1. Den norske krones verdi ble svekket under første verdenskrig fordi regjeringen måtte trykke opp flere pengesedler enn de hadde dekning i gull, og dermed steg prisene (inflasjon).
2. Det går dårligere med norsk og internasjonal industri fra 1920-tallet etter en kort høykonjunktur like etter krigen. Prisene falt, og det ble vanskelig å få avsetning for varene. Fabrikker måtte stenge, arbeiderne mistet jobben, og også bøndene ble rammet av prisfallet. Industrieiere og bønder som hadde tatt opp lån under de gode tidene, greide ikke å betale renter og avdrag. Bankene meldte seg konkurs og ble satt under administrasjon av staten. Halvparten av forretningsbankene måtte stenge. Sparerne mistet innskuddene sine, for det fantes ingen garantiordninger.
3. Norsk økonomi kom seg på beina igjen etter at USA ga lån til Tyskland og tysk økonomi kom på fote. Prisene steg, industriproduksjonen økte, og arbeidsledigheten gikk ned.
4. Pari kurs vil si at kronekursen skulle ha en fast verdi i forhold til gull. I Norge fører dette til at kronekursen gikk opp ved at seddelmengden som var i omløp gikk ned. Bankene ble tvunget til å stramme inn på utlånene og å heve rentene. Seddelmengden ble også mindre ved at spekulanter kjøpte opp kroner i håp om at verdien skulle stige, noe den gjorde. I 1928 var den i god pari kurs, dvs festet til gullet og med samme verdi som i 1914. Industriproduksjonen økte, og inntektene steg. Overproduksjon og omsetningskrise fulgte for bønder og fiskere. Mange kommuner var i ferd med å gå konkurs.