Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Mrs. Dalloway" av Virginia Woolf

"Mrs. Dalloway" av Virginia Woolf

Bokanmeldelse av boken "Mrs. Dalloway" av Virginia Woolf.

Karakter: 5+ (9. klasse)

Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.09.2006


Jeg har valg å lese ”Mrs. Dalloway” av Virginia Woolf. Jeg valgte å lese denne boka etter å ha sett filmen ”The Hours” som er basert på boka.

 

Først kan jeg fortelle litt om handlingen:

Den handler om en eneste junidag i London. Selv om mrs. Dalloway har tittelen på boka, strekker handlingen seg utenfor kun hennes liv. Boka skildrer følelser og tanker om liv og død. Boka har ingen spennende handling, men er i stedet det jeg ville kalle ”vakker”. Med det mener jeg at boka gir deg en god og merkelig følelse. Boka tar i hovedsak for seg tre hovedpersoner. I tillegg har boka flere tilfeldige personer som kommer og går. Den ene er Clarissa Dalloway. Hun er gift med en parlamentsmedlem, og symboliserer den typiske sosietetsfrue fra en svunnet tid. Den perfekte vertinne som nesten alle liker. På tross av et liv fylt av selskaper og lunsjbesøk, har hun et dypere vesen bak overflaten. Den andre er krigsveteran fra 1. verdenskrig, Septimus Warren Smith. Han er både deprimert og suicidal. Tross en vakker kone og strålende karriere, ser vi hvordan krigsminnene til slutt knekker han. Den siste er mrs. Dalloways ungdomsforelskelse, Peter Walsh, som har mislykkes på grunn av sin forkjærlighet for vakre kvinner. Han er nå kommet tilbake fra India for å få skilsmisse.


 

Selve boka:

Boka ble gitt ut av ”The Estate of Virginia Woolf” i 1925. Den starter i ”in medias rees”. Den har ikke noen spennende innledning, og er ikke spesielt motiverende. Slik fortsetter det de første 50 sidene, uten at man helt klarer å følge med. Det er derfor viktig å være bestemt på å lese hele boka. For det blir bedre. Etter hvert som du setter deg inn i boka får du utrolig mye ut av den. Som sagt er det ikke spenning, men en god følelse du får. Boka myldrer av skildring. Vanligvis ville jeg sagt det var for mye skildring, men i denne boka får det frem poenget, og passer flott inn. Boka er også proppfull av andre språklige virkemidler, med fine formuleringer og metaforer (Eks. ”Ettersom vi er en dødsdømt art, lenket til et synkende skip, ettersom det hele er en dårlig spøk, så la oss i det minste gjøre vårt; døyve våre medfangers lidelser; smykke fangehullet med blomster og luftputer; være så snille som det får an”) Språket er greit, men veldig poetisk, og til tider litt vanskelig. Setningene er ofte veldig lange og inneholder mange bi setninger og parenteser, som kan gjøre det vanskelig å følge med. Gjennom hele boka er det også et historisk bakteppe. Den er både skrevet, og utspilles like etter første verdenskrig. Den viser til deprimerte krigsveteraner, den voksende kløften mellom den viktorianske foreldregenerasjonen og de unge, kvinnefrigjøring og det britiske imperiets vei mot oppløsning. Boka har ingen kapitler, men små avsnitt. Den er filmatisert to ganger. Den første gangen var i 1997. I 2002 kom filmen ”The Hours” ,som også var bokas tiltenkte tittel, ut. Denne er ikke er direkte filmatisering, men en film basert på boka og forfatteren.

 

Litt om forfatteren:

Virginia Woolf var født i 1882. Hun var datter av Sir Leslie Stephen, og vokste opp i overklassen. Hun ble sener gift med forfatteren Leonard Woolf, og sammen var de viktige medlemmer av den da moderne ”Bloomsbury Group”, som var en samling av forfattere. Virginia Woolf ble først virkelig kjent med ”mrs. Dalloway” der hun skapte seg sin egen skrivestil. Andre kjente bøker er ”To the Lighthouse” og ”A Room of One’s Own”. Virginia Woolf led etter hvert av sterk depresjon, og i 1941 tok hun sitt eget liv.

 

Min anbefaling:

Jeg vil ikke anbefale denne for alle. Den krever både tålmodighet og en ganske god leser, i tillegg til en spesiell boksmak. Personlig syns jeg boka var veldig fin, og den ga meg noe mer enn en vanlig bok. Så hvis du ønsker å lese en bok for mer enn bare spenningens skyld, og du er en god leser vil jeg på det varmeste anbefale den. Om man skal lese boka ville jeg foreslå at du leser en ny versjon med etterord, noe som er veldig forklarende. I tillegg burde du ha et London-kart lett tilgjengelig for ikke å rote deg bort. Når det gjelder karakter, vil jeg gi boka 5. Det er en god bok. Minus blir at den til tider har for vanskeige setninger.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil