Moderne tider 1900 –1940
Unionen med Sverige blir oppløst
- 1814: Kiel freden: Danmark må gi Norge til Sverige.
- Mange ble opprørt over dette.
- 7 juni 1905: stortinget vedtar at unionen er med Sverige er oppløst.
- Svenskene protesterer, men det blir ikke krig
- Stortinget ber danske prins Carl, om å bli konge i Norge. Han tok navnet Håkon 7.
- November 1905: går kongefamilien i land i Kristiania.
- Kong Håkons slagord: ”Alt for Norge”
- Sildesalaten = unionsflagget
- Flaggsaken: slutten av 1870: slit krav om at Norge skulle ha eget norsk flagg, uten unionsmerke.
- 1899: det først rene norske statsflagget blir heist.
- Slutten av 1800-tallet: folketallet øker raskt
- Bønder, husmenn og tjenestemenn drar inn til byen for å få arbeid i industrien.
- Arbeiderplassene i fabrikkene er helsefarlige.
- Lange arbeidsdager, lave lønninger.
- Boligene er små, dårlig stand.
- Barnearbeid er vanlig, men blir etter hvert forbudt ved lov.
- Arbeidet er slitsomt, alt man tjener går til mat og klær.
Kampen mellom fabrikkeiere og arbeidere:
- Slutten av 1800 tallet: Arbeiderne krever å få igjen mer for det umenneskelige arbeidet de gjør
- 1887: Det norske arbeiderparti blir dannet
- 1889: Landsorganisasjonen i Norge (LO)
- 1915: loven om 10-timres dag
- 1919: 8-timers dag, rett til 1 uke ferie+lønn, lønn når de er syke
- Eilert Sundt (1817 – 75): teolog & samfunnsforsker. Reiste rundt for å studere hvordan folk i lavere samfunnsklasser levde. Publiserte det i bøker:
- Om Sædligheds-Tilstanden i Norge (1875 & 1864)
- Om Renligheds-Stellet i Norge (1869)
Fosser og elektrisitet:
- 1900 à stor økonomisk framgang.
- Bygger kraftverk
- Boligene får strøm
- Dampmaskin erstattes av elektrisk motorer
- Skipene får diesel motor
- Jernbaner blir bygd ut
- 1895: første bensindrevene bil i Norge.
- Importert fra Tyskland
- Benz; 4 hestekrefter
- 15-20 km/t
- plass til 5
- Skulle kjøre frakt videre fra Tretten i Gudbrandsdalen til Åndalsnes.
- Rallar = omreisende løsarbeider som bygde jernbane.
- 1911: Vemok et av verdens største kraftverk.
- 1971: Rukanfossen blir lagt i rør
- Sam Eyde: norsk ingeniør og industrimann. Grunnla Norsk Hydro (1905), hensikten var å framstile kunstgjødsel. Også engasjert seg i aluminiumsproduksjon og petroleumsvirksomhet.
Nyrealismen:
- Skildre den norske virkeligheten slik den er for de brede lag av befolkningen i en tid med økonomisk vekst, og økende industrialisering.
- Fortsettelse av realismen, annet utgangspunkt.
- Opptatt av enkeltmenneskets forhold til familie, slekt og samfunn
- De 4 store hadde kritisert, som bidro til oppløsning av gamle verdier.
- Nyrealismen ville bevare de gamle verdiene
- Vise at mennesket har sine naturlige røtter i det miljøet de har vokst opp i.
- Skrev romaner om vanlige folks hverdag, gjerne historiske romaner i flere bind
- Gjerne over flere generasjoner
- Historisk roman:
- handlingen er både oppdiktet og har tilknytting til virkeligheten nær/fjern fortid.
- Historiske personer / hendelser
Sigrid Undset: (1882-1949)
- Født i Kalundborg i Danmark
- Datter av arkeologen Ingvald Undset.
- Moren Anne Charlotte Gyth var dansk
- 2 år gammel = flyttet til Kristiania
- Selvbiografien elleve år – skildrer barndomsårene i Kristiania
- Faren før når hun er 11 år gammel
Fra kontordame til forfatter
- Etter faren død måtte hun ta seg jobb som kontordame.
- Ønsket å bli maler
- Jobbet som kontordame i 10 år
- På fritida skrev hun for seg selv, leste bøker, og lengtet eter å komme ut av den tilværelsen hun var i
- Poserte for Anders Svartstad
- 1911: gjennormbruddsromanen Jenny
- Jenny er kunstmaler i Roma, ung og begavet. Vet ikke hva hun skal gjøre med livet, stiller for store krav til kjærligheten. Tar livet sitt
- Romanen ble stemplet som usedelig og vakte offentlig skandale
Mor om dagen, forfatter om natten
- Sigrid Undset dro til Roma.
- Møtte der maleren Anders Svarstad
- De gifter seg i 1912 og får 3 barn
- Dette var en tøff periode for Sigrid
- I 1919 ble hun separert og flyttet hun til Bjerkebæk på Lillehammer
- Hun bygde ut Bjerkebæk og bodde der til hun døde.
- Sønnen og svigerdatteren overtok etter henne
- 1997: ble eiendommen solgt til staten og skal nå åpnes for publikum.
Kristin Lavransdatter
- Skrevet på Bjerkebæk
- Historisk romantriologi
- Gjorde henne berømt
- Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922)
- Handlingen er lagt til middelalderen i første halvdel av 1300-tallet i Norge
- Vi følger Kristin som lita jente til hun dør i svartedauden
- I kransen: Kristins utvikling til hun er en moden kvinne, Faren har bestemt at hun ska gifte seg med Simon Darre, men Kristin er forelsket i Erlend.
- Liv Ullmann har leget en film baser på Kransen
- Kristin velger å gifte seg med Erlend Nikulassøn
- Hun har trosset faren, og er gravid under bryllupet
- Simon spiller en viktig rolle i Kristin sitt liv.
- I husfrue og korset handler det om samlivet til Kristin og Erlend.
- Når Erlend dør, går Kristin i kloster.
- Når hun går pilegrimsreise til Nidaros, blir hun smittet av pesten, og dør i Nidaros.
Antinazist og flyktning
- Kritiserte Hitlers raseteori offentlig
- Måtte flykte til USA under krigen
- Kom hjem til et rasert Bjerkebæk, og sønnen hennes var drept.
Nobelprisvinner
- 1928: Sigrid fikk nobels litteratur pris for Kristin Lavransdatter, og dobbelt romanen om Olav Audunssøn
- hun var 3. nordmann som fikk en slik pris.
- Gav bort størstedelen av beløpet hun fikk, hun fikk i alt 156 000 kr
- Ga 60 000 til st. Gudmunds legat for at norske katolske barn skulle få enledning til å gå på katolsk norsk skole
- Ga 80 000 til Maren Charlotte Undset Svartstad legat, som skulle gi økonomisk hjelp til familier med psykisk utviklingshemmede barn.
- Undset hadde selv et barn som var psykisk utviklingshemmet.
Johan Falkeberget: (1879-1967)
- Vokste opp i det gamle gruvesamfunnet på Røros
- Jobbet i gruvene fra han var 7 til 27 år
- Far: Mikkel Lillebakken, Mor: Gunhild Johnsdatter Jamt
- Ble født i Trondalen
- Etter hvert begynte han å skive etter arbeidsdagens slutt. Han skildret hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattigfolk
- Livet på Røros kom til å prege hans person og forfatterskap.
- Han skildret samholdet blant bergmennene og håpet om lysere fremtid.
- Målet hans som forfatter var å søke å hjelpe og stimulere menneskene til å holde ut i den svære og vanskelige kamp.
- Onkelen, Ole J. Jamt, lærte han å lese og skrive
- Faren hans vekket hans interesse for litteratur.
- Bør Børson jr.(1920):
- Falkebergets største publikumsuksess
- Løssluppen og humoristsikk fortelling om en spekulant
- Den fjerde nattevakt(1923):
- Falkebergets avgjørende gjennombrudd som forfatter
- Handlingen er lagt til gruvesamfunnet på Røros
- Triologien Christianus Sextus (1927 –35):
- Om gruvesamfunnet på Røros
- 1940 – 59 gav ut firebinds romanen Nattens brød.
- Handlingen: gruvesamfunn på slutten av 1600tallet. An-Margit er kvinne og må overleve i det hardbarskede mannsmiljøet. Hun gir ikke opp, og blir symbolet på det sterke og gode mennesket som ikke gi opp.
- Boka starter tragisk, ved at moren, Ane, blir voldtatt av en full soldat. Når hun har født barnet må hun stå i gapestokk i 3dager, etter det hiver hun seg i fossen.
- Morfaren, Kiempen, tar seg av barnet
En ny generasjon lyrikere:
- Etter 1905: debuterte nye lyrikere.
- De fortsatte tradisjonen fra romantikken
- Brukte tradisjonelle virkemidler som rim og rytme
- 1940: eksperimentere med lyriske virkemidler, modernismen kom inn i lyrikken.
Herman Wildenvey: (1886 –1959)
- dyrket livet, lyset og kjærligheten
- Norges mest populære lyriker 1900
- Enkle, velklingende, mutre, folkelige dikt
- Nedre Eiker
- Het Herman Portaas
- Fikk ideen til Wildenvey navnet fra bekken Veia, som kunne være vill.
- Fikk trykt de første siktene og fortellingene i DT
- 1902:debuterte med diktsamlingen: Campanula
- 1904: avbrøt midt i eksamen og dro til Amerika
- Fikk plass på emigrant skipet ”Norge”
Stor suksess
- Etter Amerika: jobb på et turisthotell på Otta, hvor han skrev diktsamlingen Nyinger
- Opplaget ble solgt ut på 4 dager.
- Før 1920: gitt ut ti diktsamlinger.
- Skrev dikt til 1950-årene, ble etter hvert mer alvorlig.
- Furuen og nypekjerret:
- Fabel
- Furen tror den er bedre enn nypekjerret
Arnulf Øverland: (1889 – 1968)
- Startet med å skrive om tradisjonelle emner som ensomhet og kjærlighet
- 1911: debuterte med diktsamlingen Den ensomme fest
- 1912: De hundrede violiner
Sosialisten Øverland
- kritiserte jobbetida og utsultingen hos det tyske folk etter 1.v.k.
- forsvarer av de undertrykte, arbeiderklassen
- 1919: diktsamlingen Brød og vin
- 1922: skrev noveller og dikt i tidskriftet Mot dag
- formann i Det Norske Studentsamfund
- senere i Den norske Forfatteforening
- viet mange år tida til politisk arbeid som sosialist.
I skyggen av den andre verdenskrig
- ærligheten, sannheten og frihet viktig
- så tidlig nazismens som truet disse verdiene, og appellerte til folks samvittighet
- 1937: diktsamlingen Den røde front, handlet om dette ^
- Skrev nå politiske kampdikt
I konsentrasjonsleir
- Når Norge ble okkupert fortsatte Øverland å skrive dikt
- Diktene oppmuntret nordmennene til å stå sammen og kjempe for sin frihet
- 1941: blir arrestert av Tyskeren og satt i enecelle.
- Skrev dikt på dopapir
- 1942: sent til Sachsenhausen
- satt der til krigens slutt
- Skrev her dikt til oppmuntring
- Disse diktene kom ut etter krigen under Vi overlever alt.
- Ved hjemkomsten ble han hyllet som en stor dikter
- Regjeringen bestemte at han skulle få bo i statens æresbolig Grotten
Riksmålsforkjemper og ateist
- Formann i Riksmålsforbundet
- Mistet troen på sosialismen pga umenneskelige forhold i Sovjet.
- Ble mer konservativ (ønsket å bevare det bestående samfunnet)
- Syntes den kristne lære var kunstig og overfladisk
- 1933: Tre foredrag til offentlig forargelse.
- Den ene; ”Kristendommen, den tiende landeplage” førte til at han ble anklaget for blasfemi (guds-bespottelse) og politianmeldt.
- Kritiserte i foredraget; borgerskapet, spesielt kirken, med skarp ironi
Fast rim og rytme
- Enkle, klare, fast rim & rytme.
- Du må ikke sove – Fra Den røde front (1937)
- To forskjellige synsvinkler: 1 strofe od de 3 siste er en ramme omkring emnet forfatteren tar opp. Jeg-personen her er en annen enn jeg-personen i resten av diktet.
Rudolf Nilsen: (1901-29)
- Opptatt av arbeidernes kår, klassekamp og solidaritet.
- Kompromissløs
- Skildret arbeiderklassen som aktivt ville komme ut av elendigheten.
- Kjempet for revolusjon i et klasseløst samfunn
- Forsvarte kommunismen
- Født og oppvokst på Kristianias østkant
- journalist i Norges kommunistblad
- skildret arbeidernes hverdag i sorg og glede.
- 2 diktsamlinger: på stengrunn (1925) og på gjensyn (1926)
- Hverdagen (1929) ble utgitt etter hans død
- Døde av tuberkulose, 28 år gammel.
Nr. 13
- Diktene til Rudolf Nilsen er klar og enkle, fast rim og rytme
- Mange av diktene hans er tonesatt av Lillebjørn Nilsen
- I diktet nr 13 skildrer han østkantens leiegårder, fattigdom og fyll, men også de unges drømmer og håp.
- Nr 13:
- Dal forbanner gården når han bor der, men når han kommer på gamle hjem vil han tilbake til gården.
- Kalsen, fyllik, ungeflokk, sprukken fiolin
- Jomfru Olsen, liker ikke fiolinspillet til Kalsen
- Gården ellers bryr seg ikke om Kalsens fiolin
- Olga er gårdens prostituert
Mellom to verdenskriger
Verden mister sin uskyld
- Redselen og nøden etter 1.v.k. påvirker diktingen i mellomkrigstiden
- Litteraturen i mellomkrigstida er preget av: minnene fra massedrapene og grusomhetene under 1.v.k.
- Mange forfattere er begeistret for kommunismen, og blir selv sosialister
- For noen er kommunismen det samme som frihet og et mer menneskevennlig samfunn
- Etter 1.v.k. har USA stor økonomisk framgang.
- Tyskland får låne penger av USA
- 1929: Børskrakket i NY = verdensøkonomien bryter sammen
- Det skaper sosial uro, som skaper grobunn for farlige politiske krefter.
- Fascismen og nazismen får stadige nye tilhengere utover 1920/30 årene.
Sigmund Freud og psykoanalysen
- Hans psykoanalyse og hans tanker om det menneskelig sjeleliv setter preg på litteraturen i mellomkrigstida.
- Mennesket er et produkt av bevisste og ubevisste krefter
- Seksualiteten tilhører det ubevisste og påvirker menneskets handlinger og reaksjoner, men vi har vanskelig for å utrykke vår seksualitet, og fortrenger den da heller.
- Bidrar til å skape angst og mindreverdighetsfølelse, som kan føre til aggresjon og galskap.
- Forfattere i 1930-årene blir fra utgangspunktet i Sigmund Freuds teorier, opptatt av hva som kan være årsaken til nazismens framvekst.
- Hvorfor følge disse lederne? Ønsker man ikke et samfunn med medmenneskelighet?
- Forfattere prøver å svare på dette.
Sigurd Hoel: (1890 – 1960)
- Bestevenn til Arnulf Øverland
- Leste mye, brukte psykologiske innfalsvinkler
- Skrev alt mulig basert på Sigmund Freud
- Skulle finne ut hva som gikk feil med mennesket.
- I mange av bøkene hans tar hovedpersonen oppgjør med seg selv og livet sitt.
- Resultat er skyldfølelse, pga svekt ungdom, tro & kjærlighet. Tilbake er angst, tomhet & ubesvarte spm.
- Allsidig forfatter
- Medredaktør i tisskriftet Mot dag
- Litteraturkritiker i Arbeiderbladet og Dagbladet
- Konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.
- Skrev essay og artikler og advarte mot nazismen i skrift og tale.
- 1943: flyktet til Sverige, og jobbet for Norges sak derfra.
- Det han skrev etter 1945 var preget av opplevelsene fra krigsårene
- Etter krigen var han:
- Formann i Riksmålsforbundet og
- Den norske Forfatterforening,
Kjærlighetssvik og selvbedrag
- Mange av hans bøker handler om kjærlighetssvik og selvbedrag
- Gjennombruddromanen: Syndere i sommersol (1927)
- 8 ungdommer drar på hyttetur, de vil protestere mot tidligere generasjonenes fordommer, men det viser seg at de ikke er så frigjorte.
- Romanen: Fjorten dager før frostnettene (1935): dr. Holmen, ser tilbake på livet sitt og oppdager at noe har gått galt. Han har hatt ytre suksess, men ikke indre.
Vi er alle skyldige!
- 1947: psykologiske romanen: Møte ved milepelen
- stilles spm som er aktuelle i etterkrigstida
- hovedpersonen ”den plettfrie” mener at de som svek sine landsmenn må stå til ansvar
- men erkjennelsen rakner, ”den plettfrie” innser at forræderne har vært mishandlet og forrådt i oppveksten
- ”den plettfrie” svek sin ungdoms forelskede, hun giftet seg med en annen, fikk en sønn som ble torturist = den gutten viser seg å være sønnen til den ”plettfrie”
- Konklusjonen: alle er skyldige og må dele ansvaret
- Psykologisk roman:
- skildre personens tanker, følelser og reaksjoner.
- Psykoanalysens teorier om det ubeviste sjeleliv spiller en stor rolle for personskildringen.
- Handlingen foregår mer på det indre plan, enn det ytre.
Barndommens rike:
- 1933: romanen Veien til verden ende
- Skildrer Anders fra han er 4 til han blir konfirmert.
- Hoel utforker barndommensrike på en svært innlevende måte.
- Verden blir sett på gjennom barnets øyne og barnets sinn.
- Veien til verdens ende blir regnet som det ypperte av barneskildringer i norsk litteratur.
Veien til verdens ende
- Alt er stort for Anders
- Huset har noen rom han kjenner, men også mange han er redd for
- Det nære huset er trygt.
- Feieren ≈ Kerstaffer. Farlig når han er feier, men ikke når han har vasket seg.
- Kall Nordavind ≈ Kal Norderud. Kommer og hjelper i onnene. Forkjøla.
- Nesten alt er farlig, men han glemmer det ofte.
- Alt det som ikke er så høyt oppe er Anders sitt
- Han skjønner hva de små dyrene sier
- Moren forteller ham om Edens hage
- Anders personifiserer tiden
- Vinden er grei om dagen, men skummel om natten.
- Viden vil fortelle Anders noe om hele verden.
Nordahl Grieg: (1902 – 43)
- Advarte mot nazismen i skrift og tale.
- Frihet og menneskeverd det helligste i livet
- Født i Bergen
- Etter artium dro han til sjøs som lettmatros
- Stadig på vandring
- Reiste til; Finnmark, Afrika, Australia, og gikk til fots fra Hamburg til Roma.
- Studerte i Oxford
- Drev journalistikk
- Skrev bøker
- Alt han opplevde på reiser ble til stoff i dikt, essay, skuespill, og romaner
Jordomseileren blir kommunist
- 1932: dro til Moskva, ble der i 2 år
- Ble der begeistret og ble kommunist
Vår ære og vår makt
- 1935: skuespillet vår ære og vår makt blir framført 1.gang på Den Nationale Scene i Bergen
- I stykket ble de norske rederne, som hadde tjent store penger pga 1.v.k. og satt sjømennenes liv på spill, angrepet.
- Sterk samfunnskritikk, ble forsøkt å hindre at stykket ble oppført.
Fedrelandsvennen Nordahl Grieg
- Inntrykkene fra finnmarksreisen skapte hos Grieg et spesielt forkjærlighet for fedrelandet
- Gav inspirasjon til diktsamlingen Norge i Våre hjerter (1929)
Krigskorrespondent
- Reiste som krigskorrespondent til Spania i 1936, der det hadde brutt ut borgerkrig.
- Demokratiske tilhengere kjempet mot fascismen og general Francos styrker.
- Mye av det han opplevde ble materiale for skuespillet Nederlaget (1937)
På flytokt:
- Melte seg til tjeneste under 2.v.k.
- Deltok i transporten av Norges Banks gullbeholdning til Vestlandet, langs kysten nordover og over havet til England
- Var med på tokt med fly over Nordsjøen og langs norskekysten
- Skrev dikt som manet nordmennene til motstand og kamp
- Ble skutt ned og drept, på en bombetokt over Berlin 2 des. 1943.
- Ble bare 41 år gammel
- Kjente verk: Norge i våre hjerte, Vår ære og vår makt, Nederlaget, Ung må verden ennu være.
Språkhistorie fra 1900 til 1940
- Knud Knudsen ville bygge videre på det dansk-norske språket, og fornorske gradvis, bygge på den dannede dagligtale
- 1885: jamstillingsvedtaket, landsmål og riksmål blir sidestilt i skolen og som offisielt skriftspråk.
- 1906: Norges Mållag blir dannet
- 1907: Riksmålsforbundet blir dannet
- 1907: stortinget vedtar at alle elver i gymnaset skal ha skriftlig prøve i sidemålet
- 1907:rettskrivingsreform etter Knut Knudsen
- flere mente utviklingen ville føre til en sammensmelting av de to målformene.
Målstriden
- 1899: det nye testamentet ble oversatt til landsmål (nynorsk)
- 1908: landsmålkurs på Elverum: laget en plan for hvordan de to skriftspråkene kunne nærme seg hverandre
- Fram til 1917 ville styresmaktene ha ett felles skriftspråk.
- I 1917 kom en ny rettskrivingsreform for begge målformene, som førte til at rettskrivingen på landsmål og riksmål ble mer lik.
- Valgfrie endringene ville skape kaos mente noen.
- Stedsnavn ble fornorsket
- Etter hvert ble målstriden også om navnene landsmål og riksmål. I 1929 valgte stortinget to nye navn: nynorsk og bokmål
- 1938: enda en ny rettskrivingsreform som skulle bringe de to språkene nærmere hverandre.
- Etter 1938-rettskrivingen ble nynorsk enda mer utbredt i Norge,
- Riksmålsfolket med A. Øverland protesterte og mente den nye rettskrivingen ødela for begge språkene.
- 9 april 1940 hadde Oslo Riksmålsforening invitert til et møte der temaet var protestene, men samme dag okkuperte Tyskland Norge, så målstriden måtte vente.
Kjennetegn på dikt:
Dikt: I diktet får forfatteren sagt mye med få ord. Diktet kan ha fast rim og rytme, bunden form. Når diktet er skrevet i ubunden form, er det uten rim og har en friere rytme. I diktet finner vi ofte sammenligninger og metaforer.
Dikt kan også være viser og salmer.
Tragedie: Tragedien er et skuespill med en alvorlig og trist handling. Ofte ender tragedien ulykkelig.
Enderim: I en strofe kan det siste ordet i en verselinje rime på det siste ordet i en annen verselinje.
Eksempel:
Et seil glir bort i kveldens blå,
Og sakte faller søvnen på.
Kryssrim: er et rimsystem i et dikt hvor rimeordene ikke står parvis, men krysser hverandre:
Eksempel:
Abab
Metafor: er en sammenligning uten sammenligninsord (som, dersom, lik, liksom).
Eksempel:
Bestefar er en stokk, Ensomhetens jernklo om hjertet.
Parrim: vil si at rimordene står parvis i verselinjene.
Eksempel:
Aabb
Personifikasjon: er en form for metafor hvor abstrakte ting, som tid, død og stillhet, får menneskelige egenskaper:
Eksempel:
Stillheten blør, mørket gjemmer seg.
Rytme: er diktets pulsslag og oppstår når ord med trykklette og trykktunge stavelser settes sammen på en bestemt måte.
Strofe: er hver av delene som et dikt er delt opp i
Vers (verselinje): er en linje i et dikt.