Jaja, så er tiden her igjen da dere, da fuglene trekker mot Ibiza for sommeren og Normenn graver frem tykke klesplagg og gjør seg klar til å møte vinteren som nrmer seg med stormskritt... Mange vil nok argumentere om at høsten kommer ført, men vi lever i Norge, skjønne lange Norge, og her strekker sommeren (hvis det kan kalles det) seg helt til det hvite daler, tidlig i oktober en gang... Etter det blir det like for kalt som om hvis noen skulle skru på en bryter for AC-anlegget, men snøen, ja snøen det er fin, den kommer for å vise oss at nå er sommeren slutt, og så ser vi den ikke no særlig før uti februar mars en gang.
Og mens snøen glimrer med sitt fravær nærmer de tider seg som kalles jul, når barna har heldagsprøver og får grusomme nyheter med hjem, også kalt karakterer, når de voksene begynner å rynke på nesa av alt de planlegger å kjøpe til barn, søsken, naboer, bekjente, foreldre og ellers annen familie man ser en gang i året når man bytter presanger, da er det en meget stressa hverdag for folk flest. I denne stressfylte tiden blir barn og ungdom gudskjelov reddet av en ukes ferie midt i mellom, høstferien eller som de litt opp i åra husker det som, høstonna...
I denne ferien slår de unge seg løs en siste gang mens det ennå er nogenlunne lyst om dagen og de fester og drikker, danser og formerer seg en siste gang før de går i hi på skolebenken igjen. Men de voksne sliter værre med planlegging, innkjøp, julekort og pynting, det virker litt urettferdig på de som nettop kommer seg ut i arbeidslivet, men det er sånn det altid har vært i Norge, barn og unge har akkurat det de trenger av ferie mens de voksne jobber til de ser mannen med ljåen, så får de en liten juleferie, jobber seg så av skaftet igjen før sommeren er her igjen. Og jeg har gledelige nyheter til alle voksne som har gått lei alt julestyret og skulle ønske de bare kunne nyte den fritiden de får med god mat og TV’en som dundrer i sofakroken.
Julenissen er død!
Dette bildet er tatt av en svensk skiløper som var på tur i Finnland der den ekte julenissen visstnok skulle bo. Etter det mine kilder forteller meg var det en amerikansk statsborger som skøt nissen og hans reinsdyr, vi må bare takke oss heldige for at det bare var en oppvarmings tur for noen av de nye reinsdyrene nissen skulle ansette, så Rudolf og de andre er i god behold i Finland. Amerikaneren skulle etter sigende ikke ha vært et helt snillt barn, så han ikke fikk noe av nissen til jul, og dette har han båret rundt på hele livet helt til det klikket takket være en av det ekstremt pågående reklamesangene i Amerika. Han hoppet på første fly til Nord-Polen for å prate med nissen angående nissens prinsipper rundt jul, men da han kom dit fikk han vite at nissen bodde i Finland, ikke på Nord-Polen. Amerikaneren dro til Finland, fant nissen og skøt ham og reinsdyrene. Ja, nå vet jeg det er mange der ute som rister på hodet og sier at bildet er fikset og at nissen lever i beste velgående, og de er kanskje sant, men det blir ikke jul av den grunn. Noen forskere har undersøk ok under kan du lese deres rapport.
FINNES JULENISSEN?
Dette spørsmålet har vært gjenstand for spekulasjon i årtier. Et amerikansk
forskerteam har tatt utgangspunkt i fysiske fakta, og har fremlagt sine
resultater basert på følgende hypotese: Det finnes en Julenisse, som
besøker alle snille barn. Julenissen benytter flyvende reinsdyr og slede
ved levering av julegaver.
La oss starte med hypotesen om flyvende reinsdyr. Ingen kjente
reinsdyrraser kan fly. Imidlertid finnes det 300.000 dyrearter som enda
ikke er vitenskapelig kjent eller klassifisert. Selv om de fleste av disse
er insekter og laverestaende arter, så finnes det fortsatt en mulighet for
at det finnes flyvende reinsdyr og at julenissen er den eneste som kjenner
denne arten.
Videre kan vi fastslå at det finnes 2 milliarder barn under 18 år i verden.
Siden julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke betjener
Muslimske, Hinduistiske, Jødiske og Buddhistiske barn, reduseres antall
barn som julenissen skal besøke julaften til 378 millioner, i henhold til
tall fra "Population Reference Bureau". Basert på et gjennomsnitt pa 4.11
barn p.r. husholdning , beregnes antall hjem julenissen skal besøke til
91.8 millioner. Dette forutsetter at det finnes minst et "snilt" barn p.r.
hjem. På grunn av verdens inndeling i tidssoner og jordstasjonen, vil
Julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer julaften. Dette forutsetter at
han reiser fra øst mot vest, noe som utvilsomt er mest logisk. For å
betjene de 91.8 millioner hjem, må julenissen besøke 822.6 hjem pr. sekund.
Dette gir Julenissen 1/1000 sekund til å parkere sleden, hoppe ut av
sleden, klatre opp på taket, fyke ned gjennom pipa, børste av seg sot,
plasseres gavene under treet, klatre opp gjennom pipa, børste av seg sot,
klatre inn i sleden og kjøre til neste hus. Dersom en antar at alle de 91.8
millioner hjem er distribuert jevnt over jordens overflate, noe som
selvsagt ikke er riktig, men som likevel kan aksepteres som en forutsetning
for de videre beregninger, gir dette en gjennomsnittlig avstand på 1.3. km
mellom hvert stopp. Reiserute blir da på til sammen 121.5 millioner
kilometer. Dette betyr at julenissen må reise 1088 km. pr. sekund - over
3000 ganger raskere enn lyden. For sammenligningens skyld bør det nevnes at
den raskeste farkost menneskeheten så langt har konstruert, Ulysses
romsonde, har en maksimal hastighet på 43.5 km p.r. sekund. Et
konvensjonelt reinsdyr kan maksimalt oppnå 24 km p.r. time.
En annen viktig faktor, er sledens last. Dersom vi antar at hvert barn kun
får en gave som ikke overstiger størrelsen på et middels stort Legosett,
vil sleden ved start veie 160.650 tonn. I tillegg kommer julenissen, som
konsekvent beskrives som overvektig. På land kan et konvensjonelt reinsdyr
ikke trekke mer enn ca. 150 kg. Dersom vi antar at et flyvende reinsdyr kan
trekke 10 ganger mer en tradisjonelle reinsdyr, slik vi kjenner dem, vil
det ikke være mulig a trekke sleden med åtte eller ni reinsdyr. Det trengs
214.200 reinsdyr. Dette øker vekten på ekvipasjen til 176.715 tonn, og da
regner vi hverken med julenissens eller sledens vekt. For sammenligningens
skyld: Ekvipasjens vekt vil utgjøre mer en fire ganger vekten til skipet
Queen Elisabeth. 176.715 tonn med en fart på 1088 km. p.r.sekund gir en
enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vil varme reinsdyrene opp på samme
måte som når et romskip flyr inn i jordens atmosfære. De to første
reinsdyrene vil bli utsatt for en energimengde tilsvarende 14.3 Quintillion
joule p.r. sekund - hver! Kort sagt, de to første reinsdyrene vil gå opp i
flammer nærmest umiddelbart. Når de to første er borte, vil de to neste
utsettes for samme energimengde, slik at det vil oppstå en eksplosiv
kjedereaksjon. Samtlige reinsdyr vil fordampe i løpet av 4,26 tusendels
sekund. Julenissen vil gjennom denne kjedereaksjonen bli utsatt for
sentrifugalkrefter på 17.500,6 ganger tyngdekraften. Julenissen med en vekt
på 125 kg, som antas å være lite, vil bli presset bakover i sleden med en
kraft på 2.167.007 kilo.
Konklusjonen er enkel: Dersom julenissen overhode rakk å levere noen gaver,
så er han trolig død nå. Selvsagt er det mulig at Julenissen rår over en
teknologi eller behersker dimensjoner som til nå ikke er kjent. Reinsdyrets
Rudolfs røde nese, som muligens er en avansert form for varmeskjold, kan
tyde på at dette er tilfellet. Dette er i så fall halmstrået vi fortsatt
kan klamre oss til, når det gjelder Julenissens eksistens.