Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Swerd VS Mokk

Swerd VS Mokk

En historie om spesialagenten Swerd og diktatoren Mokk.

Karakter: 5 (8. klasse)

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.10.2006


”Er du klar?” spurte Jimba. ”Selvfølgelig… Jonas Swerd er alltid klar!” Svarte spesialagentspion Jonas Swerd. Han var 25 år. Han flydde over Atlanterhavet i det nye topphemmelige overlyds stealth Aurora. Målet hans var øyrepublikken Jonatanga. Der diktatoren Baby Mokk hadde gått berserk. Han hadde sperret alle innbyggerne i pallaset sitt å truet med å sulte ut alle 2500 innbyggere hvis han ikke fikk 2 milliarder. De to milliardene var de ikke mange som var villige å dele ut, derfor ble Jonas kontaktet. Han var den beste av de beste. Han fikk MacGyver til å se ut som om han hadde IQ på 35. Han var tøffere en Chuck Norris, sterkere en Arnold Schwarzenegger og kjekkere en Pierce Brosnan. Han kunne hacke seg inn på det mest avanserte supercomputeranlegget på mindre en 5 minutter.

 

Han var alt i alt et geni. Men uansett, la oss gå tilbake til flyet. ”Lykke til Swerd, hvis det er noen her i verden som kan greie dette må det være deg.” Sa Jimba. ”Jo, takk skal du ha.” svarte Jonas. Flyet stanset. De hadde nemlig en avansert teknisk motor som ga det evnen å sveve i luften som et helikopter.


 

”Geronimo!!!!” Skrek Jonas, han hoppet ut av flyet der det svevde i 500 meters høyde.

 

Samtidig på Jonatanga var Baby Mokk opptatt med å lese hate epost og besvare dem, svare i telefoner og mye mer. FN hadde sent et fly men Mokk hadde sprengt det i lufta med luftsvernsrakettene sine. Med engang han så noe på radaren sprengte han det.

 

Han frydet seg over hvor dumme verden var. ”Hohoho” lo han. Max som var Mokks altmuligmann frydet seg over sjefen sin ”Ja, hehe. Snart får vi vel dom 2 milliardana, og da skal vi reisa undar jorda, der jaj har byggi ett pallass.” Kaklet Mokk ”Do ar genial, sjef!” Istemte Max. ”Ja, jaj veit det for svarta!”

 

Jonas var ikke redd for å bli oppdaget på radar, han hadde nemlig på seg en heldekkende stealth drakt som gjorde ham umulig å se på radar. Han falt nå ned på den frodige og tropiske øygruppa Jonatanga.

 

Han falt i en fart på 600km i timen. Han utløste fallskjermen ca 50 meter over pallasset og dalte ned. Da han landet tok han og åpnet sekken med våpen og diverse dingsebomser.

 

Han fant frem glasskutteren og lagde en fin runding i glasset og bandt fast ett sort tau på taket, han firte seg ned i det vakre marmorpallasset og så seg forsiktig om i det mørke rommet. Det var såpass mørkt at han tok på seg nattsynsbriller. Da så han det, det var her alle innbyggerne lå kneblet. De så helt mørbanket ut. Jaja, dem kan jeg redde senere. Han snek seg langs veggene og prøvde å finne en mening i alle de utallige gangene, krikene og krokene. Han hørte noen som snakket og lo bak en stor forgylt dobbeltdør. Det er nok Baby Mokk og hjelperen hans tenkte han. Han hoppet opp i taket og grep tak i ventilasjonsluka. Når den hadde løsnet krabbet han inn i ventilasjonsjakta. Det var mørkt men nattsynsbrillene hjalp.

 

Da han hørtes snakkingen rett under seg, dro han vekk luken og firte seg ned. Han stakk en bedøvelsespil i nakken på de to personene. De besvimte.

 

Hmmm, mystisk. Sjefen har slutta å snakke. Tenkte Bobb Bretma. Vaktsjefen i pallasset til Baby Mokk. Han gikk sendte en melding til de andre vaktene og ba dem og møte ham utenfor hoveddøra til tronsalen. De andre vaktene kom og først banket de på. Ikke noe svar. ”Jeg går inn først, hvis jeg ikke kommer ut innen ett minutt, så stormer dere inn og skyter, greit?” sa Bobb ”Ja, ok” Svarte de andre vaktene. Bobb sparket opp døren. Han så en svartkledd mann bære på sjefen og Max. ”Stopp!!” Skrek Bobb. Mannen bare lo. Så hørte han en pipelyd som ble sterkere. PIPPIPIPIPIPIPIPIPIPIPIPIPIPIP!!! BOOM. BANG. PANG. Han kjente en voldsom hete og de sved i hele kroppen hans. ”Søren klype, å” tenkte han før han døde.

 

Hehe, enkel match for Swerd, 1-0 til meg. Jonas gliste. Det var så enkelt. Men han var ganske sikker på at resten av vaktstyrken ville storme inn nå. Han hadde noen få bomber igjen men han hadde ikke nok tid til å orden med dem. Han hørte mange rop og skrik. Forvirring fra vaktene. De hev inn håndgranater. Men Swerd var allerede kommet seg ut av pallaset. BANG! Lyden av rundt 15 håndgranater var sterk. Nå stormet vaktene inn i tronsalen der det så ett stort hull i veggen. De løp ut det og kom ut i den store hagen til Mokk. De spredde seg i vifteformasjon og gjennomsøkte området. Tilslutt så de den svarte skikkelsen igjen. De så ut som han kjedet seg. Han hadde en Colt M16 i hendene. RATATATATATATA. Han skjøt ned alle 20 vaktene. Han hadde bare brukt ett magasin, det vil si 20 kuler. Og alle hadde gått gjennom skallen til hver og en av vaktene.

 

”Dette må det bli slutt på! Det er jo alt for enkelt, kan ikke verden gi meg litt vanskeligere oppdrag for engangs skyld?” Tenkte Jonas. Jonas ringte til FN og sa at de kunne komme og hente Baby Mokk og hjelperen hans, slik at de kunne bli stilt for retten.

 

Så gikk han inn i palasset og befridde de 2500 innbyggerne. Han hørte helikopter duren nå. Der kom det blå helikopteret med FN’s symbol påmalt på begge sidene.

”Hei, hei Swerd” Sa Koffi Annan da han kom ut av helikopteret. ”Ja, hei Koffi, lenge siden sist.” svarte Jonas. ”Du har gjort en god jobb for verden, nok engang.” ”Jo da, det er ingenting bare hyggelig og hjelpe til vet du.” svarte Jonas, tydelig litt brydd.

Jimba kom og hentet han med Auroraen. Da de flydde over Mexico så de en merkelig pyramide, Jonas spiste nisten sin med geitost. ”Mmm, geitost.” Sa Jonas ”Jeg skjønner ikke hvordan du kan like det der.” Sa Jimba, ”Vel du skjønner Jimba, når man vokser opp i Norge så blir man vant med det.” Svarte Jonas. De de hadde flydd i to timer var de fremme i Oslo. Jonas gikk fornøyd inn på Gardermoen der han ble møtt av ellevill jubel fra fansen, de skrek høyt: ”JONAS, JONAS! DU ER BEST, KJEKK OG PEN OG DEILIG OG SMART!”

 

Åhhh, jentene elsker meg… Da han kom hjem til villaen i Bogstadveien 57 møtte Mona ham og ga ham et lang deilig kyss. ”Helten min. La oss gå i sengen og ha litt intim kos.” Sa hun.

”God ide, min deilige lille engel.” Så levde de videre, Jonas gjorde oppdrag og gjorde verden til ett bedre sted. Og nå er historien vår kommet til slutten.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil