Kap 2: Indre prosesser og de store landformene på jorda
Jordas oppbygning
- Jordskorpa
Platedrift:En teori om dannelsen av de store landformene
- Platedriftteorien
Teorien om kontinentaldrift
Teorien om havbunnsspredning
Teorien om platedrift
- Litosfæren
- Astenosfæren
Hva er årsaken til platebevedelsene?
- Konveksjonsstrømmer
Der platene glir fra hverandre
- Midthavsryggene
- Rift Valley
Der havbunnsplate kolliderer
- Dyphavsgrop
- Vulkansk øybue
Der havbunnsplate møter kontinentplate
Der kontinentplate møter kontinentplate
- Kalledonske fjellkjeden
Der plater forskyves parallelt med hverandre
- Forkastninger
Hvordan vet vi at plater beveger seg?
- Laserlys fra satellitter
Hot spots-Island og Hawaii
- Søylestrøm
Jordskjelv
- Vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres
- Forkastning
- Hyposentrum/episentrum
- Tsunami
Jordskjelv i Norge
Vulkaner
- Magma
- Lava
- Skjoldvulkan
- Kjeglevulkan
- Blandingsvulkan
Berggrunnen – det faste fjell
Berggrunnen som ressurs
Bergartenes oppbygning og typeinndeling
- Mineraler
- Kvarts
- Granitt
Størkningsbergarter
- Dypbergart
- Gangbergart
- Dagbergart
Avsetningsbergarter
- Leirskifer
- Kalkstein
Omdannede bergarter
- Marmor
- Gneis
- Kvartsitt
Kap 3: Ytre prosesser og landformer
Forvitring og erosjon
- Mekanisk forvitring
- Kjemisk forvitring
- Transport
Mekanisk forvitring
Frostforvitring
Solsprenging
- Avskalling
Rotsprenging
Trykkavlastning
Kjemisk forvitring
- Svak syre
- Kalksteinhuler
Erosjon:berggrunnen tæres ned
- Avgnagning
Gamle og unge landformer
- Før tertiær
- Under tertiær og etter istidene i kvartær
- Paleiske landformer
Noen paleiske landformtyper
Viddelandskapet
- Skogvidder og fjellvidder
Sørlandsheiene og skjærgården
- Heilandskap
- Skjærgården
Strandflata-møtet mellom landet og storhavet i vest
Unge landformer
Landformer dannet av elver
Elvenes arbeid
Elveerosjon
Elvenes transportmåter
- Slamtransport
- Bunntransport
Elveavsetninger
Erosjonsformer: V-dal og canyon
· V-formet tverrprofil
· Elvegjel / canyon
· Jettegryter
Mindre avsetningsformer:elvevifte, meander og elveslette
- Elvevifte
- Meanderløp
- Elveslynge
- Elveslette
- Kroksjø
Store avsetningsformer:delta
Landformer dannet av isbreer
- Erosjonsformer i fast fjell
- Løsmasseformer
Istider
- Flyttblokker
Hvordan breer blir til
- Massebalanse
- Næringsområde
- Tæringsområde
- Likevektslinje
- Breport
Noen viktige bretyper
- Botnbre
- Platåbre
- dalbre
- innlandsis
Erosjon:breen skurer,polerer og plukker
- rundsva
Alpine landformer
- botn
- egg
- tind
Udaler, fjorder og fjordsjøer
- hengende daler
Vestlandet og Nord-Norge – lange fjorder og korte daler
- hengende fjorder
- breelvdelta
- fjordsjø
- dalende
Østlandet-fjordsjøer og lange daler
- dalklyper
Løsmasseformer fra isavsmeltningen
- Morenejord-den mest utbredte jordarten i Norge
- Bunnmorene
- Isransavsetninger
- Endemorene
- Hovedtrinnet
- Leirsletteområder
- Marin leire og ravineterreng
- Strandlinjer
- Marin grense
- Marin leire
- ravine
- leirskred
- kvikkleire
De yngste landformene i Norge
Kap 4: Vær og klima
Betydningen av vær og klima
Forskjellen mellom vær og klima
Atmosfæren
- troposfæren
Oppvarming av atmosfæren
- drivhusgasser
Vind
- Den globale sirkulasjonen
- Bevegelse fra H til L
Pålandsvind og fralandsvind
- Coraliseffekten
Monsun
Passatene
Vestavinder
Polare vinder
Jetstrømmen
Grunnprinsipper i meteorologi
- Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs
- I en stigende luftmasse vil fordampning avta og kondensasjon øke. Dette gir synlige dråper i form av skyer og nedbør
- Varm luft som stiger, danner lavtrykk
- Luft som synker, danner høytrykk
- Det blåser fra H til L, men jordrotasjonen bøyer retingen på vinden
Skyer og nedbør
- Fordampning
- Kondensasjon
Nedbørdannelse
Konvektiv nedbør
- Konveksjon
Frontnedbør
- Front
- Varmfront
- Kaldfront
- Polarfronten
- Bølger
- Okkulasjon
Orografisk nedbør
- Fønvind
Vær og klima i Norge
Viktige faktorer for vær og klima i Norge er:
- Vestavindsbeltet
- Beliggenheten i polarfronten
- Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen)
- Kystlinjen mot Atlanterhavet
- Langfjellene(fjellene fra Setersdalsheiene til Dovrefjell)
- Regnskyggen øst for fjellene
Temperatur
- Maritimt klima
- Kontinentalt klima
Vind
Skyer og nedbør
- Adveksjonståke
- Strålingståke
Lokalklima
- Midtlibebyggelse
Værvarsling
Variasjoner i vær og klima
- Den lille istiden
- Golfstrømmen
Kap 5: Ressurser, næringsliv og bosetning
Ressursbegrepet
- Naturressurser
- Materialressurser
- Energiressurser
- Kulturressurser
Ressurser og teknologi
- Teknologier
Naturressurser
- Aktuelle ressurser
- Kretsløpsressurser
- Betinget fornybare ressurser
- Potensielle ressurser
- Gjenvinnbare ressurser
- Ikke gjenvinnbare ressurser
Fornybare ressurser
· Innstrømningsressurser
· Kretsløpsressurser
· Betinget fornybare ressurser:grønne ressurser
Lagerressurser
- Gjenvinnbare
- Ikke gjenvinnbare (og alternativ energi)
- Alternative energikilder
- Hydrogen og bioenergi
Forvaltning av naturressurser-internasjonalt samarbeid
- Bare en jord
- Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
- Vår felles framtid
Bærekraftig utvikling
Agenda 21
· LA21; tenke globalt og handle lokalt
Ressurser og næringsstruktur
· Naturhusholdning
· Pengehusholdning
· Spesialisering og arbeidsdeling
· Primærnæringene
· Råstoffer
· Sekundærnæringer
· Bearbeider råstoffer
· Tertiærnæringer
Endringer i ressursbruk og næringsstruktur
· Den industrielle revolusjonen
Norge-fra bondesamfunn til industrisamfunn
· Endring i sysselsettingen
På vei mot det postindustrielle samfunnet
· Kvartærnæringer
· Internasjonal arbeidesdeling
· Multinasjonale selskaper
· Nyindustrialiserte land
Ressursbruk gir grunnlag for bosetning
· Landbruk
· Bygdenæringer
· Bynæringer
Naturen gir rammer
Primærnæringene:Grunnlaget for spredt bosetning
De gamle gårdene
- Ødegårdene
Plassene
- Heigårder
- Hellegårder
Jordbrukspolitikken har betydning for bosetningen
- Bureisningsbruk
Fiskeriene gir grunnlag for både spredt og tett bosetning
- Fiskeværene
Sekundærningene gir grunnlag for tett bosetning
Vannkraft og ensidige industristeder
- Kraftkrevende industrien
- Ensidige industristeder
- Hjørnesteinsbedrift
Tertiærnæringene:tjenester i sentrum
Sentralstedshierarkiet
- Sentrale funksjoner
- Sentralitet
Urbaniseringsprosessen
- Regional konsentrasjon
- Lokal konsentrasjon
Samferdselen er viktig for bosetningen både i byer og bygder
- Pendle
- Distriktspolitikk
Reiseliv
- Yrkesbetinget
- Fritidsbetinget
Reiselivet skaper arbeidsplasser og gir ringvirninger
- Reiselivsnæringen
Reiseliv før og nå
Velstandsvekst og masseturisme
Hva kan tilby på reiselivsmarkedet?
Kap 6: Grønne ressurser:utnyttelse av jord,skog og fisk
Jordbruket i Norge
- Selvforsyningsgraden
Viktige målsettinger for norsk jordbrukspolitikk
Naturgrunnlaget for jordbruket
- Vekstsesongen
Jordbruksregioner i Norge
- Jæren
- Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
- Kambrosilurbygder
- Leirjordsbygdene
- Regional spesialisering
- Dal-,fjell- og fjordbygder
- Midtlibebyggelsen
Mekanisering og spesialisering i jordbruket
- Nisjeprodukter
Næringsvirksomhet knyttet til landbruket
- Ringvirkninger
Økt konkurranse i matvarehandelen
- Q-meieriene
Jordbruk og miljøproblemer
Hvilke løsninger finnes?
Trenger vi jordbruk i Norge i vår tid?
- Importvern
- Grensehandelen
Skogbruket i Norge
Skogen i eldre tider
Skog i Norge
- 60% produktiv skog
- Gårdskog
Bonitet,skogbalanse og avvirknin
- Tilvekst
- Avvirkning
Utnyttelse av skogressursene
- Plukkhogst
- Flatehogst
- Trevareindustri
- Trefordelingsindustri
Skogbruk og miljø
Miljøvennlig skogbruk, og bruk av skogen for alle
· Skogloven
· Flerbruk
· ”levende skog”
Skogvern sikrer det biologiske mangfoldet
- Urskog
Fiskenæringen i Norge
Norge-en stor fiskerinasjon
- Hvbruksnæringen
Grunnlaget for fiskeriene
- Kontinentalsokkelen
- Oppvelling
Viktige ressurser i havet
- Rekefiske
- Makrell
- Sild
- Lodde
Utnyttelse av ressursene i havet
- Allmenning
- Havfiskeflåten
- Kystflåten
Fiskeripolitikk og sysselsetting
Fiskeripolitikk og bærekraftig utvikling
- Konsesjoner
Kongekrabben-en ressurs eller en miljøbombe?
- Konvensjonen om biologisk mangfold
Introduserte arter fra ballastvann
Fiskeoppdrett-grunnlaget for havbruksnæringen
- Merdene
Kap 7:Energiressurser:Utnyttelse av vannkraft og petroleum
Vannkraft og kraftkrevende industri
Fra vannstrøm til elektrisk strøm
- Vannkraftverk
Samkjøringen og et fritt energimarked
- Samkjøringen
- Statnett
Kraftkrevende industri
Kjennetegn og produkter
- Kraftkrevende industri
- Metallurgisk og elektronisk energi
- Aluminium
- Bauxitt
Bearbeiding og salg av metallprodukter
- Mellomprodukter
Vannkraft og miljø
- Samla plan for vassdrag
Olje- og gassvirksomheten
Olje og gass er laget solenergi
- Fossile brennstoffer
På leting etter olje og gass
- Midtlinjeprinsippet
- Seismiske undersøkelser
- Prøveboring
- Kildebergart
- Takbergart
Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen
- Blokker
Nordsjøen
Norskehavet
Barentshavet
- Bunninstallasjon
Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring?
- Petrokjemiske industrien
- Oljeraffinerier
Troll-avtalen-verdens mest omfattende handelskontrakt
Arbeidsplasser og ringvirkninger
- Leverandørindustrien
Petroleumsvirksomheten og miljøet
- Forurensing av havet
- Skadevirkninger
- Fredede områder
- Konsekvensutredninger
Klimagasser
Økonomi og framtidsutsikter
Er det snart tomt?
Skattekisten på havbunnen
- Statens petroleumsfond
Kap 8: Befolkning og befolkningsutvikling
Befolkning og bosetning
Langsom vekst i tusener av år
Rask vekst i nyere tid
Teori om befolkningsvekst
- Thomas Robert Malthus
- Naturlige hindringer
- Forebyggende hindringer
- Nymalthusianere
Begreper i befolkningslære
Demografi: befolkningslære
Fødselsrate
Dødsrate
Naturlig tilvekst
Befolkningsvekst
Fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall
Reproduksjonsnivået
Spedbarnsdødlighet
Kjønnsproporsjonen
Forventet levealder
Reproduktiv helse
Den demografiske overgangen
- Faseteorier og faser
Fasene i den demografiske overgangen
- Fase 1: Det førindustrielle samfunnet
- Fase 2: Dødligheten avtar
- Fase 3: Fruktbarheten avtar
- Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer
Kritikk av modellen
Befolkningspolitikk
- Antinatalistisk politikk
- Pronatalistisk politikk
Grenser for vekst?
Begrensende faktorer
- Irrigasjon
Befolkningsvekst og miljø
Befolkningsveksten truer matproduksjonen, artsmangfoldet og livskvaliteten
Befolkningsstruktur
- Eldrebølger
Befolkningsstruktur og planlegging
- Uttynningssamfunn
Flytting og flyktninger
Skyvefaktoren
Drafaktoren
Flyttemotiver
Urbanisering i den tredje verden
Bombay
Internasjonal migrasjon
- Migrasjon
- Arbeidsmigrasjon
- Fremmedarbeidere (gjestearbeidere)
Ulovlig migrasjon
Flyktninger og internt fordrevne
- Internt fordrevet
Miljøflyktninger
Wetbacks i Rio Grande
Kap 9: Kulturlandskapet
- Kultur
- Jordbrukslandskapet
Menneskene setter spor i landskapet
- Industrilandskaper
- Fritidslandskaper
- Kystens kulturlandskap
Ulike grader av menneskers påvirkning av landskapet
- Natulandskap
- Kulturlandskap
- Naturnære landskaper
- Kulturbetingete naturtyper
- Ruralt landskap
- Urbant landskap
- Konurbasjoner
Kultur- og samfunnsprosesser omformer landskapet
To viktige kulturrevolusjoner
- Jordbruksrevolusjonen
- Industrielle revolusjonen
Jordbrukets kulturlandskap – det rurale kulturlandskapet
Jordbruksrevolusjonen-fra veidekultur til jordbrukssamfunn
- Kulturmarkstyper
Den historiske gården
Tunformer
- Langhuset
- Rekketun
- Firkanttun
Det tradisjonelle jordbruket-et høstingsbruk
- Styving
Mangfold i det tradisjonelle jordbrukslandskapet
Jordskiftereformer endrer kulturlandskapet
- Klyngetun
- Teigblanding
- Jordskriftereformene på 1800-tallet
Det gamle skogbrukslandskapet
Fra høstingsbruk til dyrkingsbruk
- Dyrkingsbruk
- Jordbruksbefolkningen og jordbruksbebyggelsen
Mindre mangfold i det moderne jord- og skogbrukslandskapet
- Bestandsskogbruket
Byenes og tettstedenes kulturlandskaper
De første bysamfunn i Norge
Middelalderbyen-handelsby og maktsentrum
Middelalderbyene Trondheim, Oslo og Bergen
Nye byplanidealer
Renessansebyer i Norge
- Kvadratur
Barokkbyen
Den industrielle revolusjonen og urbaniseringsprosessen
Oslo-fra småby til storbylandskap
Byvekst og ny bystruktur
Byfornyelse og gamle bymiljøer
Bilen og landskapet
- Byregion
- Bygdebyer
- Pendling
- Byspredning
Noen kulturlandskaper fra fjell til fjord
Høyfjellet-naturlandskap med spor etter mennesker
Skog- og fjellvidder-naturnære kulturlandskaper
Reindriftssamenes kulturlandskap
Seterlandskapet i forandring
Kulturlandskapet på kysten
Et rikt hav, men knappe ressurser på land
- Lyngheiene
Rorbuer og fiskevær-gamle miljøer og nye funksjoner
Nye elementer i kystens kulturlandskap