Plutselig ensomhet
Endelig betenksomhet
Det tomme fyller min sjel
Likevel føler jeg meg hel
Kontraster i følelser
Glemt er hverdagens prøvelser
Tårer renner
Men det er ei sorg jeg kjenner
Denne ubeskrivelige tanke
Flott som løvens manke
Varm som solens stråler
Kaldt, kaldere enn hva jeg tåler
Evig som sjelens skjønnhet
Sort som min egen tomhet
Men likevel uten ord,
For det er i sjelen den bor.
Kan kun tenkes, føles og elskes
I det ene minutt
Før følelsen tar slutt