Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Måling av tyngdeakselerasjonen

Måling av tyngdeakselerasjonen

To metoder for å måle tyngdeakselerasjonen.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
22.09.2006


Hensikt:

Hensikten med forsøket var å vise med to ulike metoder at tyngdeakselerasjonen er konstant 9,81 m/s².

 

Utstyrsliste:

Metode 1

  • målebånd
  • stoppeklokke
  • lett kule
  • tung kule

Metode 2

  • tempograf med spenningskilde
  • linjal

Tegning:

<bilde>

 

<bilde>

 

Beskrivelse og observasjoner:

 

Metode 1:

Vi testet først ut metode en ved å stille oss i trappeoppgangen i korridoren. En person stod i trappa og slapp en gjenstand fra taket, mens en person nede på gulvet tok falltiden til gjenstanden. En tredje person noterte resultatene. Vi målte høyden h tre ganger og fikk det samme resultatet hver gang, h= 2,675. Dermed var usikkerheten ∆h=0. Vi målte falltiden i denne høyden ti ganger, fem ganger for hver gjenstand. Vi målte falltiden til to kuler av samme volum, men av forskjellig masse. Resultatet av målingene satte vi i en tabell. Deretter regnet vi ut akselerasjonen kulen hadde i fallet med formelen


<bilde>

 

lett kule

tung kule

tid

akselerasjon

tid

akselerasjon

0,8 s

8,4 m/s²

0,8 s

8,4 m/s²

0,6 s

14,9 m/s²

0,6 s

14,9 m/s²

0,6 s

14,9 m/s²

0,7 s

10,9 m/s²

0,7 s

10,9 m/s²

0,6 s

14,9 m/s²

0,7 s

10,9 m/s²

0,7 s

10,9 m/s²

 

Man kan se at tiden varierte relativt mye, og derfor er der ikke noe vits i å ta med mer enn ett gjeldende siffer. Siden vi regner med kvadratet av tiden blir forskjellene i akselerasjonen svært store. Akselerasjonen varierer fra 8,4 m/s² til 14,9 m/s², som vil bety en variasjon på 6,5 m/s². Over det hele ser man at når vi målte en falltid på 0,7 s, var akselerasjonen mest lik tyngdeakselerasjonen på 9,81 m/s², som var konstanten vi skulle fått på alle utregningene våre dersom måleresultatene våre hadde vært riktige. Vi kan også se at massen til gjenstanden ikke har noe å si for akselerasjonen. Derfor kan vi regne ut gjennomsnittet for alle ti akselerasjonsverdiene våre i samme utregning.

 

Gjennomsnittet av akselerasjonsverdiene vi fikk ble

<bilde>

Absolutt usikkerhet ble

<bilde>

Dermed ble svaret vårt med metode 1

<bilde>

Metode 2

Den andre metoden gikk ut på å bruke en tempograf for å måle tyngdeakselerasjonen. Det som varierte med denne metoden fra den første, var at det er var fallhøyden som varierte og ikke tiden, som det var i metode 1. Vi satte opp tempografen som på figuren og tredde et papirbånd igjennom et spor på tempografen. I papirbåndet hang det et lodd, og siden vi fant ut i metode 1 at masse ikke har noe å si for akselerasjonen, kjørte vi bare papirbåndet igjennom tempografen med ett lodd, ikke to. Tempografen satte et merke hvert hundredels sekund. Der tempografen begynte å sette merker, merket vi av et punkt som vi kalte 0. Deretter merket vi av hvert femte punkt oppover båndet og kalte punktene A, B, C, D og E. Etterpå målte vi fallhøydene 0A, 0B, 0C, 0D og 0E. Resultatene satte vi inn i en tabell og regnet ut akselerasjonen med den samme formelen som i metode 1.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil