”Media er ikke bare et viktig redskap, men også en deltakende aktør og en arena der interessekampen utspilles”.
Bjørn Vik-Mo.
Vi lever i 2005 og media er en viktig del av vår hverdag og samfunn. Media er overalt, og hver dag får vi informasjon gjennom TV, radio, aviser eller internett. Dette er til stor glede for noen, mens andre ikke er så fult begeistret for denne såkalte media. Det finnes mennesker som stiller seg kritiske ovenfor media, på grunn av dens store påvirkningskraft. For det har seg dessverre slik at media har en voldsom påvirknings kraft i dagens samfunn. Og da snakker vi om både positiv og negativ påvirkning.
Vi gjør oss opp meninger om en sak ut fra hvordan den fremstilles i media. Under tsunamikatastrofen var det veldig fokus på de rammede etter katastrofen. Alle nyhets sendingene handlet om denne saken, på en seriøs og ordentlig måte. Dette skapte mye giver glede hos oss nordmenn og vi følte medlidenhet med ofrene. Men hva med alt det andre som skjer, hver uke smeller det bomber og mange hundre blir drept. Dette blir framstilt på en annen måte, her har vi ikke store utvidede nyhetssendinger og avisoppslag. Det er tydelig at det må en stor katastrofe til for at vi skal bry oss. Eller er vi bare likegyldige? Er media med på å skape likegyldighet? Mange mener det, andre ikke.
Media kan også påvirke hva som kommer på den politiske dagsordenen, og hvilke beslutninger politikerne fatter. Eldreomsorgen er et eksempel på hva media er i stand til. Media presset fram et politisk vedtak som regjeringen ikke turte å avslå. Og nå som det blir stilt spørsmålstegn til vedtaket står regjerningen i en vanskelig situasjon. Media blir da også med på å stille den nye regjeringen i et dårlig lys.
At media driver propaganda hersker det heller ingen tvil om. Vår alles kjære USA er vel et godt eksempel på dette, de amerikanske mediene fortalte at USA hadde full kontroll på Irak-krigen. De trengte bare litt mer penger og litt mer militærstyrker. Så skulle det gå bra. Dette viste seg i senere tid å være feil.(et av flere eksempler)
Nå som fugleviruset er over oss og media har mer enn nok å fortelle, er media kanskje ikke så verst likevel. De gir oss viktig informasjon om medisinene, årsakene, spredningen og alt vi trenger å vite. Det er nå media viser seg fra sin beste side og vi kan være glad at vi har dem. Når det er sykdommer og farlige terror trusler som er ute og går, skaffer media en ekspert på området. Slik at han kan fortelle at alt kommer til å gå bra og at vi har ingenting å frykte. Dette gir oss alle en indre trygghet, uansett om det er sant eller ikke. Dette viser jo at media kan ha positive påvirkninger.
Vi liker å tro at vi har full kontroll og at vi får vite alt som skjer. Men får vi egentlig det? Får vi vite alt som skjer nede i Irak? Sier talsmennene til landene hele sannheten? Eller er det bare noe vi liker å tro? Medias vurdering på hva som er viktig her i verden har forandret seg veldig mye de siste 100 årene. Før i tiden hadde de et helt annet syn på hva som var viktig å ha med seg. Hvordan går det med fisket i år? Hvor befinner reinen seg ut på vidda? Blir det en god høst for dyrking? Nå til dags er det mye fokus på kjendisene. Vi får vite mer om Beckham sin nye frisyre og blomster Finns nye blomsterdekorasjon enn sulten og nøden i Kairo. Det er helt tydelig at oppfatningen av viktig og uviktig har forandret seg, og er fortsatt i forandring.
For at media skal være en nyttig ting for oss er det viktig at vi forstår den riktig. Språket må være tidsriktig og levende. I 2005 ble det dannet et Moderniseringsdepartement, fornyingsministeren heter Heidi Grande Røys. Og i statsbudsjettet for 2005 ble det varslet om høyt trykk på forenkling, effektivisering og bedre service. Og i 2006 skal det jobbes med blant annet: enklere språk i kommunikasjon mellom sender(media) og mottaker(vi mennesker). Politikerne kommuniserer med oss gjennom media, og språket er politikernes redskap til å definere verden og endre den.
Den tyske filosofen Martin Heidegger har sagt at: - Språket er værens hus. Samfunnet vårt er stadig i forandring og derfor må språket også fornyes. En stor del av dette er medias ansvar. Blir språket mer forståelig er det mindre sjanse for at vi blir likegyldige, da ville vi kunne lettere forstå alvoret av det som skjer rundt oss.
Foreldregenerasjonen til dagens barn og ungdom er bekymret for den store påvirkningen barna får fra TV, dataspill og film, når det gjelder vold og sex. Vi har alle hørt historier om barn som har drept folk, fordi de har blitt påvirket av det de har sett på film, spilt på GTA eller sett med en kompis. En professor i psykologi skrev noen år siden, at barn som vokser opp under normale og gode forhold neppe tar skade om det har sett vold på film, TV eller dataspill. Men hvis et barn er blitt forsømt og/eller vokst opp under dårlige forhold, så er det betydelig større risiko for at det barnet tar skade. Er det noe i det han sier? Har foreldrene et lite ansvar selv? Dette er alvorlig å burde helt klart gjøres noe med! Og noe som ikke burde vær likegyldig for oss, uansett om at det ikke er våres barn.