Det er en underleg ting dette med drømmar. Nokon gonger går dei i oppfylling, men andre gonger gjer dei det ikkje.
(Utdrag frå diktet ”Once upon a time”)
Once upon a time I loved
Didn’t know what to do
For so long I kept it inside
From day one I was in love with you.
Så lenge eg kunne huske, så hadde eg vori forelska i Simen. Simen med dei blå auga, det krittkvite smilet og det lyse håret. Simen med toppkarakter, dyre kleder og alle dei ”riktige” vennene. Dessverre så hadde eg ikkje nokon tro på at han kunne vere interessert i meg. Han visste vel knapt nok at eg eksisterte. Men drømmen var der….
Laurdagskveld, tid for fest og moro! Eg og venninnene mine hadde ordna oss, og var nå klare til dyst. Vert hårstrå var riktig plassert, og sminka var perfekt! Og eg gleda meg innmari. Simen skulle på den festen. Mina hadde sagt at viss eg snart ikkje slutta med å snakke om ham, da ville hun kvele meg. Det var hos meg vi hadde vorspiel, og det blei kjempe artig. Musikken hadde eit høgt lydnivå, og det blei mykje skrik og skrål. Det var ingen som vare edrue da vi gjekk frå meg. Hadde det moro på turen bort til festlokalet også, det tok vel ca eit kvarter å gå. Lenge før vi kom fram kunne vi høre musikk og ungdom, og eg hadde eit godt humør. Dette var kvelden som skulle forandre livet mitt….