Klokka nærmet seg elleve. De første rakettene hadde for lengst blitt fyrt av. Det var nyttårsaften, dagen Ingrid hadde ventet på så lenge. Om en time ville det være et nytt år. Da ville alt bli bra igjen. En rakett smalt like over naboens hustak. Et rødt gnistregn ble langsomt svakere, før det løste seg opp og ble borte. Ingrid ble stående ved vinduet og stirre ut i mørket. Hun hadde planen klar. Det hadde hun hatt i tre år. Helt siden den dagen hun sverget på å ta hevn. Nå var tiden snart inne. Om en time, når klokka slo tolv, ville alle hennes plager være over. Neste år.
En rakett smalt igjen. Et øyeblikk ble himmelen opplyst av en gul rosett, så ble det mørkt. Noen få stjerner lyste svakt i det fjerne. En liten bris feide over bakken og virvlet opp de få snøkornene som var der. Det var en perfekt kveld for hevn. Ingrid smilte for seg selv. Tanken på at Benedicte snart ville være ute av livet hennes, var så oppkvikkende at hun fikk lyst til å le høyt. Benedicte. Hun hadde kommet inn i livet hennes og tatt fra henne alt. Kjæreste, venner, jobb – alt. Alle sviktet henne til fordel for Benedicte. Søte, flinke Benedicte som alltid smilte og var hjelpsom. Blonde, blåøyde Benedicte som alle gutter falt for. Det var til å bli kvalm av. Ingrid hadde mislikt henne fra første øyeblikk. Hun visste ikke helt hvorfor, følte bare at hun ikke var til å stole på. Og hun fikk rett. Benedicte ble fort populær i venneflokken. Alle ville være sammen med den nye jenta. Ingen skjønte hvorfor Ingrid ikke likte henne. Av og til lurte hun selv. Hun hadde prøvd å snakke med Benedicte, prøvd å bli kjent med henne, men det nyttet ikke. Benedicte overså henne totalt. Etter hvert gjorde de andre vennene hennes det også. Hun klarte ikke å konsentrere seg om jobben lengre, tenkte bare på hva hun kunne gjøre for å få tilbake vennene sine. Det endte med at hun fikk sparken. Men den dagen Benedicte tok kjæresten hennes, var begeret fullt. Hun husket den fatale festen hos Victor. Hun hadde vært sammen med Jim i et halvt år, og var stormforelsket. Den festen ødela alt. Hun hadde bare vært på toalettet i ti minutter. Da hun kom tilbake til Jim, var Benedicte i armene hans. Hun ante ikke hvordan hun hadde klart å få ham til å gjøre det, han hadde alltid vært lojal mot Ingrid. Trodde hun. Hun husket hvordan han skvatt til da hun spurte om de hadde det moro. Husket blikket hans, det fortvilte uttrykket i de mørkebrune øynene. De øynene kom hun aldri til å glemme. Hun orket ikke høre på alle bortforklaringene. Snudde bare på hælen og gikk. Bak seg hørte hun latteren til Benedicte. Da bestemte hun seg. Benedicte skulle få betale for det hun hadde gjort. I det øyeblikket ble planen født.