I dagens samfunn er eit av dei mest voksane problema innan helsesystema psykiske plagar. Særleg kopla til rus. Denne problematikken vart starta på 1800-talet da folk begynte å tenke meir på det ubevisste sjeleliv. Dessverre peiker statistikken heit i feil retning. Fleire folk brukar rusmiddelar og slit seg gjennom kvardagen. Eg trur at vi er for bortskjemte, og at folk har ein lei tendens til å velje dei enkle veiene til ein pause frå dagliglivets mas.
Samfunnet som vi kjennar det i dag er blitt eit samfunn der det einaste man jobbar mot er ferie. Når ordninga er slik at man ikkje får noko igjen for ein ekstra innsats for å skape noe slår mange som kanskje kunne utretta mykje smart seg til ro med den jobben de har utan å gjære noko ekstra skapande. Vi er heller ikkje avhengige av å skape noe. Fallgruva er ikkje så djup som hu var før i tida. Viss du var for lat til å arbeide for hundre år sidan kunne du i same slengen glømme nokon anna mat enn den du kunne få utdelt på fattighuset.