Novellen Karens jul av Amalie Skram stod først på trykk i avisen ”Politikken” i 1855. Historien handler om en ung enslig mor, Karen, som er uten fast jobb og hjem. Hun bor midlertidig i et lite hus på havnen. Der blir hun observert av en politimann. Han vil først kaste henne ut, men gir henne omsider lov til å være i skuret til over jul. Det gjør han fordi han får medlidenhet med Karen og den lille ungen. Været skifter imidlertid, og slår om til sterk kulde. Julaften finner politimannen Karen og barnet frosset i hjel. Politimannen drar til stasjonen for å rapportere det han har sett, og skuret blir til slutt revet.
Synsvinkelen i novellen er autoral, refererende. Derfor får vi avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se karen som et eksempel på alle som egentlig led på den tiden.
Dette er en kronologisk fortelling som sprer seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn.