Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Alle bortskjemte nordmenn, slutt å sutre!

Alle bortskjemte nordmenn, slutt å sutre!

Ein kritisk tekst om nordmenn. Om at vi ikkje veit kor godt vi egentlig har det.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
10.01.2007
Tema
Verdier


FNs generalsekretær Kofi Annan hevder at nordmenn ikke forstår hvor godt de egentlig har det. Hvorfor er jeg ikke uenig? Det vil jeg se nærmere på i denne teksten. Norge har i løpet av de siste 100 årene utviklet seg fra å være et av verdens fattigste land til å være det rikeste av alle. Av de 177 landene som er på med på Human Developmet Index topper Norge listen for sjette året på rad. Tenk deg godt om godt om før du leser resten av denne teksten, har du egentlig noe å klage over?

 

Før 1970 ble Norge regnet som et fattig land, men så ble det funnet olje i Nordsjøen. Og Norge begynte å tjene masse penger, faktisk mye mer enn vi trengte. Det at Norge begynte å tjene penger på olje har gjort livet til de fleste nordmenn mye bedre og lettere. Utover på 1980-tallet ble Norge mer og mer industrialisert, it og annet teknologisk utstyr gjorde hverdagen mye lettere. Det ble mye lettere å få jobb, og man tjente mer. I dag har oljefondet for lengst oversteget tusen milliarder kroner, som er ekstremt mye hvis du tenker over det.


 

Som jeg har skrevet i innledningen er ikke Norge bare et av verdens beste land å bo i, vi er faktisk det aller beste. Vi er blitt rangert på toppen av HDI-indeksen for sjette året på rad. Denne indeksen forteller om levestandarden i forskjellige land. Og den tar hensyn til gjennomsnittlig levealder, brutto nasjonalprodukt (inntekt), og utdanning. Norge topper ikke alle disse punktene, men vi ligger høyt oppe på alle. Derfor er vi verdens beste land å bo i. Det er faktisk ikke alle som har hørt om denne indeksen. Men hvordan kan det ha seg at nordmenn, det folket med lengst utdanning, ikke kan noe om dette? Vi er vel for opptatt med å klage over hvor vondt vi har det at vi ikke får med oss akkurat dette. I Norge klager vi over litt dårlig luft på skolen, og kanskje vi ikke er helt fornøyde med læreren. I for eksempel store deler av Afrika er man overlykkelig hvis man får gå på skole i det hele tatt, for der er det bare de aller heldigste som får gå på skole. I Norge har alle barn plikt til å gå på skole. Det er gratis, og faktisk en veldig god skole. Likevel finner vi alltid noe å klage over. Kanskje vi hadde forstått alt litt bedre hvis vi hadde prøvd å sette oss inn i livet til en liten gutt fra Niger, men det er det ingen som gidder å gjøre. Niger er det landet som ligger helt nederst på HDI-indeksen, sammen med Sierra Leone. Når jeg skrev at det er 177 land på denne listen forundret du deg kanskje hvor det var blitt av de resterende 15 landene som finnes. Saken er at i disse landene har man ikke greid å finne ut noe om levestandarden på grunn av stadig krig og bråk. Det er rett og slett for vanskelig for vestlige forskere å oppholde seg der.

 

Også når det gjelder den teknologiske utviklingen i alle verdens forskjellige land, topper Norge listen. Vi har flest fjernsyn per innbygger, og flest brukere av Internett. Og vi har en veldig høy kvalitet på den tekniske utdanningen vår. Likevel tror jeg ikke at du finner noen som er fornøyd med hastigheten på Internett. Burde vi ikke heller være fornøyd med at vi har Internett, enn å klage på at det går for tregt? I et av verdens fattigste land å bo i, Sierra Leone, finner man i underkant av 500 mobiltelefoner. Og vanlige folk der har aldri hørt om Internett.

 

I vårt land blir man sett på som rar hvis man ikke har mobil, TV og Internett, mens i mange andre land blir det sett på som et statussymbol å eie noe sånt. Det er fordi det bare er de rikeste og de med mest makt som kan skaffe seg noe sånt. Forstår vi egentlig at mange har en hverdag helt fjern fra vår egen, eller bryr vi oss rett og slett ikke om det?

 

Har du noen gang tenkt over hvor mye du tjener i forhold til en vanlig arbeider i den 3. verden? Forskjellen vil være utrolig stor. En barnearbeider i Kina må sikkert jobbe i mange år for å tjene det samme som en ungdom gjør på en dag her i Norge. Det er rett og slett veldig mye urettferdighet her på denne planeten. I mange land har 80% av befolkningen aldri opplevd skolegang og fred. Her i Norge bruker vi mange milliarder hvert år for å sikre oss mot eventuelle terrorangrep. Vi er så utrolig redde for at det skal bli krig her, og redde for terrorangrep. Men for mange er krig og terror en del av hverdagen. Burde vi ikke heller prøve å hjelpe dem til å få et liv uten redsel enn å sikre oss selv? 2. verdenskrig blir sett på som en fryktelig tid i Norge, men den varte bare i 5 år. I enkelte land er det kriger som har pågått i flere tiår. En annen ting som jeg finner svært urettferdig er at vi rike nordmenn bruker opp ressursene i de fattige landene uten å gi noe tilbake.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil