Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den spesielle båtturen

Den spesielle båtturen

Om en spesiell båttur. Matrix-inspirert fantasihistorie.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Tema
Grøssere


Klokka var blitt halv to. Min familie og jeg sto og ventet ved båthavna. Det var kun kort tid igjen før vi kunne gå om bord i det digre luksusskipet som lå stille på vannet foran oss. Vi skulle nemlig til de Karibiske øyer. Været var herlig denne sensommerdagen. Det var varmt og sola stekte. Det eneste jeg hadde lyst til nå var å hoppe i et badebasseng. "Dette blir sikkert en fin uke. Gleder du deg, Tobias?" sa mamma og smilte til meg. "Ja, jeg gleder meg skikkelig mye. Håper det er badebasseng der, og masse spilleautomater!" Sekundene tikket langsomt. "Hvor lenge er det igjen før vi kan gå ombord, mamma??" "Ikke mas sånn, Tobias, det er ikke lenge igjen." Hun hadde rett. Fem minutter senere fikk vi lov til å gå om bord i båten. Det var en hel masse mennesker der som bare ventet på å få komme inn, akkurat som oss. Jeg spurtet i forkant og kom først inn i båten.

 

Jeg ble stående litt ved inngangen. Jeg hørte et "kloink" bak meg, akkurat som når en metalldør blir lukket. Men jeg tenkte ikke mer over det, for det jeg så foran meg var mye mer interessant: Det var som en by, med høye skyskrapere, gatekryss, biler og butikker. Men det var noe som ikke stemte helt her. Med det blotte øye så jeg ingen mennesker, ingenting levende. Alt var bare helt stille der nede. Jeg skalv. "Men dette kan jo ikke være sant, man får jo ikke plass til en by oppi en båt, sa jeg til meg selv idet jeg snudde meg rundt. "Mamma, mamma, kom å se!!" Men jeg så ingen mamma, jeg så ingen i det hele tatt. Jeg sto og stirret rett på en tykk metalldør som skilte meg fra omverdenen. Jeg banket på den, men jeg hørte ingen. Jeg banket en gang til, uten svar. "Hva er dette for noe?" spurte jeg en vakt som sto ved siden av meg. "Kan du åpne opp døra igjen?" Jeg så på han. Han bare sto der, helt livløs. "Hallo!!! Hørte du hva jeg sa til deg??" Jeg tok på han, og da forsto jeg hva han var. En voksfigur! Jeg begynte å le litt, men jeg ble fort alvorlig igjen da jeg kjente noen, eller noe, som tok meg i armen. Jeg snudde meg rundt, og så rett på en jente. Jeg ble helt blendet av hennes skjønnhet, hun var så vakker. Jeg fikk fram et nervøst "hei!" og smilte vagt. "Hei, hvem er du?" "Tobias" sa jeg med lav, nervøs stemme. "Ok, jeg heter Zarixa. Hvor gammel er du da?" "12", svarte jeg. "Det er jeg også!! Skal du være med på cruiset til Karibien, eller?" "Ja", svarte jeg. Jeg sto med bøyd hode og stirret ned på gulvet. "Jeg og", sa hun. "Er du alene her, eller??" "Nei…mamma og pappa er også med, men de står utenfor". Jeg snudde meg og pekte på metalldøra. "Hvorfor står de der da?" "Jeg vet ikke jeg, men døra der borte er låst, så jeg skjønner ingenting. Og denne byen, hva er det, det må jo være noe tull". Jeg så på Zarixa, og hun så på meg. Hun var utrolig pen, med de vakre asurblå øynene og det blonde håret. Vi ble stående slik en stund, før hun plutselig førte munnen sin mot min og kysset meg.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil