Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Geronimo

Geronimo

En biografi om livet til apacheindianeren Geronimo.

Sjanger
Biografi
Språkform
Bokmål
Lastet opp
22.11.2006


Geronimo er en av de mest kjente apacheindianerne. Han var en anerkjent medisinmann og kriger.

 

Hans indianske navn betyr Han Som Gjesper, og ble angivelig gitt ham fordi han sov så mye som barn. Hvorfor meksikanerne gav ham tilnavnet Gerónimo er ikke helt avklart. Kanskje var det fordi det kunne minne litt om Goyakleh. Noen mener at hans spansktalende motstandere anropte den hellige Hieronymus (San Gerónimo) om hjelp i kampens hete. Geronimo hadde angivelig evnen til å se inn i fremtiden og forutse hendelser som skulle komme. Det blir i tillegg påstått at han, av sin «Kraft», var blitt lovet at han aldri skulle bli drept av noe våpen i krig.

 

Barndommen

Geronimo ble født i Arizona, like ved utspringet til Gila-elven i juni 1829. Han var den fjerde av åtte barn, fire jenter og fire gutter. Geronimos bestefar Maco hadde vært høvding for Bedonkohe stammen, men han døde da Geronimos far fortsatt var en liten gutt. Mangas Colorado ble derfor valgt til høvding. Fra sin mor fikk Geronimo kunnskap om stammens legender, om naturens mysterier, og hun lærte han hvordan han skulle be til Usen, Apache indianernes gud. Fra sin far fikk Geronimo kunnskap om forfedrenes bragder,
jaktens gleder og om den ærefulle krigsstien.


 

Tenårene

Geronimos far døde da Geronimo fortsatt var ung. Han tok derfor i ung alder over ansvaret for sin mor. Da han var 17 år ble han tatt opp som kriger. Opptaket til krigernes rekker skjedde i forbindelse med at meksikanske tropper i lang tid hadde ført en offensiv mot Apachene. Dette gjorde at Geronimos stamme hadde blitt tvunget til å forlate vinterleiren sin hvor matlageret for vinteren ble værende igjen. Dette førte til et desperat behov for mat, som ble løst ved å angripe en Meksikansk landsby i nærheten. Under dette krigertoktet utviste Geronimo stort mot og ble belønnet med seks hester for sine bragder, noe som ga han nok midler til å kunne gifte seg med sin ungdomskjæreste Alope.

 

Vendepunktet

Innen sommeren 1858, hadde Alope født tre barn. På denne tiden levde Apachene i fred med de meksikanske landsbyene i nærheten, og brukte sommeren til handel med disse. På ett tidspunkt hadde Geronimos stamme slått leir like utenfor en landsby de kalte Kaskiyeh. En dag de fleste mennene var borte fra leiren ble den angrepet av meksikanske styrker stasjonert i en annen by i nærheten. Under dette angrepet ble Geronimos kone Alope og deres tre barn, samt Geronimos mor, mishandlet og drept av soldatene. Denne hendelsen forandret Geronimos liv, og var utspringet for et hat mot meksikanerne som skulle vare til hans død. Det var etter denne hendelsen at Geronimo angivelig skal ha mottatt sine påståtte overnaturlige evner. Omtrent ett år etter at familien hans ble utslettet tok Apachene hevn over meksikanerne. Det var under dette angrepet det blir påstått av noen at Geronimo fikk navnet sitt da døende meksikanske soldater høylytt ba til helgenen St. Jerome.

 

De siste ville indianere

Omtrent på samme tidspunkt som Geronimos familie ble drept (rundt 1858), kom de første hvite til området. Dette var en delegasjon som var blitt sendt for å måle opp landområdet. Apachene levde i fred med disse, som var de første hvite Geronimo noen gang hadde sett. Delegasjonen hadde kun et kort opphold før de dro tilbake.

 

Det var først ti år etter dette at de hvite virkelig begynte å strømme innover Apachenes land, og denne gangen kom det også soldater. Det ble inngått flere traktater mellom U.S. Army og Apachene, men disse ble stadig brutt av de hvite. Disse avtalene ble som regel gjort muntlig og bekreftet med et håndtrykk. For Apachene var dette minst like bindene som en skriftlig avtale.

 

Kort tid etter at de hvite kom, tvang de Apachene til å bo i reservater, innenfor bestemte områder. Apachene hadde alltid vært vant til å flytte rundt avhengig av årstider og tilgang på byttedyr, så dette førte til flere slag mellom Apachene og soldatene. Overmakten var som regel for stor for Apachene, og i 1872 opprettet myndighetene Chiricahua Apache reservatet sør i Arizona, og Geronimo flyttet dit sammen med store deler av Apache nasjonen. I 1876, ble San Carlos reservatet opprettet og Apachene flyttet dit på grunn av økonomiske grunner i følge myndighetene.

 

Området San Carlos reservatet lå i var helt forskjellig fra Chiricahua reservatet, landskapet var goldt og det var så godt som umulig å få brukt jorden der til noe. Dette forverret situasjonen til Apachene betraktelig. Geronimo ville ikke flytte dit, så sammen med en gruppe Apacher rømte han til Mexico. Dette førte til at han nå ble forfulgt og måtte føre krig både mot meksikanske tropper på den ene siden, og amerikanske tropper på den andre. I 1877 ble Geronimo tatt til fange og ført til San Carlos reservatet.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil