. Jeg personlig kjenner meg ikke igjen i disse karakteristikkene. Kanskje dette er den ”utdødende” generasjonen sitt ønskesyn på Norge? Eller kanskje det er deres opplevelser i sitt unge liv uten all den teknologien vi har i dagens samfunn.

 

Når en tenker på kulturimperialisme så blir normene og verdiene fra et større land påtvunget eller overført til et mindre land som Norge. Dette kan være for eksempel tv-serier osv. Så er de kritikerne som ikke liker dette på grunn av de er redd for at alt blir ”amerikanisert” og vår egen kultur ødelegges av dette og bør forbys. Men Norge er ikke et land som for eksempel Nord-Korea som inne og utstenger sin kultur vaner og er veldig redde for at noen skal påvirke og muligens forandre dem. Dette landet i min meining er heilt ekstreme for og holde på sin kultur. Regjeringen ofrer alt rett og slett.

 

Norge er et land som tar i mot mange flyktninger som trenger hjelp mens frem til flyktingsstoppet i 1975 kom det mange forskjellige folk med mange forskjellige kulturer. Dette kan påvirkes og vi vil få et kulturelt sammensatt og heterogent samfunn i neste generasjon kanskje?.

 

Det som kjennetegner den norske kultur kan være det komplekse som inkluderer norske tradisjoner for kunnskap, kunst, tro, skikker, moral, ferdigheter og vaner som vi har utviklet og som vi har lært i egenskap for og være statsborger i det norske samfunn. De norske kulturtradisjonene kan variere på grunn av den lokale forskjellen på dialekter fra nord til sør. Likevel tilhører de ulike kulturformene en felles nasjonal kulturramme. Språk som engelsk, urdu eller svahili hører ikke til denne felles nasjonale kulturen selv om mange norske med statsborgerskap kan tale dette språket.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil