Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Rettferdighet i et likestillingsperspektiv

Rettferdighet i et likestillingsperspektiv

Likestilling mellom kvinner og menn i et internasjonalt perspektiv.

Tentamensoppgave i 10. klasse.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
21.11.2006


Når vi tenker på begrepet rettferdighet kan det gi oss mange ulike assosiasjoner, men selv har jeg valgt å se begrepet i lys av temaet likestilling mellom kjønnene. I et globalt perspektiv vil dette bli et veldig omfattende tema, og jeg velger derfor å forholde meg til hvordan problemstillingen kan oppfattes i Norge.

 

Likestilling vil si at man uavhengig av kjønn, rase, religion osv. har de samme rettighetene, pliktene og mulighetene på alle områder i samfunnet. Det innebærer bl.a. lik lønn for likt arbeid, rett til innflytelse, rett til å påvirke og rett til å føle seg trygg i forhold til overgrep, respekt og menneskeverd for både kvinner og menn. Sentralt for likestilling er at alle mennesker skal behandles som selvstendige, tenkende individer.

For dagens generasjon vil dette være noe vi i liten grad er opptatt av, noe som i første rekke skyldes at de fleste store hindringene er et tilbakelagt stadium. Det kommer derfor kanskje som en overraskelse på mange i min generasjon når vi får vite at alminnelig stemmerett for kvinner i Norge først ble innført i 1913.


 

Siden den gang har kvinnene fått flere og flere rettigheter og titler, bl.a.:

- I 1938 ble Ingrid Bjerkaas Norges første kvinnelige prest.

- I 1974 fikk kvinnene odelsrett og Gro Harlem Brundtland ble vår første kvinnelige miljøvernminister.

- I 1978 vedtok Stortinget likestillingsloven, og deretter likestillingsombudet, som passer på at likestillingsloven blir overholdt.

- I 1993 ble Rosemarie Køhn Norges første kvinnelige biskop.

 

Total likestilling mellom kjønnene eksisterer ikke i noen samfunn, heller ikke i Norge. I følge norsk lov har kjønnene akkurat de samme rettighetene, men fullt så greit er det ikke i praksis. Dagbladet ga et godt eksempel på dette da de i fjor hadde en artikkel ved navn ”Ham-Kam gir jenter fotballnekt”. Artikkelen handlet om to jenter som fikk fotballdrømmen knust da linjen de søkte på bare var for gutter. Et annet eksempel er Anette Sagen som tross sine gode resultater i internasjonale konkurranser ikke fikk hoppe skiflyvning i Vikersundsbakken fordi hun var kvinne. Disse to sakene sier noe annet enn at vi har full likestilling her i Norge, og at vi uten tvil har et forbedringspotensiale.

 

Kvinnene har også færre lederstillinger enn mennene, og en god del yrker omtales fremdeles som kvinneyrker. Likevel har Norge kommet langt de siste 30-40 årene og blir fremholdt som et foregangsland når det gjelder utvikling av egen likestillingslovgivning. I 1978 vedtok Stortinget likestillingsloven, som forbyr kjønnsdiskriminering. I 1979 vedtok Generalforsamlingen i FN den såkalte kvinnekonvensjon. Ved å akseptere FNs kvinnekonvensjon forplikter landene seg til å foreta en rekke tiltak for å stoppe diskriminering av kvinner.

 

Selv om mange sikkert vil hevde at vi i Norge på mange måter har oppnådd full likestilling, opplever vi at spørsmålet blir aktualisert på nytt gjennom innvandring fra andre kulturer. Dette gjelder i liten grad innvandring fra andre europeiske land, men er desto tydeligere hva angår de som kommer fra mange asiatiske og afrikanske land.

 

Norge har i de senere år måttet forholde seg til begreper som hijab, burka, tvangsgiftemål og kjønnslemlestelse. På den ene siden er det utstrakt enighet om å respektere andre kulturer, mens det på den andre siden opprører oss å være vitne til kulturer som fortsatt preges av et kvinnesyn som for oss er et for lengst tilbakelagt stadium. Mange av de normer som muslimer praktiserer i dag var mer eller mindre vanlig i store deler av Europa for 150-200 år siden.

 

Mange muslimske kvinner som har bodd i Norge i flere år har verken fått lære norsk eller deltatt i arbeidslivet. Etter min og mange andres mening er dette forkastelig. Vi bør i alle fall sørge for at de som kommer til Norge får tilbud om norskkurs når de kommer hit, og kanskje også pålegge dem å ta det.

 

Som de fleste vet bruker mange muslimske kvinner burka eller hijab. Men hva skal vi gjøre med jenter fra muslimske land som ikke kan delta i felles gym på grunn av religionens hodeplagg? Jeg synes at bruk av burka/hijab bare er en måte å vise at kvinnen er underdannig mannen og ikke har like store rettigheter som ham. Derfor synes jeg at vi kanskje skulle gå så langt som å forby bruk av burka og hijab i den norske skole. Norge har ennå ikke tatt stilling til bruk av hijab og burka, mens andre land som f. eks. Frankrike og England har vedtatt forbud mot bruk av det på skolen, med til dels kraftige reaksjoner fra de muslimske miljøene.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil