Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Referat av dokumentaren Leve blant løver

Referat av dokumentaren Leve blant løver

Referat av dokumentar om kreftsyke mennesker.

Sjanger
Referat
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.10.2006
Tema
Kreft


Tittel: Leve blant løver

Med: Ingunn, Lars, og kristin (Johan petter og Lars petter)

Sjanger: dokumentar:

Produsert:1998

Utgitt: 2005

Lenge:78 min

 

Dette er en norsk dokumentar produsert i 1998. Dokumentaren forteller oss om tre personer med diagnosen kreft, bløtvevskreft. Ingunn (27 år) Lars (21 år) og Kristin (21 år) Dokumentaren skildrer 18 måneder av de 3 menneskenes skjebnefylte liv. Vi får se oppganger og nedganger. Gleder og sorger.

 

Inspillingen har foregått i Stavanger, Sandnes, Bergen, Oslo og Trondheim. Lars og Ingunn var fra rogaland, kristin var fra trondheim.

 

Leve Blant Løver er en meget problematisk og depressiv film.

Blant sorg og fortvilelse er det allikevel mye varme og humor. De er smiler og viser at de kan være glade til tross for kreften.

 

Vi hopper litt fram og tilbake i tid i filmen, blir kjent med alle de tre.


Dokumentarteamet har fulgt de tre på turer, vi får se opptak fra en tur i Syden,tur til Danmark, samtaler de har om kreften, livet og døden.

 

og de nødvendige og tunge turene til sykehuset og behandling. For et halvt år siden kjente ikke disse tre personene hverandre, nå er de kjempe gode venner og føler de har kjent hverandre mye lenger enn et halvt år. De støtter hverandre i vanskelige perioder og er med på å gi glede i hverdagen. De har alle kreft så de forstår hverandre bedre enn noen annen, de gjennomgår mye av det samme. Kreften tar mye av livet deres, hver gang de har vondt, så tenker de at det sikkert er kreften.

Helt i begynnelsen sitter Ingunn, Johan Petter og Lars Petter og snakker sammen, de snakker om Lars. Lars var den første av de tre hovedpersonene som døde.

 

Han led av bløtvevskreft. Det er vanligst å ha bløtvevskreft i armer og bein. han hadde i armen og skulderen. Før han døde fikk vi se litt om han da han var litt friskere til han ble sykere og til han tilsutt døde. vi fikk se hvordan han hadde det, hva han gjennomgikk, når han lå på operasjonsbordet, og annen behandling og vi var med ham i begravelsen og følte med hans familie og alle hans venner. Cellegift virket ikke på Lars, og han kunne ble lam av strålebehandling. Da Lars ble operert fikk han beholde armen, men det var ennå litt igjen av kreften. Han måtte også trene opp armen. Han fikk vite at det var noen nervetråder som lignet på en telefonledning og inni den ledningen var det en svulst. Andre gang da Lars opererte døde han på operasjonsbordet. Det var en Fredag, klokken halv 1. Pulsåra hans var sprukket. Legen sa at det gikk fort så han trodde ikke Lars la merke til det, men hvis han la merke til det så var det bare noen sekunder. Det er sterkt å se hvordan Lars bare blir dårliger eog dårliger helt til han blir forbredt på at en operasjon kan føre til at han kanskje må amputere armen. Det er også sterkt å se hvordan de får valget om å gjennomgå kompliserte opperasjoner som vil ende opp med at de blir handikappet,eller å leve som de gjør nå men på lånt tid.

 

Ingunn, Kristin, Lars Petter og Johan Petter møtes ofte og snakker om sykdommen de har til felles, hvordan det går med dem og sånt. De snakker selvfølgelig også om andre ting. De har blitt nære venner, det vil de nok være helt til de dør.

 

Ingunn hadde kreft i høyre arm, som hun måtte amputere det skjedde før de begynte å spille inn dokumentaren. Hun var 19 år da hun fikk vite at hun hadde fått kreft. En ondarta svulst. Hun forsto ikke helt hva det innbar, men det fant hun fort ut av. Hun fikk svulst 2 ganger til. 3. gangen var nedtur sa hun. Hun var sikker på at hun ikke ville komme til å dø av kreft, men 3. gangen hun fikk svulst var hun ikke lenger like sikker. Ingunn har jo amputert den høyre armen, så hun klarer ikke å knytte og skifte sengtøy, men hun klarer å kjøre derimot. Etter en stund hadde hun ganske vondt i ryggen, hun reiste til haukeland universitetsykehus i Bergen for å ta en undersøkelse/prøve om hun hadde fått en ny kreftsvulst. Det hadde hun..Legen sa at han ikke trodde det gikk an å operere og at framtidsutviklingen ikke var av de beste. Ingunn så svulsten på bilder, da begynte hun å gråte. Hun visste hva hun skulle gjennom, men hun visste ikke hva utfallet kom til å bli.Svulsten var fra og med den fjerde nakkevirvel og strakk seg ned til den tredje brystmuskel. Hun begynner på cellegift, mister håret, men ellers så fikk hun ikke så mye bivirkninger. hun og ei venninne/søster går å kjøper parykker og synes det er spennende å velge parykk. Legens anbefaling til henne var å ikke gjøre noen ting. Gi opp rett og slett. Sannsynligheten for at hun skulle bli frisk var lav. Hun vil ikke gi opp, hun føler hun må kjempe videre, hun er ikke klar for å gi opp ennå. Svulsten stoppte en stund å vokse, men tar veldig på. Hun skal operere når den vokser. Hun begynte på kur, etter kurene var hun langt nede i ubalanse. Hun søkte trygghet i venner og familie. Ingunn opererte, etter en stund etter operasjonen begynnte det å trykke på en måte, hun opererte en gang til. Hun prøvde strålebehandling. Men det gikk ikke så mye bedre med Ingunn enn Lars, Ingunn døde også.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil