Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skolestart

Skolestart

Skolestart og visse problemer med det.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
12.01.2007
Tema
Skole


Da kom dagen jeg hadde ventet på og gruet meg til igjennom hele sommerferien. Den første skoledag. Ny sekk og skrivebøker fylte sekken. Et brev i lomma som ønsker velkommen til skolestart her på Trondheim Katedralskole. Mens jeg sitter der tenker jeg på det at min far og onkel og resten av slekta som har gått på Katta kanskje har sittet i dette rommet og følt det samme. Men har vi ikke gjort dette før? Dette er vel 5. Gangen jeg har begynt på en ny skole. Første gang var jeg sju år gammel, med alt for stor sekk og matboks med ABC… på, helt skrekkslagen av spenning. Omgitt av et mylder av voksne og unger, nye og fryktelig store rom, og toalettene gjemt langt nede i kjelleren en plass. Men den gangen var mor med meg, som klarte å styre meg gjennom dagen.

 

Nå er jeg blitt voksen, selvsikker og traver inn i en ny hverdag med hodet høyt hevet. På utsiden i alle fall, hvertfall veldig ofte. For på innsiden er jeg en vettskremt sjuåring som egentlig bare har lyst til å forsvinne ned i ett hull i gulvet. Fortsatt er det altfor mange mennesker, og navnene flyter forbi uten engang å gjøre ett forsøk på å feste seg i hjernebarken. Informasjonen strømmer på, om fag og rom og timer og lærere. Og jeg kjenner at det renner ut like fort som det kommer inn. Sitter bare og venter på informasjonen om den klassen jeg skal gå i. Selvfølgelig har jeg ikke fått vite det så jeg må høre på alle de andre først og lytte ekstra godt for å høre etter om jeg skal i den klassen.

Men dagens største høydepunkt må være når man skal introdusere seg selv for resten av klassen. Dette er ett øyeblikk som er fylt med angst langt utover det jeg vanligvis opplever i lignende livstruende situasjoner. Med en stemme som høres nervøs ut og en antydning til røde kinn får jeg stammet fram navn, alder og bosted, og er stormende lettet over at det gikk så mye bedre enn forventet. Bare for så i neste øyeblikk, når sidemannen er godt i gang med sin egen introduksjon, er jeg enda mer flau over alt jeg ikke sa, og som de fleste andre klarer å få med. Antall søsken, sivilstatus, yrkesbakgrunn og ikke minst, hva man ønsker å oppnå med å utvide sin horisont, i kommende skoleår. Hvorfor er det bestandig slik at jeg kommer på alt jeg skulle sagt når det er for sent? Var det virkelig like ille også når man begynte på barneskolen? Så vidt min på dette tidspunkt lettere sjokkskadede hjerne kan erindre, var da det å begynne på skolen en relativt hyggelig opplevelse, mer spennende enn skummel? Men det var den gang da. Nå er det noe helt annet, i den voksne skoleverden er det liten nåde.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil