Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > How to be ungdom

How to be ungdom

Et essay om å være ungdom i våre dager. Temaet for oppgaven var "oppvekst".

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.04.2006
Tema
Alder


Fra å være et frø i mammas mage, til å bli det skjønneste og vakreste nurket på denne jord, hvor realiteten blir fjernet fra alt som heter virkelighet, er ikke veien lengre enn 9 mnd. 9 mnd på å utvikle et liv, et liv som skal bety noe for deg selv, og de rundt deg.

 

At du kommer med storken kan man jo også si, det kommer an på hva du har blitt lurt til å tro. Du ligger i et stort nebb og flyr over alle Norges byer, vel uvitende om at du kanskje burde følge litt ekstra godt med, for å få med deg hva som ligger lengst vest av Bergen og Trondheim, noe du vil få bruk for når skolen trer i gang. Nei da, der ligger du, uten bekymringer og plikter. Det du ikke vet, er at nå, i nebbet på denne storken, er du fri. Frihetsfølelse er ikke et mye brukt substantiv blant mennesker nå til dags, så du burde nyte den følelsen mens du enda kan. Storken passer på deg, tar valgene og utfordringene, og du vokser opp likeglad og fornøyd, som en liten, impulsiv krabat. Fortsatt fri, men med noen flere fordommer og tanker enn da du så dagens lys for første gang…


 

Du blir eldre, litt mer rampete og du utvikler deg ofte til å bli nok et av jordas stabeister. ”Du vil klare selv”, og det vil du egentlig fremover også. Det er rart det der; Når du er ung, vil du være eldre og uavhengig, men når du først blir eldre, ønsker du deg tilbake til ungdomtiden igjen. Da var jo alt så vakkert og enkelt, men denne generasjonens drømmer utelukker den tanken om at tidene har forandret seg. Krabaten er derimot ikke klar over livets vanskeligheter, og anser barnehagen 5 minutter unna som den største trusselen. Den gule barnehagen med de snille tantene som tar deg på fanget, og tørker bort tårene når Teddybjørnen din har mistet knappeøynene sine. Der finnes det nemlig et hav av andre barn, som kan ta tantenes sine fang fra deg, og det vil du ikke ha noe av, for de er ”dine”, og oppmerksomheten deres skal vies til deg og ingen andre. Sånn er det å være barn, kanskje typisk for enebarn.

 

Årene går, og du blir skolebarn. Du står der første skoledag med rutete ransel, og sommerfugler i magen når du skal bort og hilse på rektoren, som gjerne er en gammel mann med stor bart og grov røst. Egentlig syns du han er nokså skummel, men det lar du ingen få vite. Skolen går bra, og du klarer deg godt. Du gjør regnestykkene i matteboka, og lærer alfabetet, samt noen engelske gloser og leiker Stiv Heks i gymtimen. Nok en gang, ingen bekymringer og ingen forpliktelser. Etter skolen kan du leke med barna i gata, og spille fotball med guttene du faktisk syns begynner å bli litt søte. Det er da du vet det; At du er i ferd med å bli eldre. Riktignok gikk dette fort, men det er faktisk sånn det er. Barndomsårene er en årrekke med gode minner og opplevelser som raser forbi, og tantes velbrukte kommentar om at du snart ”vokser henne over hodet”, blir realiteten. Du skal begynne på ungdomsskolen nå.

 

Det du ikke vet, er at det er der alt skjer. Bak de store høye murene, blant skrikende elever og durende skoleklokker, setter du et billettmerke på hvem du er, og hva du vil.

”Du må sørge for å ta det store ansvaret, ta de rette valgene, rett og slett sørge for å bli voksen.” Det viktigste å huske på er at vi verken er barn, eller voksne, bare en forvirra gruppe ungdommer som er i ferd med å ”finne oss sjæl.”

 

”Tenke sjæl, og mene, måtte stå for det du sa, ikke vri deg unna, du må tenke sjæl”, sier Trond Viggo Torgersen strålende blidt når han igjen og igjen appellerer til oss ungdom om å finne oss sjæl, sammen med den slitte, velbrukte Flode, med store tenner og slitne knær som også skal minne oss ungdom på at vi ikke må glemme barnet i oss. Ikke rart vi er forvirret, spør du meg.

 

Dessuten finnes det så mange typer ungdom. Vi har ikke en klasse vi kan samle sammen og gå ut ifra, det må tas stilling til hvilken type du er. Er du en liten godklump med stort smil og skeive tenner, er du en ”svartere” type av det slaget som kjøper seg Converse-sko på tilbud, uten å ta hensyn til den flate sålen, og tynne stoffet som gir deg lungebetennelse før du har rukket å bruke de i en uke? Er du sportsidioten med alle fotballspill fra 90-tallet og dommerfløyta i baklomma, eller er du den rolige, skoleflinke eleven som pugger gloser og gjengir lærdom fra de ellers så slitte lærebøkene? Slike avgjørelser må vi gjøre i løpet av ungdomstiden. Det handler nettopp om det Trond Viggo sier i sangen sin. Man tenke sjæl.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil