Utstyr:
- Kokt eggehvite
- Pepsin i pulverform
- 1 M HCl
- 0,01 M HCl
- Målesylinder (10 mL)
- 6 reagensrør og stativ
- Skalpell
- Dråpeteller
- Merkelapper
- Varmeskap
- Kjøleskap
- Plastfolie
Vi gjorde:
1) Vi tok seks reagensrør og merket rørene med A, B, C, D, E og F. Vi hadde så en vannløsning som inneholdt pepsin i hvert av rørene. Vi tilsatte omtrent 10 mL pepsinløsning til hvert av reagensrørene.
2) Vi hadde ulike konsentrasjoner av saltsyre i alle rørene utenom ett. Vi hadde følgende konsentrasjon og stoffmengde av HCl i rørene:
|
Rør |
Tilsatt HCl |
pH |
|
A |
1 mL 1M HCl |
1 |
|
B |
5 dråper 1M HCl |
2 |
|
C |
5 dråper 0,01 M HCl |
4 |
|
D |
0(ingen tilsetning) |
6/7 |
|
E |
5 dråper 1M HCl |
2 |
|
F |
5 dråper 1M HCl |
2 |
3) Vi tok en del av eggehviten og skar ut 12 små terninger med sidekanter på omtrent 3-4mm hver. Etter å ha gjort dette, tok vi to terninger i hvert av rørene. Etter å ha hatt plastfolie over toppen på reagensrørene, ristet vi på dem. Vi kunne da etter hvert observere et lag av hvitt skum øverst i løsningene.
4) Vi satte så rør A,B,C og D i varmeskap ved 37 grader C. Rør E satte vi i et kjøleskap ved 4 grader C mens vi satte rør F i romtemperatur på bakrommet. Omtrent to dager etterpå tok vi dem ut og observerte resultatene.
Tillegg: Klassen hadde også i fellesskap to rør til, rør G og H. Rør G ble fylt med 10 mL vann og tilsatt 1 mL 1 M HCl. Rør H ble fylt med 10 mL vann og tilsatt 5 dråper 1 M HCl. Det var altså ikke noe enzym i disse to rørene.
Resultat
|
Rør |
Resultat |
|
A |
Helt oppløst |
|
B |
Delvis oppløst |
|
C |
Lite oppløst |
|
D |
Lite oppløst |
|
E |
Ikke oppløst |
|
F |
Lite oppløst |
|
G |
Ikke oppløst |
|
H |
Ikke oppløst |
Av disse resultatene ser vi at høy temperatur og lav pH gir de beste forholdene for nedbryting av kokt eggehvite med pepsin.
Kommentarer
Rør A
I rør A var temperaturen like høy som hos de andre rørene som ble satt i varmeskap(37 grader C), men pH-verdien var lavere pga. større konsentrasjon av HCl.
Rør B
I rør B var det samme forhold som i A, bortsett fra at pH-verdien var noe høyere. Her var det en del eggehvite som var oppløst, men betraktelig mindre enn i A. pH-verdien er altså minst like viktig som temperaturen.
Rør C
Forholdene i C var de samme som i A og B, men pH-verdien var enda høyere. Her var det noe oppløst eggehvite, men enda mindre enn i B. Dette støtter konklusjonen om at pH-verdien var avgjørende i nedbrytingen.
Rør D
Også i D var det en liten mengde eggehvite som var blitt oppløst, men noe mindre enn i C. Her var pH-verdien like under nøytral og løsningen hadde stått i varmeskap. Enzymet pepsin er altså aktivt selv om pH-verdien er tilnærmet nøytral, men det er tydelig at det fungerer best ved sur pH.
Rør E
I rør E var pH-verdien den samme som i rør B, men røret var satt i et kjøleskap. Ikke noe eggehvite var oppløst i dette røret. Vi ser altså at pepsin overhodet ikke fungerer(iallfall ikke over to dagers tid) ved lav temperatur, på tross av en lav pH.
Rør F
I rør F var også pH-verdien den samme som i rør B, men temperaturen var noe lavere, da dette røret kun stod i romtemperatur. Her var eggehviten noe oppløst, men betraktelig mindre enn i rør B.
Rør G og H
I disse rørene var pH-verdien 1 og 2, men det var ikke tilsatt noe pepsin. Rørene var satt i varmeskap. Likevel skjedde ingen nedbryting av eggehviten. Den eneste mulige årsaken til dette, er fraværet av enzym. Et enzym må altså være til stede for å skape nedbryting.
Konklusjon
For at nedbryting skal kunne foregå, må et enzym være til stede. Desto høyere temperaturen er(innen visse grenser) og desto surere pH-verdien er, desto raskere og mer fullstendig skjer nedbrytingen. Lav pH i en pepsinløsning skaper ingen nedbryting dersom temperaturen er for lav.
Det er verdt å merke seg at forholdene i rør A likner mest av alle på de forholdene vi faktisk har i magesekken, der vi har både høy temperatur, lav pH(høy konsentrasjon av HCl) og pepsin. Det foregår altså en effektiv nedbryting i magesekken.
Pepsinmolekyl under nedbryting av organisk materiale.