Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Demokratiet i Hellas

Demokratiet i Hellas

Et tverrfaglig gruppeprosjekt i eldre historie og norsk om demokratiet i et historisk perspektiv med hovedvekt på det demokratiske systemet i gamle Hellas.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.12.2006


Tema: Demokrati

Oppgave: Å lage en gruppebesvarelse som tar for seg fenomenet demokrati i historisk lys.

 

Innholdsfortegnelse

Innledning og problemstilling

Innføring i demokrati

Det demokratiske system i gamle Hellas

Moderne demokratier

Svar på problemstilling

Logg

Litteraturliste

 

<bilde>

 

Innledning

Ordet demokrati er hentet fra antikken og betyr folkestyre (”Demos” betyr folk, og ”Kratein” betyr styre). Demokratiet i Athen på 400-tallet, da byen sto på toppen av sin makt, var et direkte demokrati uten politiske partier eller representanter. Folket gjorde avgjørelser selv, uten å måtte ha representanter. Ingen representerte andre enn seg selv, de deltok på ”like fot” med en stemme hver. På denne måten var det flertallet som bestemte, som i et demokrati – der folket styrer. Før vi går videre inn på hvordan det demokratiske system fungerte i gamle Hellas, skal vi gjøre rede for hvordan demokratiet fungerer i dag.


 

Problemstilling:

Hvor demokratisk var det i det gamle Hellas – sett med dagens øyne?

 

<bilde>

 

 

Demokrati

 

Hva er demokrati?

Demokrati er en betegnelse som brukes om en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Ordet kommer av de greske ordene ”demo” og ”kratein” som betyr ”folk” og ”å styre”. I det moderne demokratiet er maktfordelingsprinsippet grunnleggende.

 

Maktfordelingen

Maktfordelingsprinsippet skal sikre at maktutøvelsen er delt mellom tre ulike styresmakter, henholdsvis en lovgivende makt som vedtar lover, en utøvende makt som håndhever lovene og en dømmende makt som tolker lovene og bruker de i hver enkelt rettskonflikt. Prinsippet ble uttenkt av den franske filosofen Charles Montesquieu, som levde på 1700-tallet. De tre organene i maktfordelingsprinsippet skal være tre organer uavhengige av hverandre, og de skal dermed ikke styre over hverandre.

 

Flere former for demokrati

Det finnes flere former for demokrati. De to kanskje viktigste er representativt og direkte demokrati. I et representativt demokrati velger folket representanter til å styre for seg. Dette er på en måte en blanding av fritt demokrati hvor alle bestemmer, og et oligarki hvor et fåtall bestemmer til det beste for alle. Denne formen for demokrati kalles også indirekte demokrati, og er den vanligste formen for demokrati.

 

I et direkte demokrati velges det ingen som skal ta beslutningene. I denne styreformen skal velgerene selv være med på å avgi stemme i hver enkelt sak. I Norge har dette senest forekommet ved EU-avstemminene i 1972 og 1994. Et land som bruker denne styreformen i større grad er Sveits.

 

Det demokratiske system i gamle Hellas

 

Hvordan var det politiske systemet bygd opp, og hvem kunne stemme?

Det politiske systemet i Athen var delt i tre – i folkeforsamlingen, rådsforsamlingen og embetsmennene. Folkeforsamlingen var åpen for alle frie menn over 20 år med status som borgere i Athen. De måtte også ha to athenske foreldre. Her møttes de hver 8. dag og tok for seg viktige spørsmål slik som beslutninger om krig og fred, de vedtok lover, valgte embetsmenn og pekte ut dommere ved flertallsavstemninger.

 

Rådsforsamlingen hadde 500 medlemmer og forberedte sakene før de ble lagt fram for folkeforsamlingen. Medlemmene av rådsforsamlingen ble valgt inn ved loddtrekning. Tradisjonen med å trekke lodd om hvem som skulle bekle viktige politiske posisjoner kom altså fra Athen. Det var en del av det direkte demokratiet der folket selv skulle bestemme, og hvem som helst kunne være medlemmer og få en mulighet til å påvirke utformingen av en praktisk politikk som var spesiell for Athen. Rådsmedlemmene satt nemlig bare ett år, og de kunne ikke gjenvelges.

 

Embetsmennene var menn som hadde ansvar for et fagområde. De kan man sammenligne med våre statsråder. Men i motsetning til våre statsråder ble de valgt direkte av folkeforsamlingen, og de skulle styre samfunnet på grunnlag av vedtakene der. Embetsmennene hadde ansvaret for forskjellige funksjoner. Én var borgermester, én ledet hæren, én var religiøs leder, og så videre. Strategen var den viktigste av embetsmennene, han hadde ansvaret for militærvesenet og utenrikspolitikken. I Motsetning til vanlige embetsmenn kunne en strateg gjenvelges flere ganger, og ble heller ikke trukket ved loddtrekning. Et eksempel på det er Perikles, som ble gjenvalgt som strateg år etter år.

 

Embetsmennene satt også kun i ett år. Dette var fordi man ønsket å hindre for mye makt ble samlet hos en person, tanken om maktfordelingsprinsippet. De fleste embetsmennene i Athen ble utpekt gjennom loddtrekning.

 

Hvem kunne ikke stemme?

Det greske demokratiet var ganske radikalt, men det hadde sine begrensninger: Slaver og eiendomsløse, folk som ikke bodde i Athen, borgere hvis begge foreldre ikke var athenske, innvandrere og kvinner. Alle disse hadde ingen politiske rettigheter og fikk ikke lov til å delta.

 

I Athen var det totalt 300 000 innbyggere. 100 000 av disse var slaver, og 40 000 var innvandrere uten stemmerett – som hadde null rett til å delta i avgjørelsene i samfunnet. De frie athenerne utgjorde 180 000 personer, hvorav 40 000 var voksne menn, som hadde fulle borgerrettigheter. Dette var menn over 20 år med to athenske foreldre og en viss mengde privat eiendom. Knappe 10-15% av disse igjen møtte jevnlig i folkeforsamlingen. Det skulle mye til for at bøndene i utkanten av bystaten reiste inn til sentrum for å uttale seg og avgi stemme. De som valgte å ikke bruke sine politiske rettigheter eller ikke brydde seg om politikk, og ikke møtte opp – ble kalt idiotes. På en annen side så kan vi jo tenke oss hvilket kaos diskusjonene kunne ha utviklet seg til, hadde alle de 40 000 møtt på en gang.

Det er lett å idealisere måten det greske demokratiet fungerte på, men sett med moderne øyne var det også svært urettferdig. Demokratiet i Hellas var ikke så demokratisk som man trodde det var. Men dette var jo tross alt et av de første demokratiene verden har sett, så det er ikke så rart at overgangen ikke var den største, fra slik det var før dette demokratiske system kom til Hellas. Det athenske demokratiet varte bare i ca. 100 år og var derfor unikt for sin tid. Men arven fra grekerne lever videre i moderne tenkning, for eksempel i folkesuverenitetsprinsippet - tanken om at makten skal utgå av folket - og i maktfordelingsprinsippet - tanken om at makten må deles og spres på flere hender for å unngå maktkonsentrasjon.

 

Likevel må en konkludere med at demokratiet i Athen, også for de frie mennene, var en styreform som først og fremst skulle sikre eiendommen og makta til de gamle aristokratfamiliene. Folket skulle bare få såpass mye makt at de fant seg i klasseskillene.

 

<bilde>

 

Moderne demokratier

 

Valg

Man holder valg med jevne mellomrom, enten det er en sak som skal avgjøres eller hvem som skal representere folket og ta avgjørelsene som folket skal stå bak. I Norge, for eksempel, holdes det valg hvert 4. år. Dette gjøres for at de som var i mindretall sist skal få sjansen til å bli flertall, og det er jo i tråd med ordet folkestyre. De som vinner valget, setter sammen en regjering som skal representere og styre landet i en fireårsperiode.

 

Hvem har stemmerett?

I moderne demokratier har alle statsborgere over en viss alder stemmerett, med visse unntak, som for eksempel fengslede eller umyndiggjorte mennesker. Ting som for eksempel kjønn spiller ingen rolle for hvorvidt du har stemmerett. Mennesker som ikke har norsk statsborgerskap, vil forøvrig ikke ha stemmerett ved et norsk stortingsvalg. Din inntekt eller dine verdier, i form av eiendommer og lignende, spiller i dag ingen rolle for hvorvidt du har stemmerett eller ikke.


 

Demokrati er altså et flertallsstyre, men flertallet kan ikke gjøre som de vil. Individet og mindretallet må ha visse grunnleggende retter, som for eksempel menneskerettighetene.

 

Spiller ikke ressurser ingen rolle lenger?

Selv om statsborgerene over 18 år har stemmerett, og lederene dermed ikke vil bli valgt på et ”mål av ressurser”, vil ressurser ofte spille en stor rolle når det kommer til valgresultatet. Enten det er snakk om økonomiske ressurser, som gjør at man kan føre en offensiv valgkamp, eller det være seg makt i media. Mediemakt viser seg stadig å være gull verdt. Store deler av økonomien i de fleste såkalte demokratiske land styres forøvrig ikke av de folkevalgte. Mye makt og enorme ressurser blir disponerte av noen få ledere i store internasjonale konserner.

 

I Norge er de tre instansene som sitter på makta Stortinget, kongen (med regjeringen) og domstolene, med høyesterett i spissen. Når regjeringen kalles den utøvende makt, er det fordi den styrer landet fra dag til dag på grunnlag av vedtakene som er gjort i stortinget. Når stortinget har vedtatt en lov, er det regjeringens ansvar å få den gjennomført i praksis. Dette skjer gjennom de enkelte departementene.

 

<bilde>

 

Svar på problemstilling

I Norge opererer vi med et representativt demokrati. Hadde det vært direkte demokrati i våre dager, ville det bety at vi måtte ha folkeavstemming på alle saker stortinget vårt skulle ta opp. Vi har beskrevet et politisk system som framstår som nifst demokratisk for de involverte. En person som til daglig rodde båter i krigsflåten, kunne nærmest over natten trekkes ut til å sitte i rådsforsamlingen. Rådsmedlemmene satt også bare ett år, hadde dette systemet vært i norge ville alle norske borgere kunne trekkes ut til å sitte på stortinget i et år om gangen.

 

I Athen var det et slags direkte demokrati, hvor alle ”frie borgere” kunne være med å ta politiske avgjørelser ved å møte opp å stemme. Dessverre ble ikke alle grupper regnet som frie borgere i det gamle Hellas. For eksempel var ikke kvinner med i gruppen. Det samme gjaldt borgere under 20. Dessuten måtte de ha en rikdom, og begge foreldrene måtte være athenere. I det moderne demokratiet vil alle over en viss alder ha muligheten til å stemme, med enkelte unntak som for eksempel innsatte og mennesker uten statsborgerskap.

 

<bilde>
Det athenske demokratiet var radikalt, men det var også begrenset. Bare de nevnte ”frie borgerene” fikk delta i politikken, og athenerne var forsiktige med å gi nye grupper borgerskap. Rike og velstående menn ble dyrket, og hadde spesielle posisjoner, mens de fattige (slaver etc.) ikke fikk si hva de mente. Dette systemet er i dag avskaffet, men likevel spiller rikdom inn for hvor stor politisk innflytelse man har.

 

Alt i alt hadde Athenerene et ganske demokratisk samfunn, men det var bygget opp på en måte som vi i dag kanskje vil se på som litt amatørmessig og lite sikkert. Dessuten var den reelle politiske makten begrenset. Det at hvem som helst kunne oppnå politisk makt over natta er temmelig fjernt fra slik vi ser det i dag, hvor politikere jobber seg gradvis oppover.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil