Det var en gang en vakker prinsesse ved navn Mia. Mia bodde i et slott sør for Trondheim. Men Mia var ikke som andre prinsesser. Hun var nemlig fotballfrelst. Mia elsket fotball over alt på jord.

Kongen og dronningen likte ikke dette. De mente at unge prinsesser som Mia, skulle gå med silkekjole og sløyfe i håret. Derfor forbød de fotballspillingen. Da ble Mia innmari lei seg.

Hun gråt i tre dager og tre netter. Men den fjerde dagen hendte det noe spesielt. En fe ved navn Clarissa, kom flygende ned fra den vakre nattehimmelen. Mia spurte hvem hun var, og hvorfor hun var kommet. Clarissa svarte at hun var Mias ønskefe. Da kjente Mia en ubeskrivelig glede innvendig. Endelig skulle hun få spille fotball igjen! Men så enkelt var det visst ikke.

For at ønsket skulle gå i oppfyllelse, var det tre ting Mia måtte gjøre. Det første var ganske enkelt. Mia skulle bare sverge at hun aldri ville fortelle noen om møtet med ønskefeen. Dette lovte Mia. Det neste hun måtte love var at hun alltid måtte gjøre som feen sa. Det vanskeligste løftet var imidlertid det siste; at hun aldri fikk lov til å score målene selv. Hun fikk bare lov til å legge inn, sende pasninger, drible og lignende. Mia tenkte at denne kunne bli vanskelig, så god som hun var. Men nå kunne hun jo få en sjanse til å gjøre andre god også!

Mia takket Clarissa flere ganger før den snille ønskefeen fløy av gårde. Etter dette møtet med ønskefeen, levde Mia lykkelig i alle sine dager…