Er det virkelig slik som noen påstår, at "lille Norge" prøver å kopiere "storebror USA" i væremåte, klesstiler, språk og teknologi? Finnes det sterke nok indisier for å komme med slike påstander?
Norge blir av norske tabloidaviser ofte kalt for "annerledeslandet". Vi er blant fåtallet av europeiske land som ikke er medlem av EU. Vi har monarki og blir styrt av en sentrumsregjering uten flertall. Til tross for dette blir likevel ungdom påvirket i stor grad av andre lands moter og trender, hvilke ofte viser seg å være amerikanske. Hvis man tar seg en spasertur på gaten, vil man skue en klesstil sterkt preget av amerikansk arbeiderklasse. I Norge velger mange unge klær som på folkemunne ofte blir kalt getto- eller sæggeklær. Disse klærne, som i opprinnelsens form signaliserte fattigdom og gjengmentalitet, utstråler visstnok i dag en tilsynelatende høy status i vårt pengesterke forbrukersamfunn. Dagens unge har råd til å "snobbe ned", bruke arbeiderklassens sjuskete, dog behagelige klær. Paradoksalt nok er ikke disse klærne særlig rimelig lenger, men produseres i stor stil til ufattelige priser. Det er som om overklassen i et siste desperate forsøk på en integrering med samfunnets svakeste, holder dem i hånden og engasjerer seg. En snodig form for samhørighet, man prøver å oppnå forståelse og medfølelse ovenfor et folkegruppe som ønsker verken det eller noe annet fra den øvre klassen. Hvorfor har mange slik en trang til å sammenligne eller likestille seg med andre kulturer? En ting er sikkert, tilfeldig er det ikke.