Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Istidskunsten, hulemalerier

Istidskunsten, hulemalerier

Spennende oppgave om hulemalerier laget under istiden.

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.10.2006
Tema
Kunst


De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemalerier er en utsmykning av hulevegger, det viser for det meste jaktscener.  Hulemaleriene er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som helleristninger. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.

Europeiske hulemalerier er mest kjent fra sør vest-Frankriket og nord vest-Spania. De hulemaleriene er ca. utført 28 000-8500 f.Kr.


 

<bilde>

 

Når man først fant hulemalerier i Sør-Frankrike for ca. 150 år siden, trodde man at det var forfalskninger. Og når folk på den tiden begynte å se nærmere på dette kom de frem til at de tidlige menneskene ikke var i stand til å lage kunst.

 

I senere tid har de fått beviser på at maleriene er laget av mennesker. Maleriene kan gi oss verdifull informasjon om de forhistoriske menneskenes liv og kultur.

 

I Norge er det også hulemalerier, for eksempel ”Solsemhulen” på Leka i Nord-Trøndelag, som fremstiller en rekke dansende mennesker. De fleste norske hulemaleriene tilhører yngre steinalder og slutter seg i motivvalg og idèinnhold til veideristningene.

 

Hulekunstnerne

Hulekunstnerne blir kalt steinaldermennesker, dette fordi de lagde redskapene sine av og med stein. Det har blitt funnet mange funn av våpenspisser, økser og andre gjenstander i stein.

 

Hulemaleriene passet ikke inn i kunsthistorien. Folk mente at de enkle stiliserte figurene og mønstrene på steinaldermenneskenes krukker var den eldste uttrykksformen og ikke den naturalistiske formen man fant i hulemaleriene. Denne naturalistiske stilen var basert på det jegerkunstnerens vaktsomme øye registrerte.

Hulemaleriene var en slags jaktmagi; ved å avbilde dyret trodde man at man fikk makt over det. Jegeren mener at han fanger inn dyrets ”sjel” ved å bruke hulemaleriene av dyret, de avbildet det. Gjennom ritualer knyttet til bildet får han så makt over jaktbyttet. Framstillingen er ikke bare naturtro, men bildene gir ofte inntrykk av både bevegelse og muskelspill. Uten tvil må de kunstnerne som malte dyra ha hatt inngående kjennskap til deres levevis og oppførsel.

 

Malemåte, teknikk og plassering

Det er funnet mange hulemalerier på samme området(rundt Lascauxhulen), ca 100 huler med malerier. I alle disse hulene varierer størrelsene på hulemaleriene veldig. De er plassert hulter til bulter; ofte eldre bilder overmalt med nye, som om bildet mistet sin betydning etter at det var skapt. Det finnes ingen grunnlinje, bakgrunn eller innramming i noen av maleriene, det er ingenting som begrenser billedflaten.

Det var jegerne og fangstfolk som lagde hulemaleriene, ikke bøndene. Hulemalerne var veldig oppfinnsomme, de vant fargene ut av jernholdige jordarter og knuste dem til fint pulver mellom steiner før fargene ble påført den fuktige kalksteinsveggen i hulene. Dyrefett ble brukt som bindemiddel. Konturene trakk de antakelig først opp med fingrene eller med en skinndott. Deretter fylte de flaten inni med farger. Slik skapte de myke overganger fra en farge til en annen.

 

Bildene er ofte plassert på de inneste og mest utilgjengelige stedene i hulen. For å nå opp til de mest egnede flatene høyt oppe og i taket måtte hulemalerne ha brukt enkle stillaser.

 

Motiv

I tillegg til bison og urokser ser man villhester i trav, hjorter, med kjempegevir, steinbukk, villsvin og av og til en rein. Av dyr som for lengst er utdødd, er mammuten og det ullhårede neshornet en ”vanlig” motiv. Rovdyr og mennesket er derimot sjeldne.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil