Fjellet er glatt og vått mens helleristningene er ru og tørre. Solen er på vei oppover åsen. Far og jeg skal ut på fisketur. Vi risser inn noen helleristninger i fjellet for det sier far vil gi fiskelykke. Selv skjønner jeg ikke helt hvorfor vi skal gjøre det, men gjør det allikevel. Vi risser inn flere fisker, en båt med far og meg i og mange andre ristninger som har med sjølivet å gjøre. Da vi har gjort oss ferdig med det skal vi ut og fiske. Far går først opp i båten og hjelper meg ned rett etter seg. Da vi seiler ut på fjorden begynner jeg å fryse litt, men da henter far et saueskinn som jeg kan ha over meg. Og like etterpå er jeg god og varm. Far styrer båten langt, langt utover. Da vi er kommet langt nok stopper far båten og sier at nå skal vi fiske. Jeg går bak i båten og finner snøret som vi har byttet med en gammel fisker. Jeg gir det til far og spør om jeg kan hugge av hodet til fiskene hvis vi får fisk, men da sier far at jeg er for liten til det og at det er det han som skal gjøre, men om ett par år kan jeg få lov. Så da får jeg vel heller se på, tenker jeg litt lei meg, men blir straks glad igjen da far sier at han har en stor torsk på kroken. Jeg får hjelpe til å dra og nesten med en gang har vi en 12 kilos tung torsk om bord i båten. Far og jeg jubler og jeg tenker at det ikke var så dumt med helleristningene allikevel for hvis vi ikke hadde risset de inn hadde vi vel ikke fått en så stor torsk? Etterpå da vi seiler hjem har vi fått en stor torsk, tre makrell og en fisk jeg ikke kan navnet på. Til middag sier far at vi skal ha den store torsken, men den får mor tilbrede sier han lurt og blunker til meg…