Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Moderne tider 1900-1940

Moderne tider 1900-1940

Sammendrag på stikkordsform av pensum fra moderne tider 1900-1940 i "fra Saga til CD" A-boka + Hva som kjennetegner dikt.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.02.2007


Moderne tider 1900 –1940

 

Unionen med Sverige blir oppløst
  • 1814: Kiel freden: Danmark må gi Norge til Sverige.
    • Mange ble opprørt over dette.
  • 7 juni 1905: stortinget vedtar at unionen er med Sverige er oppløst.
    • Svenskene protesterer, men det blir ikke krig
  • Stortinget ber danske prins Carl, om å bli konge i Norge. Han tok navnet Håkon 7.
  • November 1905: går kongefamilien i land i Kristiania.
  • Kong Håkons slagord: ”Alt for Norge”
  • Sildesalaten = unionsflagget
  • Flaggsaken: slutten av 1870: slit krav om at Norge skulle ha eget norsk flagg, uten unionsmerke.
  • 1899: det først rene norske statsflagget blir heist.
Byer og Industri vokser
  • Slutten av 1800-tallet: folketallet øker raskt
  • Bønder, husmenn og tjenestemenn drar inn til byen for å få arbeid i industrien.
  • Arbeiderplassene i fabrikkene er helsefarlige.
  • Lange arbeidsdager, lave lønninger.
  • Boligene er små, dårlig stand.
  • Barnearbeid er vanlig, men blir etter hvert forbudt ved lov.
  • Arbeidet er slitsomt, alt man tjener går til mat og klær.

Kampen mellom fabrikkeiere og arbeidere:

  • Slutten av 1800 tallet: Arbeiderne krever å få igjen mer for det umenneskelige arbeidet de gjør
  • 1887: Det norske arbeiderparti blir dannet
  • 1889: Landsorganisasjonen i Norge (LO)
  • 1915: loven om 10-timres dag
  • 1919: 8-timers dag, rett til 1 uke ferie+lønn, lønn når de er syke
  • Eilert Sundt (1817 – 75): teolog & samfunnsforsker. Reiste rundt for å studere hvordan folk i lavere samfunnsklasser levde. Publiserte det i bøker:
    • Om Sædligheds-Tilstanden i Norge (1875 & 1864)
    • Om Renligheds-Stellet i Norge (1869)

Fosser og elektrisitet:

  • 1900 à stor økonomisk framgang.
  • Bygger kraftverk
  • Boligene får strøm
  • Dampmaskin erstattes av elektrisk motorer
  • Skipene får diesel motor
  • Jernbaner blir bygd ut
  • 1895: første bensindrevene bil i Norge.
    • Importert fra Tyskland
    • Benz; 4 hestekrefter
    • 15-20 km/t
    • plass til 5
    • Skulle kjøre frakt videre fra Tretten i Gudbrandsdalen til Åndalsnes.
  • Rallar = omreisende løsarbeider som bygde jernbane.
  • 1911: Vemok et av verdens største kraftverk.
  • 1971: Rukanfossen blir lagt i rør
  • Sam Eyde: norsk ingeniør og industrimann. Grunnla Norsk Hydro (1905), hensikten var å framstile kunstgjødsel. Også engasjert seg i aluminiumsproduksjon og petroleumsvirksomhet.

Nyrealismen:

  • Skildre den norske virkeligheten slik den er for de brede lag av befolkningen i en tid med økonomisk vekst, og økende industrialisering.
  • Fortsettelse av realismen, annet utgangspunkt.
  • Opptatt av enkeltmenneskets forhold til familie, slekt og samfunn
  • De 4 store hadde kritisert, som bidro til oppløsning av gamle verdier.
  • Nyrealismen ville bevare de gamle verdiene
  • Vise at mennesket har sine naturlige røtter i det miljøet de har vokst opp i.
  • Skrev romaner om vanlige folks hverdag, gjerne historiske romaner i flere bind
  • Gjerne over flere generasjoner
  • Historisk roman:
    • handlingen er både oppdiktet og har tilknytting til virkeligheten nær/fjern fortid.
    • Historiske personer / hendelser

Sigrid Undset: (1882-1949)

  • Født i Kalundborg i Danmark
  • Datter av arkeologen Ingvald Undset.
  • Moren Anne Charlotte Gyth var dansk
  • 2 år gammel = flyttet til Kristiania
  • Selvbiografien elleve år – skildrer barndomsårene i Kristiania
  • Faren før når hun er 11 år gammel

Fra kontordame til forfatter

  • Etter faren død måtte hun ta seg jobb som kontordame.
  • Ønsket å bli maler
  • Jobbet som kontordame i 10 år
  • På fritida skrev hun for seg selv, leste bøker, og lengtet eter å komme ut av den tilværelsen hun var i
  • Poserte for Anders Svartstad
  • 1911: gjennormbruddsromanen Jenny
    • Jenny er kunstmaler i Roma, ung og begavet. Vet ikke hva hun skal gjøre med livet, stiller for store krav til kjærligheten. Tar livet sitt
    • Romanen ble stemplet som usedelig og vakte offentlig skandale

Mor om dagen, forfatter om natten

  • Sigrid Undset dro til Roma.
  • Møtte der maleren Anders Svarstad
  • De gifter seg i 1912 og får 3 barn
  • Dette var en tøff periode for Sigrid
  • I 1919 ble hun separert og flyttet hun til Bjerkebæk på Lillehammer
  • Hun bygde ut Bjerkebæk og bodde der til hun døde.
  • Sønnen og svigerdatteren overtok etter henne
  • 1997: ble eiendommen solgt til staten og skal nå åpnes for publikum.

Kristin Lavransdatter

  • Skrevet på Bjerkebæk
  • Historisk romantriologi
  • Gjorde henne berømt
  • Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922)
  • Handlingen er lagt til middelalderen i første halvdel av 1300-tallet i Norge
  • Vi følger Kristin som lita jente til hun dør i svartedauden
  • I kransen: Kristins utvikling til hun er en moden kvinne, Faren har bestemt at hun ska gifte seg med Simon Darre, men Kristin er forelsket i Erlend.
  • Liv Ullmann har leget en film baser på Kransen
  • Kristin velger å gifte seg med Erlend Nikulassøn
  • Hun har trosset faren, og er gravid under bryllupet
  • Simon spiller en viktig rolle i Kristin sitt liv.
  • I husfrue og korset handler det om samlivet til Kristin og Erlend.
  • Når Erlend dør, går Kristin i kloster.
  • Når hun går pilegrimsreise til Nidaros, blir hun smittet av pesten, og dør i Nidaros.

Antinazist og flyktning

  • Kritiserte Hitlers raseteori offentlig
  • Måtte flykte til USA under krigen
  • Kom hjem til et rasert Bjerkebæk, og sønnen hennes var drept.

Nobelprisvinner

  • 1928: Sigrid fikk nobels litteratur pris for Kristin Lavransdatter, og dobbelt romanen om Olav Audunssøn
  • hun var 3. nordmann som fikk en slik pris.
  • Gav bort størstedelen av beløpet hun fikk, hun fikk i alt 156 000 kr
  • Ga 60 000 til st. Gudmunds legat for at norske katolske barn skulle få enledning til å gå på katolsk norsk skole
  • Ga 80 000 til Maren Charlotte Undset Svartstad legat, som skulle gi økonomisk hjelp til familier med psykisk utviklingshemmede barn.
  • Undset hadde selv et barn som var psykisk utviklingshemmet.

Johan Falkeberget: (1879-1967)

  • Vokste opp i det gamle gruvesamfunnet på Røros
  • Jobbet i gruvene fra han var 7 til 27 år
  • Far: Mikkel Lillebakken, Mor: Gunhild Johnsdatter Jamt
  • Ble født i Trondalen
  • Etter hvert begynte han å skive etter arbeidsdagens slutt. Han skildret hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattigfolk
  • Livet på Røros kom til å prege hans person og forfatterskap.
  • Han skildret samholdet blant bergmennene og håpet om lysere fremtid.
  • Målet hans som forfatter var å søke å hjelpe og stimulere menneskene til å holde ut i den svære og vanskelige kamp.
  • Onkelen, Ole J. Jamt, lærte han å lese og skrive
  • Faren hans vekket hans interesse for litteratur.
  • Bør Børson jr.(1920):
    • Falkebergets største publikumsuksess
    • Løssluppen og humoristsikk fortelling om en spekulant
  • Den fjerde nattevakt(1923):
    • Falkebergets avgjørende gjennombrudd som forfatter
    • Handlingen er lagt til gruvesamfunnet på Røros
  • Triologien Christianus Sextus (1927 –35):
  • Om gruvesamfunnet på Røros
  • 1940 – 59 gav ut firebinds romanen Nattens brød.
    • Handlingen: gruvesamfunn på slutten av 1600tallet. An-Margit er kvinne og må overleve i det hardbarskede mannsmiljøet. Hun gir ikke opp, og blir symbolet på det sterke og gode mennesket som ikke gi opp.
    • Boka starter tragisk, ved at moren, Ane, blir voldtatt av en full soldat. Når hun har født barnet må hun stå i gapestokk i 3dager, etter det hiver hun seg i fossen.
    • Morfaren, Kiempen, tar seg av barnet

En ny generasjon lyrikere:

  • Etter 1905: debuterte nye lyrikere.
  • De fortsatte tradisjonen fra romantikken
  • Brukte tradisjonelle virkemidler som rim og rytme
  • 1940: eksperimentere med lyriske virkemidler, modernismen kom inn i lyrikken.

Herman Wildenvey: (1886 –1959)

  • dyrket livet, lyset og kjærligheten
  • Norges mest populære lyriker 1900
  • Enkle, velklingende, mutre, folkelige dikt
  • Nedre Eiker
  • Het Herman Portaas
  • Fikk ideen til Wildenvey navnet fra bekken Veia, som kunne være vill.
  • Fikk trykt de første siktene og fortellingene i DT
  • 1902:debuterte med diktsamlingen: Campanula
  • 1904: avbrøt midt i eksamen og dro til Amerika
  • Fikk plass på emigrant skipet ”Norge”

Stor suksess

  • Etter Amerika: jobb på et turisthotell på Otta, hvor han skrev diktsamlingen Nyinger
    • Opplaget ble solgt ut på 4 dager.
  • Før 1920: gitt ut ti diktsamlinger.
  • Skrev dikt til 1950-årene, ble etter hvert mer alvorlig.
  • Furuen og nypekjerret:
    • Fabel
    • Furen tror den er bedre enn nypekjerret

Arnulf Øverland: (1889 – 1968)

  • Startet med å skrive om tradisjonelle emner som ensomhet og kjærlighet
  • 1911: debuterte med diktsamlingen Den ensomme fest
  • 1912: De hundrede violiner

Sosialisten Øverland

  • kritiserte jobbetida og utsultingen hos det tyske folk etter 1.v.k.
  • forsvarer av de undertrykte, arbeiderklassen
  • 1919: diktsamlingen Brød og vin
  • 1922: skrev noveller og dikt i tidskriftet Mot dag
  • formann i Det Norske Studentsamfund
  • senere i Den norske Forfatteforening
  • viet mange år tida til politisk arbeid som sosialist.

I skyggen av den andre verdenskrig

  • ærligheten, sannheten og frihet viktig
  • så tidlig nazismens som truet disse verdiene, og appellerte til folks samvittighet
  • 1937: diktsamlingen Den røde front, handlet om dette ^
  • Skrev nå politiske kampdikt

I konsentrasjonsleir

  • Når Norge ble okkupert fortsatte Øverland å skrive dikt
  • Diktene oppmuntret nordmennene til å stå sammen og kjempe for sin frihet
  • 1941: blir arrestert av Tyskeren og satt i enecelle.
    • Skrev dikt på dopapir
  • 1942: sent til Sachsenhausen
    • satt der til krigens slutt
    • Skrev her dikt til oppmuntring
    • Disse diktene kom ut etter krigen under Vi overlever alt.
  • Ved hjemkomsten ble han hyllet som en stor dikter
  • Regjeringen bestemte at han skulle få bo i statens æresbolig Grotten

Riksmålsforkjemper og ateist

  • Formann i Riksmålsforbundet
  • Mistet troen på sosialismen pga umenneskelige forhold i Sovjet.
  • Ble mer konservativ (ønsket å bevare det bestående samfunnet)
  • Syntes den kristne lære var kunstig og overfladisk
  • 1933: Tre foredrag til offentlig forargelse.
    • Den ene; ”Kristendommen, den tiende landeplage” førte til at han ble anklaget for blasfemi (guds-bespottelse) og politianmeldt.
    • Kritiserte i foredraget; borgerskapet, spesielt kirken, med skarp ironi

Fast rim og rytme

  • Enkle, klare, fast rim & rytme.
  • Du må ikke sove – Fra Den røde front (1937)
    • To forskjellige synsvinkler: 1 strofe od de 3 siste er en ramme omkring emnet forfatteren tar opp. Jeg-personen her er en annen enn jeg-personen i resten av diktet.

 

Rudolf Nilsen: (1901-29)

  • Opptatt av arbeidernes kår, klassekamp og solidaritet.
  • Kompromissløs
  • Skildret arbeiderklassen som aktivt ville komme ut av elendigheten.
  • Kjempet for revolusjon i et klasseløst samfunn
  • Forsvarte kommunismen
Arbeidernes dikter
  • Født og oppvokst på Kristianias østkant
  • journalist i Norges kommunistblad
  • skildret arbeidernes hverdag i sorg og glede.
  • 2 diktsamlinger: på stengrunn (1925) og på gjensyn (1926)
  • Hverdagen (1929) ble utgitt etter hans død
  • Døde av tuberkulose, 28 år gammel.

Nr. 13

  • Diktene til Rudolf Nilsen er klar og enkle, fast rim og rytme
  • Mange av diktene hans er tonesatt av Lillebjørn Nilsen
  • I diktet nr 13 skildrer han østkantens leiegårder, fattigdom og fyll, men også de unges drømmer og håp.
  • Nr 13:
    • Dal forbanner gården når han bor der, men når han kommer på gamle hjem vil han tilbake til gården.
    • Kalsen, fyllik, ungeflokk, sprukken fiolin
    • Jomfru Olsen, liker ikke fiolinspillet til Kalsen
    • Gården ellers bryr seg ikke om Kalsens fiolin
    • Olga er gårdens prostituert

 

Mellom to verdenskriger

Verden mister sin uskyld

  • Redselen og nøden etter 1.v.k. påvirker diktingen i mellomkrigstiden
  • Litteraturen i mellomkrigstida er preget av: minnene fra massedrapene og grusomhetene under 1.v.k.
  • Mange forfattere er begeistret for kommunismen, og blir selv sosialister
  • For noen er kommunismen det samme som frihet og et mer menneskevennlig samfunn
  • Etter 1.v.k. har USA stor økonomisk framgang.
  • Tyskland får låne penger av USA
  • 1929: Børskrakket i NY = verdensøkonomien bryter sammen
    • Det skaper sosial uro, som skaper grobunn for farlige politiske krefter.
    • Fascismen og nazismen får stadige nye tilhengere utover 1920/30 årene.

Sigmund Freud og psykoanalysen

  • Hans psykoanalyse og hans tanker om det menneskelig sjeleliv setter preg på litteraturen i mellomkrigstida.
  • Mennesket er et produkt av bevisste og ubevisste krefter
  • Seksualiteten tilhører det ubevisste og påvirker menneskets handlinger og reaksjoner, men vi har vanskelig for å utrykke vår seksualitet, og fortrenger den da heller.
    • Bidrar til å skape angst og mindreverdighetsfølelse, som kan føre til aggresjon og galskap.
  • Forfattere i 1930-årene blir fra utgangspunktet i Sigmund Freuds teorier, opptatt av hva som kan være årsaken til nazismens framvekst.
  • Hvorfor følge disse lederne? Ønsker man ikke et samfunn med medmenneskelighet?
    • Forfattere prøver å svare på dette.

Sigurd Hoel: (1890 – 1960)

  • Bestevenn til Arnulf Øverland
  • Leste mye, brukte psykologiske innfalsvinkler
  • Skrev alt mulig basert på Sigmund Freud
  • Skulle finne ut hva som gikk feil med mennesket.
  • I mange av bøkene hans tar hovedpersonen oppgjør med seg selv og livet sitt.
    • Resultat er skyldfølelse, pga svekt ungdom, tro & kjærlighet. Tilbake er angst, tomhet & ubesvarte spm.
  • Allsidig forfatter
  • Medredaktør i tisskriftet Mot dag
  • Litteraturkritiker i Arbeiderbladet og Dagbladet
  • Konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.
  • Skrev essay og artikler og advarte mot nazismen i skrift og tale.
  • 1943: flyktet til Sverige, og jobbet for Norges sak derfra.
  • Det han skrev etter 1945 var preget av opplevelsene fra krigsårene
  • Etter krigen var han:
    • Formann i Riksmålsforbundet og
    • Den norske Forfatterforening,

Kjærlighetssvik og selvbedrag

  • Mange av hans bøker handler om kjærlighetssvik og selvbedrag
  • Gjennombruddromanen: Syndere i sommersol (1927)
    • 8 ungdommer drar på hyttetur, de vil protestere mot tidligere generasjonenes fordommer, men det viser seg at de ikke er så frigjorte.
  • Romanen: Fjorten dager før frostnettene (1935): dr. Holmen, ser tilbake på livet sitt og oppdager at noe har gått galt. Han har hatt ytre suksess, men ikke indre.

Vi er alle skyldige!

  • 1947: psykologiske romanen: Møte ved milepelen
    • stilles spm som er aktuelle i etterkrigstida
    • hovedpersonen ”den plettfrie” mener at de som svek sine landsmenn må stå til ansvar
    • men erkjennelsen rakner, ”den plettfrie” innser at forræderne har vært mishandlet og forrådt i oppveksten
    •  ”den plettfrie” svek sin ungdoms forelskede, hun giftet seg med en annen, fikk en sønn som ble torturist = den gutten viser seg å være sønnen til den ”plettfrie”
    • Konklusjonen: alle er skyldige og må dele ansvaret
  • Psykologisk roman:
    • skildre personens tanker, følelser og reaksjoner.
    • Psykoanalysens teorier om det ubeviste sjeleliv spiller en stor rolle for personskildringen.
    • Handlingen foregår mer på det indre plan, enn det ytre.

Barndommens rike:

  • 1933: romanen Veien til verden ende
    • Skildrer Anders fra han er 4 til han blir konfirmert.
  • Hoel utforker barndommensrike på en svært innlevende måte.
  • Verden blir sett på gjennom barnets øyne og barnets sinn.
  • Veien til verdens ende blir regnet som det ypperte av barneskildringer i norsk litteratur.

Veien til verdens ende

  • Alt er stort for Anders
  • Huset har noen rom han kjenner, men også mange han er redd for
  • Det nære huset er trygt.
  • Feieren ≈ Kerstaffer. Farlig når han er feier, men ikke når han har vasket seg.
  • Kall Nordavind ≈ Kal Norderud. Kommer og hjelper i onnene. Forkjøla.
  • Nesten alt er farlig, men han glemmer det ofte.
  • Alt det som ikke er så høyt oppe er Anders sitt
  • Han skjønner hva de små dyrene sier
  • Moren forteller ham om Edens hage
  • Anders personifiserer tiden
  • Vinden er grei om dagen, men skummel om natten.
  • Viden vil fortelle Anders noe om hele verden.

 

Nordahl Grieg: (1902 – 43)

  • Advarte mot nazismen i skrift og tale.
  • Frihet og menneskeverd det helligste i livet
  • Født i Bergen
  • Etter artium dro han til sjøs som lettmatros
  • Stadig på vandring
  • Reiste til; Finnmark, Afrika, Australia, og gikk til fots fra Hamburg til Roma.
  • Studerte i Oxford
  • Drev journalistikk
  • Skrev bøker
  • Alt han opplevde på reiser ble til stoff i dikt, essay, skuespill, og romaner

Jordomseileren blir kommunist

  • 1932: dro til Moskva, ble der i 2 år
  • Ble der begeistret og ble kommunist

Vår ære og vår makt

  • 1935: skuespillet vår ære og vår makt blir framført 1.gang på Den Nationale Scene i Bergen
  • I stykket ble de norske rederne, som hadde tjent store penger pga 1.v.k. og satt sjømennenes liv på spill, angrepet.
  • Sterk samfunnskritikk, ble forsøkt å hindre at stykket ble oppført.

Fedrelandsvennen Nordahl Grieg

  • Inntrykkene fra finnmarksreisen skapte hos Grieg et spesielt forkjærlighet for fedrelandet
  • Gav inspirasjon til diktsamlingen Norge i Våre hjerter (1929)

Krigskorrespondent

  • Reiste som krigskorrespondent til Spania i 1936, der det hadde brutt ut borgerkrig.
  • Demokratiske tilhengere kjempet mot fascismen og general Francos styrker.
  • Mye av det han opplevde ble materiale for skuespillet Nederlaget (1937)

På flytokt:

  • Melte seg til tjeneste under 2.v.k.
  • Deltok i transporten av Norges Banks gullbeholdning til Vestlandet, langs kysten nordover og over havet til England
  • Var med på tokt med fly over Nordsjøen og langs norskekysten
  • Skrev dikt som manet nordmennene til motstand og kamp
  • Ble skutt ned og drept, på en bombetokt over Berlin 2 des. 1943.
  • Ble bare 41 år gammel
  • Kjente verk: Norge i våre hjerte, Vår ære og vår makt, Nederlaget, Ung må verden ennu være.

 

Språkhistorie fra 1900 til 1940
  • Knud Knudsen ville bygge videre på det dansk-norske språket, og fornorske gradvis, bygge på den dannede dagligtale
  • 1885: jamstillingsvedtaket, landsmål og riksmål blir sidestilt i skolen og som offisielt skriftspråk.
  • 1906: Norges Mållag blir dannet
  • 1907: Riksmålsforbundet blir dannet
  • 1907: stortinget vedtar at alle elver i gymnaset skal ha skriftlig prøve i sidemålet
  • 1907:rettskrivingsreform etter Knut Knudsen
  • flere mente utviklingen ville føre til en sammensmelting av de to målformene.

Målstriden

  • 1899: det nye testamentet ble oversatt til landsmål (nynorsk)
  • 1908: landsmålkurs på Elverum: laget en plan for hvordan de to skriftspråkene kunne nærme seg hverandre
  • Fram til 1917 ville styresmaktene ha ett felles skriftspråk.
  • I 1917 kom en ny rettskrivingsreform for begge målformene, som førte til at rettskrivingen på landsmål og riksmål ble mer lik.
  • Valgfrie endringene ville skape kaos mente noen.
  • Stedsnavn ble fornorsket
  • Etter hvert ble målstriden også om navnene landsmål og riksmål. I 1929 valgte stortinget to nye navn: nynorsk og bokmål
  • 1938: enda en ny rettskrivingsreform som skulle bringe de to språkene nærmere hverandre.
  • Etter 1938-rettskrivingen ble nynorsk enda mer utbredt i Norge,
  • Riksmålsfolket med A. Øverland protesterte og mente den nye rettskrivingen ødela for begge språkene.
  • 9 april 1940 hadde Oslo Riksmålsforening invitert til et møte der temaet var protestene, men samme dag okkuperte Tyskland Norge, så målstriden måtte vente.

 

Kjennetegn på dikt:

Dikt: I diktet får forfatteren sagt mye med få ord. Diktet kan ha fast rim og rytme, bunden form. Når diktet er skrevet i ubunden form, er det uten rim og har en friere rytme. I diktet finner vi ofte sammenligninger og metaforer.

Dikt kan også være viser og salmer.

 

Tragedie: Tragedien er et skuespill med en alvorlig og trist handling. Ofte ender tragedien ulykkelig.

 

Enderim: I en strofe kan det siste ordet i en verselinje rime på det siste ordet i en annen verselinje.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil