Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Reklame i film

Reklame i film

En temaoppgave om reklame generelt, men med spesiell vekt på reklame i film.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
14.12.2006
Tema
Reklame


Innholdsliste

Innledning

Markedet

Hva er reklame?

Når startet reklamen på TV?

Hva er forskjellen på nå og da?

Kan vi finne reklame i spillefilmer?

Er det reklamer som utmerker seg?

Selger de bedre med kjendiser i reklamene?

Er det forskjell på Norge og USA?

Men TV selger dårligere

Reklamebyrå

Etterord

Kilder

 

Innledning

Selv om man kanskje ikke skulle tro det, så er reklame et forholdsvis nytt fenomen. Det dukket opp slik vi kjenner det på 1950-tallet. Selv om det etter industrialiseringen på 1800-tallet ble vanlig å annonsere varene og tjenestene sine ble det altså ikke satt i system før i midten av forrige århundre. Som så mange andre ting kommer reklamen fra USA, og da først og fremst fra New York. Under andre verdenskrig hadde det vært underskudd på varer, og da krigen sluttet og varene igjen kom på markedet kjøpte folk ukritisk, uten tanke på kvalitet. Etterspørselen var på denne tiden større enn tilbudet.


 

Markedet

Dette varte imidlertid ikke lenge. Markedet ble snart likt det vi kjenner i dag, med et utall forskjellige varer. Grunnen til at produksjonen ekspanderte slik var at man fikk i gang nye produksjonsmetoder og det kom stadig flere produsenter. Tilbudet ble større enn etterspørselen. Folk ble mer opptatt av pris og kvalitet, og produsentene begynte å skjønne verdien av markedsføring. Markedsanalyser for å kartlegge folks behov, og forbrukersegmentering var to måter å nå den rette gruppen av kjøpere. Reklamebyråene ble etter hvert proffere, og markedsføring ble “big business”.

 

<bilde>

Gammel Coca Cola reklame

 

Hva er reklame?

Reklame kommer av det latinske ordet reclamare. Det betyr å rope høyt. ”Reklame er et budskap på betalt plass i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon”. Det betyr at noen har satt inn en annonse et sted, og at den har som formål at du skal kjøpe/selge noe. Fordelen med reklame (i hvertfall for de reklamerende) er at de massedistribueres og at de derfor når flest mulig for minst mulig penger..

 

- Holdningskampanjer:

Det finnes også reklamer som ikke skal selge deg noe. Disse er såkalte ”holdnings kampanjer”. De er ikke helt det samme men har også til formål å få deg til å ”kjøpe” noe, nå bare i abstrakt form, som en tanke eller mening. Den største forskjellen er lovene de styres av. En vanlig kommersiell reklame dekkes ikke av ytringsfriheten slik som en holdningskampanje. De styres av først og fremst ”Loven om kontroll med markedsføring og avtalevilkår”. Reklamer har i lang tid blitt kritisert. Et eksempel er dette: ”Reklamen manipulerer forbrukeren og på den måten er den med på å fremme en materialistisk og ressursødeleggende livsstil”.

 

- Livstilsreklame:

En livsstilsreklame har som mål å få deg til å tro at du kan få et bedre liv med deres produkt, du kan bare ikke kan leve uten. De fleste gjennomskuer disse reklamene og ser hva produsenten prøver å gjøre. Likevel så blir de påvirket, uansett om de ser det eller ikke. Reklamen har en tendens til å gi en ubevisst indre trang, en følelse om at du ikke er bra nok. Dette er en av grunnene til at det er mange som drikker Coca Cola.

 

Coca Cola Company har i alle år satset på livsstilsreklamer og det har fungert. Mange føler nok at de andre forventer at man velger Cola, og at det liksom viser at du er kul. Det er de kule, og for så vidt de som prøver å være kule, som drikker Cola bevisst. Det er sikkert noen som faktisk synes at den er veldig god eller noe sånn, men den er veldig oppskrytt. (Lite tankesprang der gitt). Det viktigste i livsstilreklamene er at gruppen de skal nå, identifiserer seg med/vil bli som personene i reklamen.

 

Når startet reklamen på TV?

I norge fikk vi reklame på TV i 1987. Vi har nå fått de første tenåringene vi kan kalle “TVReklame-generasjonen”. I forbindelse med filmer og TV serier ser vi stadig eksempler på såkalte spin-off produkter. Leker, klær, sengetøy osv. dukker opp i kjøpesentre samtidig som filmene og TV-seriene sendes. I år 2001 da NRK sendte den populære julekalenderen “Jul i Blåfjell” ble det solgt 30.000 blånisseluer i forbindelse med dette. Det samme året kom en offentlig utredning, “Oppvekst med prislapp?”. Utredningen tar for seg kjøpepress mot barn og unge og foreslår tiltak mot den økte kommersialiseringen. Utredningen ble laget av Nyborg – utvalget.

 

<bilde>

Blånisselue

 

Hva er forskjellen på nå og da, og hvordan har det utviklet seg?

Før var det for eksempel lov og reklamere for tobakk og alkohol. Siden 1975 har det vært forbudt å reklamere for tobakk i Norge. Dette omfatter all massekommunikasjon i markedsføringsøyemed (reklame). Tobakk og alkohol er kun tillatt og reklamere for i temablad, som for eksempel blad for vin-interesserte o.l.

 

<bilde>
<bilde>

De brukte til og med barn i røyk-reklamene.

 

Reklamen nå til dags tøyer grensene. Flere og flere ting blir ulovlige, og de som reklamerer må opplyse om alt. Reklamene spiller mer og mer på sex, og personene som skal være med i reklamene må være radmagre. Dette starter et stort slankepress på unge jenter og gutter, som ønsker å se like slank ut. Og det å spille på sex har reklamen alltid gjort, men det blir bare verre og verre.

 

<bilde>

Reklamene spiller på sex...

 

Noe annet som er veldig forskjellig fra da “reklamebransjen” startet er humor i reklame-innslagene. Før var reklamene alt for seriøse og de brukte lite humor. Nå til dags bruker reklamene mer humor til å få det de vil få til til å synke inn. Folk husker morsomme reklamer enda bedre enn seriøse reklamer. Det er et veldig bra virkemiddel.

 

<bilde>

Humor-reklame (Bladet Kamille)

 

Kan vi finne reklame i vanlige spillefilmer?

En av de første definisjonene på produktplassering ble gjort av Balasubramanian (1994), som definerte det på følgende måte: ”Et betalt produktbudskap med den hensikt å påvirke film- (eller TV-) publikum gjennom planlagt og diskrè plassering av et produkt i en film eller TV-program”. Denne definisjonen har senere blitt modifisert til å inkludere plassering i andre medier, som bøker, musikkvideoer, dataspill osv. Den beste definisjonen per dags dato er nok Karrhs (1998): ”Betalt inkludering av et merkeprodukt eller merkekjennetegn gjennom auditive og/eller visuelle midler, i massemedia”. En annen ting som er viktig å merke seg, er at uttrykket ”produktplassering” egentlig er det motsatte av hva de fleste tror. Produktplassering referer egentlig til generiske produkter som ikke representerer en spesifikk merkevare. Det vi ofte forbinder med produktplassering er egentlig merkeplassering, hvor en merkevare er tydelig representert i mediet.

 

Er det produkter som utmerker seg?

<bilde>


Toro blandt annet er en av norgest mest kjente næringsmiddelprodusent, og årlig produseres 130 millioner forbruker-enheter som havner i de aller fleste norske hjem. Toro var den første i verden som klarte å lage fiskesuppe i pulverform allerede i 1964, og dette førte til et umiddelbart gjennombrudd. Reklamen “Toro Bollywood” er et eksempel på en reklame fra Toro som utmerket seg.


 

<bilde>


Andre eksempler er Coca Cola som er en av verdens mest sterkeste merkevarer! “La produktet være med gjennom hele filmen”, sier et gammelt reklamejungelord. Konseptet var å bruke elementer fra det største symbolet på Coca Cola – Selve flasken og boksen – og la de vise forskjellige deler av merket. Dette viste de i reklame filmen “Cola for all” så gikk for ett par år siden.

 

<bilde>


VISA utmerker seg også; En synlig logo blir klistret på så godt som alle butikkdører over hele verden. VISA har gjennomgått en forvandling fra å kun ha rasjonelle fordeler til å prøve å ta mentale og hjertelige markedsandeler. Det du kan kjøpe med VISA kan faktisk føre til store og viktige opplevelser. Kampanjen inviterer folk til å fortelle med egne ord hva VISA har ført til av opplevelser.

 

Selger reklamene bedre hvis kjendiser er med?

Dette er en selvfølge. Kjente ansikt selger mer enn ukjente. Et eksempel på dette er desse kjendis-parfymene der blandt annet Paris Hilton, Britney Spears og David Beckham har laget hver sin personlige parfyme og lansert den. Parfymene trenger nødvendigvis ikke lukte særlig godt. Det er merket som teller.

 

<bilde>

 

Forskjellige kjendiser prøver seg på det meste for tiden, og folk vil ha de med i reklamene sine pga at da selger de mer. Spesielt reklame rettet mot ungdom så selger de mye mer dersom de bruker kjente ansikt. Madonna er for eksempel blitt designer for Hennes&Maurits noe som kommer til å få opp salget av klær mener jeg. Madonnas kolleksjon, som har fått navnet «M by Madonna» skal lanseres i mars neste år.

 

<bilde>

Her er en smakebit av kolleksjonen «M by Madonna»

 

Er det forskjell på Norge og USA når det gjelder reklame i film?

Norge får veldig mange reklamer fra USA. Noe som også er forskjellig med norge og USA er at USA reklamene er mye mer glamourøse og de spiller mer på sex. De bruker mange store stjerner i filmene og har egentlig lite fokus på selve produktet; folkene USA er mer opptatt av at de store stjernene bruker det. USA har også andre lover enn hva norge har. De har lov å ha reklamer som er rettet mot barn, og de kan reklamerere for røyk og alkohol.

 

Men TV selger dårligere:

En rapport kalkulerer med så mye som 37 prosent nedgang i salgskraften til TV-reklamen, melder Familie & Medier. En McKinsey-rapport slår fast at salgskraften er på full fart nedover. Det kommer delvis av at folk skur av fjernsynsapparatene og delvis av at de gjør flere ting samtidig. Rapporten rekner med 15 prosent nedgang i salgskraften, 23 prosent nedgang i sette reklamer, 9 prosent nedgang i merksemd og altså så mye som 37 prosent nedgang i salgskraften til reklamen.

Trass i nedgangen kjøper virksomheter mer reklame i beste sendetid nå enn før. Kjøp av slik reklame har øket med 40 prosent siste tiåret, selv om seertallet har falt med 50 prosent i samme periode. Barn og unge ser stadig mindre på fjernsyn, men bruker nettet 600 gonger så mye som voksne. (NPK)

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil