Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ting vil aldri bli som før igjen...

Ting vil aldri bli som før igjen...

Mona avtaler å møte Lena senere på kvelden.

Karakter: 5+

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.10.2006
Tema
Grøssere


Rrring! Telefonen ringe hjemme hos Mona og hun slapp fjernkontrollen og løp bort og tok den.

”Hallo?” Sa hun inn i røret. ”Hei, det er Lena” kom det fra den andre enden.

”Å, hei Lena” Mona ble nervøs, bare ikke Lena ringte for og si hun ikke kunne overnatte i helgen. Monas foreldre skulle reise bort, og Mona ville helst ikke være helt hjemme alene hele helgen. Særlig ikke etter alle disse dumme historiene om at folk hadde sett en UFO fly over himmelen på kveldstid for noen dager siden. Og på skolen hadde de tullet med at det kom romvesner for og invadere jorda. I avisen hadde det stått: ”Var det en UFO?” Mona trodde ikke på UFO’er og romvesen men hadde blitt litt redd likevel. ”Jeg ville bare si at jeg blir litt forsinket på fredag.” fortsatte Lena. Mona pustet lettet ut, det hadde ikke noe og si om Lena ble litt forsinket, bare hun kom!

 

De avtalte at Lena skulle komme bort i nitiden og avsluttet samtalen.


 

Det var fredag kveld, Mona stod i døren og så etter bilen til foreldrene som kjørte nedover veien. Hun smilte, endelig alene. Mona gikk inn i huset og lukket og låste døren etter seg. Den gamle ”bestefar klokken” i stuen slo ni slag. Nå burde vell Lena komme snart tenkte Mona, hun sa jo i nitiden. Hun gikk inn på kjøkkenet, skrudde på ovnen og tok opp en grandiosa fra fryseren. Hun og faren hadde vært på butikken og handlet inn til helgen tidligere på dagen. De hadde kjøpt masse godterier og potetgull. Moren hadde smilt og ristet på hodet, skulle de spise alt dette måte de i alle fall huske og pusse tennene! Ovnen ga fra seg et ”Pling!” Mona skvatt opp, åpnet ovnsdøren og kjente en varm vind slå imot henne mens hun satte inn pizzaen.

 

Ute i hagen stod en skikkelse halvveis skjult bak et epletre med tunge greiner fulle av overmodne epler. Hver gang skikkelsen beveget på seg raslet det i epletreets greiner og noen av epler falt ned på bakken. Fra der skikkelsen stod hadde man godt innsyn til både stuen og kjøkkenet og man kunne godt se jenta som holdt på der inne. Plutselig kom et vindkast farende og skikkelsen krympet seg, skulle det være så kaldt på denne tiden av året?

 

Mona kikket på armbåndsuret sitt, klokken var ti over ni. Nå burde virkelig Lena komme snart! Hun trakk på skuldrene og kastet et raskt blikk ut kjøkkenvinduet som vendte mot hagen før hun fant fram tallerkener og glass og begynte og dekke på bordet, mens hun tenkte på hvor mørkt det begynte og bli på kveldene. Hun kunne så vidt skimte konturene av epletreet. Plutselig fikk Mona en ekkel følelse av at noen stirret på henne fra ute i hagen, men ristet det av seg og konsentrerte seg om og dekke på bordet igjen.

 

Skikkelsen ute i hagen bøyde seg raskt ned bak epletreet da den merket at jenta inne i huset stirret på den. Ante hun noe? Det kunne hun ikke gjøre. Ingen andre visste om planen, eller gjorde de? Den mørke skikkelsen snek seg sakte nærmere huset, krøket seg ned og ålte seg forsiktig bortover gresset slik at ingen skulle legge merke til den. Det eneste som kunne høres var raslingen fra skikkelsen i gresset og en lett knirking fra vinden som lekte med grenene i epletreet. Skikkelsen i gresset begynte og undre på hvordan den skulle komme seg inn i huset. Men fant løsningen fort når den så et mørklagt vindu som stod litt på gløtt noen meter bortenfor.

 

Plutselig hørtes et nytt ”Pling!” Mona skvatt rundt. Det kom fra ovnen, pizzaen var ferdig. Hun tok den ut av ovnen og klarte selvfølgelig og brenne seg på hånden. Mona slapp pizzaen ned på kjøkkenbenken, skrudde på kaldt vann i springen og holdt hånden under.

 

Utenfor reiste noen seg forsiktig opp fra gresset og stakk noe langt litt krokete inn vinduet som stod på gløtt og lirket det forsiktig opp. Skikkelsen tok tak i vinduskarmen og prøvde og heiste seg opp men klarte det ikke. Hvorfor måtte det være så forferdelig høyt oppe? Hjemme hos den var det ingen vinduer som satt så høyt oppe på veggen. Den prøvde igjen og klarte det med nød denne gangen. Skikkelsen var fornøyd, den hadde klart og kommet seg inn i huset til jenta. I ekstase glemte den at den måtte være forsiktig og hoppet med litt for stor kraft ned på gulvet i rommet.

 

Mona så på klokken, halv ti. Mona var ferdig og dekke på bordet og pizzaen var klar. Hvor ble det av Lena? Mona stusset på om hun skulle ringe henne, men ombestemte seg raskt. Hva om det var den søte storebroren hennes som tok telefonen? Hva skulle hun si da? Mona skulle akkurat til å skru på TV’n, da hun hørte et ”Dunk” i foreldrenes soverom. Hun reiste seg raskt opp. Hadde moren husket og lukke soveroms vinduet før de dro? Mona hadde bedt henne gjøre det men hun husket ikke om moren hadde gjort det eller ikke. Mona ble redd. Hva om det var noen i huset? Skulle hun gå og se på soveværelset? Nei, det torde hun ikke. Hun stod helt stille og lyttet, hun hørte ikke en lyd. Men plutselig…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil