Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Aust Vågøy - en analyse

Aust Vågøy - en analyse

Analyse av Inger Hagerups dikt 'Aust Vågøy'.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.07.2000


Diktet "Aust-Vågøy" er skrevet av Inger Hagerup. Inger Hagerup var en norsk forfatter som levde fra 1905-1985. Hun debuterte i 1939 med diktsamlingen "Jeg gikk meg vill i skogene", og deretter kom hun ut med "Flukten til Amerika" (1942) og "Videre" (1945), som begge ble et gjennombrudd.

 

"Aust-Vågøy" er tittelen på diktet, og det ble utgitt i diktsamlingen "Videre", som kom ut i 1945. Diktet ble høyst sannsynlig skrevet like etter mars 1941. Det handler om tiden da tyskerne invaderer Norge, på en brutal og voldelig måte; "De brente våre gårder. De drepte våre menn" står det i den første strofen. I diktet fortelles det at mange allerede var blitt drept, men tross det, klarte de ikke å undertrykke de resterende menneskene. Det er verdt å merke seg at diktet er skrevet under 2. verdenskrig. Inger Hagerup opplevde begge verdenskrigene; den første da hun var rundt 9-13 år gammel, og den andre da hun var 35-40 år gammel. Som ung oppfattet hun helt sikkert krigen på en helt annen måte enn som voksen, dermed hadde hun trolig forskjellige synspunkter og vinklinger rundt de to verdenskrigene. Diktet beskriver en situasjon som skjedde mars 1941, da tyskerne marsjerte inn i Norge. Aust-Vågøy var et bondesamfunn, noe som også kommer til uttrykk i diktet: "De brente våre gårder." Det virker som at "personen" i diktet er hele befolkningen i Aust-Vågøy, dette fordi det hele tiden blir brukt pronomenene "våre" og "oss" ("de brente våre gårder" og "de kuer aldri oss"). Mennene som står bak de grusomme handlingene blir beskrevet som "de", noe som gir en oppfatning at det er fremmede eller ukjente menn. Det er beskrevet en trist og sjokkerende handling. Mennene som kommer, blir beskrevet som blodtørstige slaktere som kun ønsker å utrydde befolkningen. Som det står skrevet: "De brente våre gårder. De drepte våre menn." Den siste strofa forteller oss at de gjenlevende står sammen, og ikke vil la seg bli holdt nede av tyskerene.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil