Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjemiske bindinger

Kjemiske bindinger

Rapport fra forsøk om kjemiske bindinger i kjemi (2KJ).

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.11.2006


Mål med forsøket:

Hensikten er at vi skal se på forskjellige typer bindinger og hvordan disse blir dannet eller brutt.

 

Utstyrsliste:

- Reagensrør

- Reagensklype

- Parafilm

- Jodkrystaller (I2)

- Svovelpulver (S8)

- Gassbrenner

- Kaliumpermanganat (KMnO4)

- Petriskål

- Glassplate

- Pimpet

- Glasstav

- Ballonger

- Gummistrikk

- Vann

 

Fremgangsmåte:

 

Post 1:

Et jod-krystall (I2) skal legges i et reagensglass, og toppen av reagensglasset skal tildekkes med parafilm. Deretter varmer man opp krystallen over en gassbrenner. Alt dette gjøres i avtrekk. Observer og beskriv hva du ser.

 

Post 2:

Ta litt svovelpulver (S8) i et reagensglass, og hold det over en gassbrenner med en reagensklype. Varm opp svovelpulveret forsiktig. Observer og beskriv.


 

Post 3:

Ta et krystall Kaliumpermanganat (KMnO4), og legg det i en petriskål. Studer krystallet i en lupe. Lag en skisse. Tilsett deretter lunkent vann og forklar hva som skjer.

 

Post 4:

Legg en dråpe vann på en glassplate. Observer størrelsen og utformingen av vanndråpen. Drypp en liten dråpe med såpe opp i vanndråpen. Observer eventuelle forandringer.

 

 

Post 5:

Skru på en vannkran slik at det kommer en tynn vannstråle. Gni deretter en plaststav mot en fille slik at den får ladning. Hold staven så nær vannstrålen som mulig. Observer og beskriv hva som skjer.

 

Post 6:

Blås opp fire ballonger til omtrent den samme størrelsen. Knyt endene på ballongene. Bruk en gummistrikk til å feste ballongene i tetraederform. Forklar så hvilke molekyler ballongene kan være modell(er) av, hvilke bindinger og bindingsvinkler de har, samt om de er dipol eller ikke.

 

<bilde>
Resultat:

 

Post 1:

Jod-molekylene (I2(s)) er satt sammen av upolare kovalente bindinger. Det som holder selve krystallen sammen er bindingene mellom jod-molekylene, mellom molekylene er det nemlig midlertidige dipol-dipol-bindinger. Stoffet forandrer aggregattilstand, til gassform, og de midlertidige dipol-dipol-bindingene brytes. Det oppstår en lilla-lignende gass (I2(g)).

<bilde>

 

Post 2:

Når vi varmet opp svovelpulveret (S8) gikk det over fra pulverform til en gul, svært tynn væske. Deretter ble væska svart og mer og mer viskøs. Etter ytterligere varmepåvirkning gikk væsken over til en svart farge med litt rød-skjær i. Men nå var ikke væsken viskøs lengre, men den var blitt tyntflytende igjen.

 

Tyntflytende --> Viskøst --> Tyntflytende

 

Det var svake bindinger mellom molekylene i svoveletpulveret (S8). Ved starten av oppvarmingen skiftet stoffet aggregattilstand, og gikk over fra pulver, til en gul tyntflytende væske. Fortsatt var da molekyl-formelen S8, men nå var ikke svovelatomene lenger bundet i en åttekant, men i en lang kjede (illustrert i figuren nedenfor) og dette forklarer den tyntflytende væsken. Ytterst på disse S8-kjedene finnes det et fritt elektronpar. Dette gjør det mulig å sette sammen lengre kjeder: S16, S32, S40, osv. det som skjer da er at væsken blir mer og mer viskøs. Det som er grunnen til at væsken igjen blir tyntflytende er at bevegelsen i molekylene blir så kraftige, at de ikke kan holde seg sammen mer. De brytes da opp i mindre fragmenter, og det gjør at svovelet igjen blir flytende.

 

<bilde>
 

 

Post 3:

Kaliumpermanganat består av ionene K+ og MnO4-. Når vi ser på et Kaliumpermanganat-krystall i en lupe ser det omtrent som figuren nedenfor, og det har en grønn metallisk farge.

<bilde>

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil